ful-lǽstan
Entry preview:
R. 10, 40. Add
full-dón
Entry preview:
Hí þæt fuldón hoc perficiant, R. Ben. 70, 21. Praeteritum imperfectum, þæt is unful*-*fremed forðgewiten, swilce þæt ðing beó ongunnen and ne beó fuldón, Ælfc. Gr. Z. 124, 5. [O. H. Ger. fol-tuon perficere. ]
Linked entry: dón
full-fremednes
Entry preview:
Add: completeness Sé þe fulfremednesse háligre drohtnunge habban wile, þæt þá synd gesette tó lífes bysene hálegra fædera lára, þára gémen gelǽt mannan tó fulþungenre fulfremednesse, R. Ben. 132, 18-133, 1.
fúl-líce
Entry preview:
Add: in a physical sense Gif heora hwylc fúllíce oðþe gýmeleáslíce mynstres þing behwyrfe si quis sordide aut negligenter res monasterii tractaverit, R. Ben. 56, 11. Etan fúlíce on gangsetlum, E.
furþor
Entry preview:
Ánra gehwylc hæfð syndrige gyfe fram Gode, sume furðor þonne sume, R.
gearwian
Entry preview:
</b> to make ready to do something :-- Huér wiltu ꝥ wé gearuiga (iarwan, R.) ðé til eottanne eástro?, Mt. L. 26, 17.
gearwung-dæg
Entry preview:
R. 19, 31, 42. Fore gearuungdæg (on ðǽm dæge gearuadon heora mett tó eástro symble, note in margin ), Jn. L. 19, 42. Cf. gearcung-dæg
ge-ásyndrod
Entry preview:
For R. Ben. interl. 43 substitute Hé geásindrod fram geférrǽdene [ealra] reordige ána sequestratus a consortio omnium reficiat solus, R. Ben. I. 77, 13
geat
Entry preview:
R.), Lk. 13, 24. Helle gatu (geatt, L.), Mt. 16, 18. Gættana portarum Rtl. 59, 21. Neirxna wonges gætto paradisi portas, 124, 7. the gate, doorway of a building Geat janua, Wrt. Voc. i. 81, 13.
geat-weard
Entry preview:
Se geatweard (porterius ) sceal cýtan habban wið þæt geat, R. Ben. 126, 14-19. Heó becóm tó þám mynstre . . . þá eóde se geatweard tó þám abbode, and cwæð him tó : ' Fæder, hér is cumen . . . ' Hml. S. 33, 136.
ge-bærnan
Entry preview:
R. 3, 17. ꝥte úsig ne giberne (exurat) lég synna, Rtl. 100, 22. ꝥ sié gebernedo ut incendantur, 145, 14
gebed-hús
Entry preview:
Gebedhús sý tó þan ánum þe hit gecweden is, þæt is þæt þǽr nán þincg elles geworht ne sý bútan þám ánum weorce . . . þæt is gebedrǽden, R. Ben. 81, 2-5. Æghwǽr, ge on weorce, ge on gebedhúse ( oratorio ), ge innan mynstre, ge on wyrtgearde, 31, 5.
gebed-rǽden
Entry preview:
.), R. Ben. 81, 5. þæ þæt ic dyde for hiora godcundre gebedrédenne (because of their praying for me), C. D. ii. III, 10. For hire gebedrǽdenne, iii. 421, 4.
Linked entry: béd-rǽden
forþmest
Entry preview:
R. 12, 20. Tó ðǽm forðmest (ældra, R., yldran, W. S.), Mt. L. 21, 28. of rank or importance Sé ðe wælle betuih iúh forðmest wossa, Mt. L. 20, 27. Foerðmest, Mk. R. 10, 44. Se forðmesta (foerð-, R., mǽste, W. S.) bod, Mk. L. 12, 28.
forþ-rihtes
Entry preview:
Straight on Þá sealmas forðrihtes bútan antemne sint tó singanne psalmi directanei sine antiphona dicendi sunt, R. Ben. I. 48, 6
for-þringan
Entry preview:
Add: to thrust aside, crowd out On nánum stówum ne sý endebyrdnes be nánre ylde gefadod, ne seó yld þá geogoðe ne forþringe, R. Ben. 115, 7
for-þrysmian
Entry preview:
Ox. 11, 100. to darken with smoke, cloud Ásweartad, forsworcen, forþ[r]ysmed fuscatus, i. denigratus, obnubilatus, Wrt. Voc. ii. 152, 7
forþ-stæppung
Entry preview:
Mid forðsteppinge ( processu ) drohtnunga, R. Ben. I. 6, 8: Hy. S. 80, 27
forþ-wíf
Entry preview:
Substitute: A woman of rank, a great lady Hláford dominus, forðwíf matrona (cf. þǽre hláfdian matrone, ii. 54, 65), hlǽfdige domina, Wrt. Voc. i. 72, 78
ge-býrian
Entry preview:
Næs hé æðelboren, ne him náht tó þám cynecynne ne gebyrode he was not of noble birth, and was in no way connected with the royal race, Hml. Th. i. 80, 33. 'Sege mé on hwilcere byrig þú geboren wǽre, oþþe tó hwilce byrig þé tó gebyrige.'