Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

(adv.)
Grammar
má, <b>, ;</b> adv.

Moreratherfurther

Entry preview:

Gelpan ne þorfte Costontinus ne Anláf ðý má no need had Constantine to boast, no more had Anlaf, Chr. 937; Erl. 114, 12; Æðelst. 46.

hefe-líc

(adj.)
Grammar
hefe-líc, adj.

Weightyheavygrievousseriousgravetediouswearisome

Entry preview:

bidde ic ða ðe hit cunnon and ðis rǽdon ðæt hit him hefelíc ne beó now I beg that my explanation may not be tedious to those who know the subject and read this, Lchdm. iii. 280, l0

be-warenian

(v.)
Grammar
be-warenian, -warnian.

avoidto watchguard

Entry preview:

D. 321, 7. to guard against :-- Sý bewarnod, þæt hit ne gesǽle caveatur ne proveniat, R. Ben. 36, 5. to watch, guard þú bewarnast observaberis, Ps. Spl. 129, 3

Linked entry: be-warian

DERIAN

(v.)
Grammar
DERIAN, derigan; part.deriende, derigende ic derige, ðú derast, detest, he deraþ, dereþ, pl.deriaþ, deregaþ ; p. ode, ede ; pp. od, ed; v. trans. dat.

To injure, hurt, harm, damage nocēre, lædĕre, obesse

Entry preview:

Him ówiht ne derede naught harmed them, Cd. 188; Th. 233, 11; Dan. 274: 23; Th. 30, 24; Gen. 471. Ðæt ðú me ne derige ne nŏceas mihi, Gen. 21, 23.

weorold-frætwung

(n.)
Grammar
weorold-frætwung, weorold-frætewung, e; f.
Entry preview:

Worldly ornament, earthly decoration Ne mid golde, ne mid seolfre, ne mid nǽnigre worldfrætwunga, Blickl. Homl. 125, 36

un-hirwan

(v.)

to speak very ill ofcalumniate

Entry preview:

.), Ne ǽnig man óþerne bæftan ne tǽle ne hyrwe (unhyrwe, Wulfst. 70, 15

Linked entry: hirwan

eallunga

Entry preview:

Add: entirely, altogether, completely Ne fulgá hé eallunga ðæs líchoman wilnunga, ðý lǽs hé eallunga áfealle nec totum se ad hoc, quod agit, conferat, ne funditus cadat, Past. 395, 10.

þurh-wunung

Grammar
þurh-wunung, <b>. II.</b> add.
Entry preview:

Ne bið þám crístenan menn sceáwod se fruma þæs gódan weorcts, ac se ende; for þon þe ǽlcum men bið demed be his þám endenýstan weorcum, Archiv cxxii. 260, l

on-gifan

(v.)

to give backto forgive, pardon

Entry preview:

to give back Nime man ðínne assan and hine ne ongife asinus tuus rapiatur, et non reddatur tibi, Deut. 28, 31. to forgive, pardon Ðú ðe ongæfest qui ignoscis, Rtl. 40, 33

resten-geár

(n.)
Grammar
resten-geár, es; ;n.;

A year in which work is not done

Entry preview:

; A year in which work is not done; Ne sáw ðú ðonne ne ríp ne ðínne wíneard ne wirce, forðam ðe hit biþ restengér, ;in the seventh year; Lev. 25, 4-5

þríst-lǽcan

(v.)
Grammar
þríst-lǽcan, p. -lǽhte; pp. -lǽht

To become boldto darepresume

Entry preview:

Hié sint tó manianne ðæt hié ðý swíður wið hié ne ðrístlǽcen (ðrisð-, Hatt. MS.) admonendi sunt, ne contra eos audaciores fiant, Past. 28; Swt. 196, 5.

under-licgan

(v.)

to be subjectsubmityield

Entry preview:

to be subject, submit, yield Ne mæg se preóst mannum ðingian, gif hé synnum underlíð, Homl. Th. ii. 320, 21: Homl. Skt. i. 1, 155. Ne underlicga wé synnum nec succumbamus vitiis, Rtl. 82, 25. Underlicgge hé þreále discipline subjaceat, R.

óm

Entry preview:

Ꝥ hé tó swíðe ne gewilnige up áwyrtlin rust oððe óm sí tóbrocen fæt ne dum nimis cupit eradere eruginem frangatur vas, R. Ben. I. 108, 7. Hóm rubiginem, Kent. Gl. 954. Hé sealde ómum (erugini) wæstmas heora, Ps.

godweb-girela

(n.)
Grammar
godweb-girela, an; m.
Entry preview:

A costly robe Þá þe hé ne mæg tó him gebígean mid golde ne mid seolfre ne mid godwebgyrlum, Wlfst. 197, 1

scír-biscop

Entry preview:

Add: [Ic beode æc ꝥ se scyrbiscop ne seo swa dyrstlece ꝥ he ne hading ne haleging ne do on þis abbotrice buton seo abbot hit him bidde, Chr. 675; P. 36, 12.]

hrínan

Entry preview:

Ne wæs ǽnig þára þæt mé þus þríste swá þú þá mid hondum hrínan dorste, Jul. 512. the agent non-personal Hé on þá tíd ðe hé inne bið ne bið hrinen (hríned, v. l.) mid þí storme ðæs wintres (hiemis tempestate non tangitur ), Bd. 2, 13; Sch. 165, 25.

rǽde-mann

(n.)
Grammar
rǽde-mann, es; m.
Entry preview:

A horseman Náwðer ne ðam horse ne ðæm rǽdemen ne wyrð geborgen of his ágnum cræfte, Ps. Th. 32, 15

æt-beran

Entry preview:

To carry off :-- Swerie hé ꝥ hé ǽfre ne stele ne feoh ne ætbere, Ll. Th. i. 332, 21. Add

hlem

(n.)
Grammar
hlem, mes; m.

A sound, noise, crash

Entry preview:

A sound, noise, crash Nán monn ne gehiérde ne æxe hlem ne biétles suég absque mallei sonitu, Past. 36, 5; Swt. 253, 17

un-weder

(n.)
Grammar
un-weder, es; n.

Bad weathertempest

Entry preview:

Bad weather, tempest cweðaþ sume men ðæt se móna hine wende be ðan ðe hit wuderian sceal on ðam mónðe; ac hine ne went nǽfre náðor ne weder ne unweder of ðam ðe him gecynde is, Lchdm. iii. 268, 4.

Linked entries: un-geweder un-widere