for-weornian
Entry preview:
Hraðe se líchama áswint and forweornað, gif him oftogen bið his bigleofa, Hml. Th. i. 266, 3. Róme burh on hire sylfre forweornað (weosnað and brosnaþ, v. l., marcescet ], Gr. D. 134, 2. Forwærniað marcescunt, Wrt. Voc. ii. 55, 35.
ge-lífedlíce
Entry preview:
Probato consilio . . . rex Abydum proficisitur, Ors. 2, 5; S. 84, 1. Hé his ǽrenddracan onsende, and him secgan hét ꝥ hé geornor wolde sibbe wið hiene þonne gewinn. Se ealdormon geliéfedlíce mid sibbe þára ǽrenda anféng, 3, 1; S. 96, 19
ge-lósian
Entry preview:
L. 15, 24. trans. to lose Sé ðe gelosas sául his fore mec, infindes hiá qui perdiderit animam suam propter me, inveniet eam, Mt. L. 16, 25. to destroy Sóhton hine gelosage ł tó spillanne quaerebant eum perdere, Jn. L. 10, 59
ge-tawian
Entry preview:
S. 6, 284
full-fremednes
Entry preview:
Add: completeness Sé þe fulfremednesse háligre drohtnunge habban wile, þæt þá synd gesette tó lífes bysene hálegra fædera lára, þára gémen gelǽt mannan tó fulþungenre fulfremednesse, R. Ben. 132, 18-133, 1.
hind
Entry preview:
Hió ðá hind swá dyde ꝥ hió him beforan hleápende wæs, and hí hyre æfter filigende wǽron, Lch. iii. 426. 23-32. Hinde meolc, 4, 1. Add
hyge-leást
Entry preview:
S. 17, 59. a foolish act or word Higlísta ( scurilitates ) oðþe ídel word wé fordémað, R. Ben. I. 26, 13
leóht-brǽdness
Entry preview:
Hý hý georne bewerian wið leóhtbrǽdnesse ídelra worda and unnyttra gebǽra subtrahat corpori suo de loquacitate, de scurrilitate, R. Ben. 76, 19.
rýmett
Entry preview:
Add Binnan ðǽrn rýmette ðe se biscop mid wealle befangan hæfð, C. D. vi. 207, 17. add: easy circumstances, prosperity Hé mé gelǽdde on rýmet of mínum nearonessum eduxit me in latitudinem, Ps. Th. 17, 19
tó-weorpan
Entry preview:
</b> add :-- Se áwyrgeda gást tówearp þone wáh (parietem evertit ), Gr. D. 125, 4. Mon tówearp þone weal niþer oþ þone grund Pompeius muros everti, aequarique solo imperavit, Ors. 5, 11; S. 238, 12
rudu
Red, redness, redness of the cheeks, the countenance
Entry preview:
Ðá geseah se cyngc ðæt Apollonius mid rósan rude wæs eal oferbrǽded, Ap. Th. 22, 4. Gezabel gehiwode hire eágan and hire neb mid rude, Homl. Skt. i. 18, 342. The rude of monnes nebbe þet seið ariht his sunnen, A. R. 330, 29.
rýan
To roar, rage
Entry preview:
olim redeunt animi, fremituque gravi meminere sui, laxant nodis colla solutis, Bt. 25; Fox 88, 13.
of-scotian
to shoot, wound or kill with an arrow, spear, etc.
Entry preview:
Hé hét hine mid strǽlum ofscotian, ðæt hé wæs ðara swá full swá igl biþ byrsta, Shrn. 55, 8.
Linked entry: scotian
hláford-swica
A betrayer of his lord, ⬩ a traitor to his lord
Entry preview:
Hér sind on earde on mistlíce wísan hláfordswican manige here in the land are in divers manners many traitors, Swt. A. S. Rdr. 107, 88: 110, 176
hláford-swice
Treachery to a lord, ⬩ treason
Entry preview:
S. Rdr. 107, 88
á-wlǽtan
To make loathsome ⬩ disfigure ⬩ pollute
Entry preview:
Hine æt se cancer and his weleras wǽron áwlǽtte mid ealle, Hml. S. 6, 285. moral Ic mid sweartum synnum míne sáwle áwlǽtte, Angl. xiii. 113, 53. Ðás gyltas ne magon úre sáwle ofsleán, ac hí magon hí áwlǽtan, Hml. Th. ii. 590, 29.
eall-swá
Also, so, so as, likewise, even as, even so ⬩ sīcut
Entry preview:
Also, so, so as, likewise, even as, even so; sīcut Eallswá he sǽde sīcut dixit, Mk. Bos. 14, 16
FOLC
The FOLK ⬩ people ⬩ common people ⬩ multitude ⬩ a people ⬩ tribe ⬩ family ⬩ pŏpŭlus ⬩ gens ⬩ nātio ⬩ vulgus ⬩ plebs ⬩ cīves ⬩ hŏmĭnes ⬩ exercĭtus ⬩ multĭtūdo
Entry preview:
S. 15; Th. i. 278, 7. Eádmund cyning cýþ eallum folce Edmund king makes known to all people, L. Edm. S; Th. i. 246, 17. Se ðe sý folce ungetrýwe he who may be untrue to the people, L. C. S. 25; Th. i. 390, 17.
ge-feoht
Entry preview:
S. 25, 653: 670. Þá nán man mid gefeohte ne gefór, Ors. 1. 2; S. 30, 20. Mid gefeohte sécan, 3, 1; S. 98, 11. Mid gefeohte cnyssan, S. 96, 8. Ymb gefeoht sprecan, Met. 8, 32. (a α) rendering the personification Mars Wíg oððe gefeoht Mavors, Wrt.
lícettan
Entry preview:
Tó ðǽm móde ðe innan bið gnornigende and útan lícet geðyld menti interius dolenti, et sanctam se exterius per patientiam demonstranti, 225, 11. Se góda cræft ðe hé ðǽr lícette virtus oslensa, 222, 3.