Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

part

Entry preview:

Wé ne magon þisne part fullíce trahtnian on Engliscum gereorde, Ælfc. Gr. Z. 240, 16. Add

ropp

Entry preview:

Þás þing magon wið roppes ge wið wambe and smælþearmes ádlum, Lch. ii. 234, 29. Add

BUC

(n.)
Grammar
BUC, es; m.

A BUCK, a male deercervusa doe

Entry preview:

A BUCK, a male deer; cervus, Ælfc. Gl. 19; Som. 59, 22: Wrt. Voc. 22, 63

Linked entry:

á-wlencan

(v.)
Grammar
á-wlencan, p. te; pp. ed

To make proudsplendidrich

Entry preview:

To make proud, splendid, rich, v. wlanc Hié áwlencedo sié ł giwoelgado ditentur, Rtl. 59, 1

Linked entry: wlenc

wyrd

(n.)
Grammar
wyrd, e; f.

What happensfatefortunechancefatethe otherwise than humanly appointed order of thingsone of the Fatesfatefortunean eventan eventoccurrencecircumstanceincidentfactwhat happens to a personfatefortunelotconditionfatedeathchanceaccident

Entry preview:

Ne wæs wyrd, ðæt hé móste manna cynnes ðicgean, 1473; B. 734. Wǽron sume gedwolmen ðe cwǽdon, ðæt ǽlc man beó ácenned be steorrena gesetnyssum, and þurh heora ymbryna him wyrd gelimpe, Homl. Th. i. 110, 8.

Linked entry: weord

rǽran

(v.)
Grammar
rǽran, p. de
Entry preview:

Man unriht rǽrde and unlaga manege, Wulfst. 156, 13. Ðonne rǽre man cyninges munde, ðæt is ðæt hý ealle ðam sémende syllan ðæt cyninges mund stande, L. E. G. 13; Th. i. 174, 20. Se ðe unlage rǽre oððe undóm gedéme, L. C. S. 15; Th. i. 384, 9.

Linked entry: hebban

talian

(v.)
Grammar
talian, p. ode.

to suppose a thing (to be) such and such, consider, reckon, account,to impute, ascribe, lay to the account ofto reckon, enumerate

Entry preview:

Ne talige nán man his yfelan dǽda tó Gode, ac talige ǽrest tó ðam deófle, Homl. Th. i. 114, 18. to reckon, enumerate Tó talanna longsum is enumerare longissimum est, Mt. Kmbl. p. 7, 7

neótan

(v.)
Grammar
neótan, niótan; p. neát, pl. nuton

To enjoyhave the benefit of

Entry preview:

Wǽpna neótan to make good use of his weapons, Byrht. Th. 140, 55; By. 308. with acc. Ic ðé on ða fægran foldan gesette tó neótenne neorxna wonges beorhtne blǽdwelan, Exon. Th. 85, 14; Cri. 1391

helan

to conceal from

Entry preview:

Ne mæg ic ðé náuht helan þæs þe ic wát, Bt. 42; F. 256, 13: Gen. 1583: El. 703.

heard

firmsteadfastresoluteboldresoluteobduraterigidunyieldingoppressiverigorousstrictharsh

Entry preview:

Ic wæs þæs heardestan geþóhtes mann (a man of a mind impervious to good influences (?: the Latin is: homo obscurae opiniouis), þæt ic mé míne dagas tó nytte ne gedyde, Fórst.

æ-teorian

(v.)
Grammar
æ-teorian, p. ode; pp. od

To failbe wantingdeficere

Entry preview:

To fail, be wanting; deficere Æteorode se heofonlíca mete the heavenly food [manna] failed, Jos. 5, 12

a-hréran

(v.)
Grammar
a-hréran, p. de; pp. ed [a, hréran to move, agitate]

To shakemake to tremblecommovere

Entry preview:

To shake, make to tremble; commovere Heó ahréred [MS. ahreded] is commota est, Ps. Th. 59, 2

Linked entry: a-hreded

bécen

(adj.)
Grammar
bécen, adj.

BEECHENmade of beechfagineus

Entry preview:

BEECHEN, made of beech; fagineus Bécen fagineus, Ælfc. Gl, 45; Som. 64, 101; Wrt. Voc. 32, 36

fersian

(v.)
Grammar
fersian, p. ode; pp. od

To make verseversĭfĭcāre

Entry preview:

To make verse; versĭfĭcāre Ic fersige oððe ic wyrce fyrs versĭfĭcor, Ælfc. Gr. 37; Som. 39, 3

heoru-dreór

(n.)
Grammar
heoru-dreór, es; m.

Blood coming from wounds made by the swordgore

Entry preview:

Blood coming from wounds made by the sword, gore, Beo. Th. 978; B. 487: 1703; B. 849

hýdig

(adj.)
Grammar
hýdig, adj.

leathern

Entry preview:

Made of hide, leathern Hýdig fæt bulga, Ælfc. Gl. 29; Som. 61, 28; Wrt. Voc. 26, 28

Linked entries: higdi be-hydig

lác-gifa

(n.)
Grammar
lác-gifa, an; m.
Entry preview:

One who gives gifts Drihten is lácgeofa manna bearnum dominus dedit dona hominibus, Ps. Th. 67, 18

posling

(n.)
Grammar
posling, es ; m.
Entry preview:

A pill Wyrc lytle poslingas feówer make four little pills, Lchdm. i. 76, 23. v. preceding word

ge-nóg

Grammar
ge-nóg, <b>;
Entry preview:

</b> add Þás bysna ús magon tó genógon nobis ista siifficiunt, Chrd. 90, 8

ge-bylgan

(v.)
Grammar
ge-bylgan, p. de; pp. ed

To cause to swellto make angry

Entry preview:

To cause to swell, to make angry Leóhtlíce gebylged leviter indignata, Bd. 4, 9; S. 577, 24

Linked entry: ge-bylged