Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-lǽdan

(v.)
Grammar
ge-lǽdan, -lédan; part. -lǽdende; he -lǽdeþ, -lǽdt, -lǽt, pl. -lǽdaþ; p. ic, he -lǽdde, ðú -lǽddest, pl. -lǽddon; impert. -lǽd, pl. -lǽdaþ; subj. pres. -lǽðe, pl. -lǽden; pp. -lǽded, -lǽdd, -lǽd

To leadconductbearbringderivebring outbring forthproducebring updūcĕrededūcĕreăgĕreindūcĕredeferreperferrederīvāreedūcĕreprodūcĕreedŭcāre

Entry preview:

Ne gelǽd ðú us on costnunge ne nos indūcas in tentātiōnem, Mt. Bos. 6, 13. Ðæt ðú gelǽde hláf of eorþan ut edūcas pānem de terra, Ps. Spl. 103, 16. His líchoma wæs to Turnum gelǽded corpus Turōnis delātum, Bd. 4, 18; S. 587, 9, 12.

Linked entries: ge-lǽt ge-lédan

ge-þyncþ

Grammar
ge-þyncþ, ge-þyncþu.
Entry preview:

Ne derode Ióbe náht þæs deófles costnung, ac fremode, for ðan ðe hé wæs fulfremedre on geþincðum and Gode neár æfter ðæs sceoccan éhtnysse, Hml. Th. ii. 450, 2.

fremede

Entry preview:

Hé fram þǽre costnunge wearð fremde, Gr. D. 26, 30. Swǽ fremðe ( extraneus) from wærc deáðes swælce from unclaennise wæs fremðe (alienus ), Jn. p. 2, 2, 3.

DRECCAN

(v.)
Grammar
DRECCAN, dreccean, drecan,ic drecce , drece, ðú drecest, drecst, he dreceþ, drecþ, pl. dreccaþ, drecceaþ; p. [drechede = drehde = ] drehte, dreahte, pl.drehton, dreahton ; pp. [dreched = drehed = dreht, dreaht] dreht, dreaht

To vex, afflict, trouble, torture, torment vexāre, affligĕre, tribulāre, turbāre, cruciāre

Entry preview:

Drecþ se deófol mancynn mid mislícum costnungum the devil vexes mankind with various temptations, Boutr. Scrd. 19, 44. Me Agar drehte dógora gehwam Hagar hath vexed me each day, Cd. 102; Th. 135, 27; Gen. 2249.

neáh

(adv.)
Grammar
neáh, adv. prep.
Entry preview:

Hwæðer is ðé leófre þe ðú nú onfó þá costnunga, þe neár þínum ende?, Hml. S. 30, 132. (3 a) cf. I. Neáh ðám eall þá þing þe ðanan cumað wiþ ǽlcum áttre magan omnia pene, quae de eadem insula sunt, contra uenenum ualent, Bd. l, I ; Sch. 13, 3.

wær

(adj.)
Grammar
wær, adj.

wareawarehaving knowledge of something which is to be guarded againstwareprepared foron guard against something that might be hurtfulwarecareful to avoid somethingon guard against doing somethingwareobservant ofattentive to a warning warycautioussagaciousprudentcunning

Entry preview:

Ðæt wé geornlíce wacian and á wære beón wið deófles costnunga, Btwk. 220, 35. Woruldmenn wǽron wære wið heora fýnd, Homl. Skt. i. 13, 150. Wosas gé wære fram monnum cavete ab hominibus, Mt. Kmbl.

up

(adv.)
Grammar
up, (úp?), upp; adv.

Up.upon high uperectlyupto a high point

Entry preview:

Syþþan up cymð deófles costnung orta tribulationi, Mk. Skt. 4, 17. Se wæs up cymen in Palestina mǽgðe he was a native of Palestine, Shrn. 141, 6. Ne hebbe gé tó up eówre hornas, Past. 54; Swt. 425, 22.

þe

(adv.; con.; pronoun.)
Grammar
þe, indecl.
Entry preview:

Hwæðer is ðé leófre, þe ðú nú onfó ða costnunga, þe neár ðínum ende? Homl. Skt. ii. 30, 131. hwæðer, þeáh ... þe whether ... or Hwæþer hé wacode ðe slépte, Bd. 2, 12; S. 513, 39, Hwæðer ðæs landes folc cristen wǽre ðe hǽðen, Homl. Th. ii. 120, 23.

Linked entry: þý

þæt

(con.)
Grammar
þæt, conj.
Entry preview:

Rush.) gé on costnunge ne gán ( ut non intretis ), Mk. Skt. 14, 38. Hig ne eodon intó ðam dómerne, þæt (þætte, Lind. Rush.) hyg nǽron besmitene ut non contaminarentur, Jn.