socian
to soak ⬩ to steep in a liquid ⬩ to soak ⬩ to lie in a liquid
Entry preview:
.), to lie in a liquid Glædenan rinde lytelra gedó þreó pund on glæsfæt, gedó ðonne ðæs scearpestan wínes tó .v. sestras, ásete ðonne on háte sunnan . . . ðæt hit socige .iiii. dagas oþþe má Lchdm. ii. 252, 11.
wépan
Entry preview:
Hit wæs þeáw, ðæt man sceolde wépan ǽlcne deádne mann; and ðæt folc hyne weóp (flevit eum Aegyptus) hundseofontig daga, 50, 3. (Hí) weópan wyrde (prolis) luxerunt fata (parentes, Ald. 176), Wrt. Voc. ii. 94, 5: 51, 34. Ne wép ðone wræcsíð Andr.
wíd
Entry preview:
Th. i. 542, 29. fig. not confined within narrow limits, of far-reaching power Ne behwylfan mæg heofon and eorðe his wuldres word wíddra and síddra ðonne befæð-man mæge eorðan ymbhwyrft and uprodor, Cd.
ge-restan
Entry preview:
II. 4 Gyf man méte ꝥ hé weorðlíce gerestod sló, gód ꝥ byð. Lch. iii. 174, 32
on-gitan
Entry preview:
Ðæt mód ne mæg ongietan ðá tóweardan yfelo imminentia mala non prospicit, 431, 20. add: to be sensible of Ic ne ongyte náne trimðe ne on móde ne on líchaman, Solil. H. 49, 3.
ÁGAN
OWN ⬩ possess ⬩ have ⬩ obtain ⬩ possidere ⬩ habere ⬩ percipere ⬩ to make another to own or possess ⬩ to give ⬩ deliver ⬩ restore ⬩ dare in possessionem ⬩ reddere ⬩ rependere
Entry preview:
Lett ágan út, hú fela permit to find out, how many, Chr. 1085; Th. 353, 5.
ge-hefigian
Entry preview:
Behealdað eów ðæt gé ne gehefegien eówre heortan mid oferǽte and oferdrynce, 129, 19. to make oppressive Gehefegad is ofer mé hond ðín gravata est super me manus tua Ps.
beorne
A coat of mail ⬩ lorica
Entry preview:
A coat of mail; lorica Cod. Dipl. 716; A. D. 996-1006; Kmbl. iii. 351, 26
full-bétan
To make full satisfaction ⬩ sătisfăcĕre
Entry preview:
To make full satisfaction; sătisfăcĕre Ic fullbéte oððe behreówsige sătisfăcio, Ælfc. Gr. 37; Som. 39, 40
leáf-scead
Entry preview:
A place made shady by leaves or foliage, Exon. 58 b; Th. 212, 4 ; Ph. 205
Linked entry: scead
mód-leóf
Dear to the heart ⬩ beloved
Entry preview:
Dear to the heart, beloved Fæder lǽrde módleófne mágan, Exon. 80a; Th. 301, 32: Fä. 28
ge-wráðian
To make angry
Entry preview:
To make angry Ðá gewráðede hine Landfranc then Lanfranc was angry, Chr. 1070; Erl. 208, 5
Linked entry: wráþian
stílan
Entry preview:
To steel, temper, harden Sum mæg stýled sweord, wǽpen gewyrcan, Exon. Th. 42, 28 ; Cri. 679
Linked entry: stýled
styntan
Entry preview:
To make or to become dull; hence to stint:?-Styntid hebetat, Wrt. Voc. ii. 110, 36
swǽran
Entry preview:
To make heavy, to oppress [ Eall se líchama geswǽred byþ and gehefegud, Lchdm. iii. 120, 22.]
á-heardung
Entry preview:
Áheardung ðæs magan, Lch. ii. 198, 12: 204, 5. Be ðǽre lifre áheardunge, 200, 19. Add
Linked entry: heardung
á-ildan
Entry preview:
To put off, delay Ic hit áyldan ne mæg eam declinare nequeo, Gr. D. 21, 22
Linked entry: ildan
be-mancian
Entry preview:
To maim, mutilate Gif þú gesihst [h]earmas þíne bemancude gód getácnað, Lch. iii. 214, 20
Linked entry: -mancian
dæg-sang
Entry preview:
Daily service Þé ðe his dægsang cunne, singe þone swá hé oftest mage, Wlfst. 290, 22
ilf
Entry preview:
Sý ꝥ ylfa þe him sié, þis him mæg tó bóte, Lch. ii. 290, 29. Add