wala
A root (?)
Entry preview:
Similar entries v. weall-, wyrt-wala
cænnan
Entry preview:
To bring forth, produce; parere Ðeós wyrt biþ cænned abúton dícum this herb is produced about ditches, Herb. 13, l; Lchdm. i. 104, 18, MSS. H. B
hús-stede
Entry preview:
The site of a building Ðeós wyrt byþ cenned on ealdum hússtedum, Herb. 52, 1; Lchdm. i. 154, 25; 85, i; Lchdm. i. 188, 12
sandig
Sandy
Entry preview:
Ðeós wyrt wihst on sandigum landum, Lchdm. i. 94, 7: 100, 16
þyrniht
Thorny ⬩ prickly
Entry preview:
Thorny, prickly Ðeós wyrt hafaþ leáf ... þyrnyhte, and heó hafaþ sumne sinewealtne crop and þyrnyhtne, Lchdm. i. 282, 14-17. Þynne leáf and ða hwónlíce þyrnihte, 288, 17
mortere
Entry preview:
Murra hátte wyrt, gegníd on mortere. Lch. ii. 18, 3. Genim ealdne rysle, getrifula on treówenum mortere, 180, 4. Cnuca on ánum trýwenum mortere, i. 220, 11. Add
and-weard
Entry preview:
Add: -wurd, -wyrd. local Hé is ǽghwǽr andweard . . . hé is on ǽlcere stówe, Hml. Th. i. 158, 4. Ic wæs and*-*weard sumum bréðer, Gr. D. 267, 24. Him biþ beforan andweard engla cynn, Bl. H. 83, 11.
seofon-leáfe
Entry preview:
Ðeós wyrt ðe man eplafilon and óðrum naman septifolium nemneþ and eác sume men seofenleáfe. Lchdm. i. 232, 1-3
Franc-land
Entry preview:
Ðeós wyrt byþ cenned in Gallia, ꝥ is on Franclande, Lch. i. 238, 13: Hml. Th. i. 560, 7: Hml. S. 28, 2: 26, 240. Add
folcú
A cow of the herd
Entry preview:
Folcúm, for folc-cúm, from folcú, like wildeór, wyrtruma, for wild-deór, wyrt-truma, etc
greátnes
Entry preview:
Ben. 89, 15. bigness, thickness Ðeós wyrt hafað elne lange stelan on fingres greátnesse, Lch. i. 270, 20: 278, 17. <b>II a.
ge-smyltan
Entry preview:
Add: to calm Þeós wyrt áwendeþ hagoles hreóhnysse, and gyf þú hý on scyp áhéhst, tó þám wundorlic heó is, ꝥ heó ǽlce hreóhnysse gesmylteþ, Lch. i. 308, 17
stíþe
Entry preview:
A name given to lamb's cress, or to nettle (cf. the lists of plants given in sections 45, 46, Lchdm. iii. pp. 30-36) Stíðe ðeós wyrt hátte, Lchdm. iii. 32, 23
nyt-weorð
Useful ⬩ advantageous ⬩ profitable
Entry preview:
Ic gehýrde fela nytwurðe (wyrðe, -werðe, -wyrða) þing ( multa utilia ), Ælfc. Gr. 15; Zup. 95, 18. Seó wiðerwearde wyrd byþ ǽlcum men nytwyrðre ðonne seó orsorge plus hominibus reor adversam, quam prosperam prodesse fortunam, Bt. 20; Fox 70, 29.
á-glídan
Entry preview:
Wíte georne ꝥ sió wyrt áweg ne áglíde, Lch. ii. 356, 24
wudu-þistel
Wood-thistle
Entry preview:
Ðeós wyrt ðe man carduum sylvaticum, and óðrum naman wuduðistel nemneþ, Lchdm. i. 224, II: iii. 28, 21. Wuduþistles ðone grénan mearh ðe biþ on ðam heáfde, ii. 358, I
dust
Entry preview:
Genim þás wyrte and cnuca tó swíþe smalan dúste, Lch. i. 240, 4. Genim of ðysse wyrte swýþe smæl dúst, 11. applied to the mortal frame of man Þú eart dúst and tó dúste wyrst, Gen. 3, 19. Ic eom dúst and axe, 18, 27.
smeáh
creeping in, penetrating ⬩ subtle, crafty ⬩ insinuating
Entry preview:
creeping in, penetrating Wið smeógan wyrme Lchdm. iii. 10, 17. Similar entries v. smea-wyrm subtle, crafty [Ðe man is ʒiep toʒenes him seluen; þat is smegh oðer man to bicharren and to biswiken E. Homl. ii. 195, 5. Cf.
Linked entries: smeálíce smeá-wrenc smeá-wyrm smeóh
eá-lifer
Liverwort? ⬩ eupătŏrium cannăbĭnum
Entry preview:
eupătŏrium cannăbĭnum Lin Eálifer hátte wyrt gníd on ealaþ rub in ale the herb called liverwort, L. M. 1, 22; Lchdm. ii. 64, 21: 2, b24; Lchdm. ii. 216, 14
Linked entry: lifer
boðen
Rosemary, darnel ⬩ rosmarinus, rosmarinus officinalis ⬩ lolium
Entry preview:
Ðeós wyrt ys boðene gelíc this herb is like rosemary, Herb. 149, 1; Lchdm. i. 274, 6. Boðen lolium, Ælfc. Gl. 101; Som, 77, 30; Wrt. Voc. 55, 35