Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ráp

(n.)
Grammar
ráp, es; m.
Entry preview:

Rápum rudentibus, funibus, Hpt. Gl. 529, 27. Ðú gedydest ðæt wé mǽtan úre land mid rápum, Ps. Th. 15, 6. Swá swá mid gildenum rápum áhafen wǽre, Bd. 4, 9; S. 576, 36. Ánra gehwilc manna is gewriðen mid rápum his synna, Homl. Th. i. 208, 4.

Linked entry: nip

ge-wǽcan

(v.)
Grammar
ge-wǽcan, -wǽcean; part. -wǽcende; p. -wǽcte, -wǽhte; pp. -wǽct, -wǽht

To weakenaffecttroublevexafflictoppressaffĭcĕreaffīgĕre

Entry preview:

Beóton hig ðone, and mid teónum, gewǽcende, hine forléton ídelne illi hunc cædentes, et afficientes contŭmēlia, dīmīserunt inānem, Lk. Bos. 20, 11. mid deáþe gewǽceaþ morte affĭcient eos, Mk. Bos. 13, 12: Homl. Th. ii. 542, 17.

séman

(v.)
Grammar
séman, p. de ; pp. ed.
Entry preview:

with acc. of person, to bring to an agreement those who have a dispute Ðá hét hié séman. Ðá wæs ic ðara monna sum ðe ðǽrtó genemned wǽran . . .

þingung

(n.)
Grammar
þingung, e; f.
Entry preview:

ðære eádigan Marian fultumes and ðingunge bæd, Homl. Th. i. 448, 19. Gif wé for synfullum mannum gebiddaþ and ðære ðingunge unwurðe synd, ii. 528, 12, Biddaþ eów þingunge æt ðysum martyrum, i. 88, 33: ii. 110, 30.

un-wil

(n.)
Grammar
un-wil, un-will, es; n.

Absence of good willdislikedespiterepugnancereluctanceagainst one's willnot willinglywithout one's consentwithout intentioninvoluntarily

Entry preview:

Gif ðú mé unwilles gewemman dést, Homl. Skt. i. 9, 90. ðǽr wunode ða niht unwilles, se ðe sylfwilles nolde, Homl. Th. ii. 184, 13: L. Eth. vi. 52; Th. i. 328, 21.

ge-lícian

(v.)
Grammar
ge-lícian, to please.
Entry preview:

H. 29, 28. Woldon innian þǽr heom sylfum gelícode, Chr. 1048; P. 172, 21. Hit beforan þé swá gelícode sic placuit ante te, Lk. 10, 21. Gif man wíf weddian wille, and hit swá hire and freóndan gelícige, Ll.

ge-þyncan

Entry preview:

, 23: 11. with clause Him wæs sóðre geþúht þæt hit engles word wǽre, Gú. 1096. to seem good or fit ealle sealdon þone dǽl heora spéda þe him geðúhte, Hml. Th. i. 582, 19.

ge-tyngnes

Entry preview:

ús selð micle getyngnesse and wlitige sprǽce ymb sóðfæsðnesse tó cýðanne nobis luce veritatis plena eloquia subministrat, Past. 369, 14. eallra gereorda getingnesse hæfdon they had skill to speak in all tongues, Btwk. 214, 32.

mód

Grammar
mód, <b>. I a.</b>
Entry preview:

Þá onget heó on hyre módes gesyhðe hyre ætýwed beón þæt heó geseah intellexit in uisione mentis ostensum sibi esse quod uiderat, Bd. 4, 23; Sch. 478, 12. Ús cóm tó móde Dionisius <b>I b.

rówan

(v.)
Grammar
rówan, reów

to row or sail

Entry preview:

Drihten tó ðam lande reów, Homl. Th. ii. 378, 31. 'Utun seglian ofer ðisne mere.' And hig seglydan ðá. Ðá hig reówun ðá slép (navigantibus illis obdormivit) Lk. Skt. 8, 23, 26. Ða óðre leorningcnihtas reówon navigio venerunt, Jn. Skt. 21, 8.

Linked entry: ge-rówen

áge

(n.)
Grammar
áge, an; f.

Propertypossessioproprium

Entry preview:

Property; possessio, proprium Ðe he to ágan nyle which he will not have for his property, Cd. 216; Th. 274, 1; Sat. 147. Ðe ðé gedafenode ágan to habbanne quem te conveniebat proprium habere, Bd. 3, 14; S. 540, 26

Linked entry: ágan

býre

(n.)
Grammar
býre, es; m. An event, the time at which anything happens, a favourable time, an opportunity; eventus, tempus quo accidit aliquid, opportunitas, occasio, = καιρός
Entry preview:

Wæs ðǽr mid him óþ ðone býre ðæt Swegen wearþ deád was there with him until the time that Sweyn was dead, Chr. 1013; Th. 272, 22. Ðá he býre hæfde when he had opportunity, Byrht. Th. 135, 21; By. 121

emel

(n.)
Grammar
emel, e; f. A canker-worm, caterpillar, weevel; ērūca, brūchus = βροῦχος
Entry preview:

He sealde emele oððe treówyrme wæstm heora dĕdit ērūcæ f ructus eōrum, s. Spl. C. 77, 51. He sǽde and com gærshoppe and emel ðæs næs ná gerím dixit et vēnit lŏcusta, et brūchus cūjus non ĕrat nŭmĕrus, 104, 32

folc-frig

(adj.)
Grammar
folc-frig, folc-frý; adj.

Folk-freelīber ăpud plēbern

Entry preview:

Folk-free; līber ăpud plēbern Beó he syððan folcfrig be he afterwards folk-free, L. C. S. 45; Th. i. 402, 17. Se sié folcfrý let him be folk-free, L. Wih. 8; Th. i. 38, 15. cf. Grm. RA. 349

folc-líc

(adj.)
Grammar
folc-líc, adj.

Folklikecommonpŏpŭlāriscommūnis

Entry preview:

He sǽde ðæt he folclíc man wǽre rustĭcum se fuisse respondit, Bd. 4, 22; S. 591, 6: Nar. 18, 4

frum-sceat

(n.)
Grammar
frum-sceat, -sceatt, es; m. [sceat money, gain]

First-fruitsprīmĭtiæ

Entry preview:

He slóh frumsceattas oððe frumwæstmas ealles geswinces heora percussit prīmĭtias omnis lăbōris eōrum, Ps. Lamb. 104, 36

full

(adv.)
Grammar
full, adv.

Fullyperfectlyentirelyplēneperfecteomnīno

Entry preview:

He sæt ðǽr tyn winter full he remained there fully ten winters, Bt. Met. Fox 26, 33; Met. 26, 17

fyren

(n.)
Grammar
fyren, e; f.

A sincrimepeccātumcrīmen

Entry preview:

He ðære mǽgþe fleáh fyrene he avoided the crimes of the people, Cd. 92; Th. 116, 24; Gen. 1941: Exon. 48 a; Th. 166, 18; Gú. 1044

hwæder

(adv.)
Grammar
hwæder, hweder; adv.

Whither

Entry preview:

Ic gesette him hwæder búgan sceal constituam tibi locum, in quem fugere debeat, Ex. 21, 13. Gif eów áxie hweder gé willon si interrogaverit 'quo vadis?' Gen. 32, 17

Linked entry: hwider

land-ágend

(n.)
Grammar
land-ágend, es; m.

A land-ownera native

Entry preview:

A land-owner, one of those to whom a country belongs, a native wǽron on myclum ege ðám sylfan landágendum ðe ǽr hider laþedon ipsis qui eos advocaverant indigenis essent terrori, Bd. 1, 15; S. 483, 34 note

Linked entry: ágend