ge-spillan
Entry preview:
Add: to waste Hé gispilde (dissipauit) feh his, Lk. L. 15, 13 ; 16, 1. Bið gespilled demolitur, Mt. L. 6, 19
ge-spinnan
Entry preview:
to spin Gespunnen netum, An. Ox. 3738
ge-spillan
To destroy ⬩ dissipate
Entry preview:
To destroy, dissipate Ðér ne hrust gespilles ubi neque ærugo demolitur, Mt. Kmbl. Lind. 6, 20. Gespilleþ perdiderit, Lk. Skt. Lind. 17, 33. Alle gespilde omnes perdidit, 29: Rtl. 107, 29. Ðǽr wǽron manege mid micel unrihte gespilde there were many very
á-spinnan
to spin
Entry preview:
to spin Áspunnen is netum est, Wrt. Voc. ii. 60, 15: 83, 22
Linked entry: spinnan
spiweþa
vomiting ⬩ vomit, what is vomited
Entry preview:
Th. ii. 292, 35. vomit, what is vomited Lǽt spíwan . . . gesceáwa hwæðer ðe spiwða sý swá micel swá hé ǽr gedranc, Lchdm. ii. 286, 22. Gif hund ðone spiweðan frete si canis vomitum illum devoraverit L. Ecg. P. iv. 47; Th. ii. 218, 5.
Linked entry: speowþa
a-spirian
To search ⬩ trace
Entry preview:
To search, trace Aspirige hit út let him trace it out, L. Ath. iv. 2 ; Th. i. 222, 14
for-spillan
To spill ⬩ lose ⬩ waste ⬩ destroy ⬩ disperse ⬩ perdĕre ⬩ disperdĕre ⬩ dissĭpāre
Entry preview:
To spill, lose, waste, destroy, disperse; perdĕre, disperdĕre, dissĭpāre Darfus wolde hine sylfne forspillan Darius would destroy himself, Ors. 3, 9; Bos. 65, 40. Alýfþ reste-dagum wel to dónne, hwæðer ðe yfele? sáwla gehǽlan, hwæðer ðe forspillan lĭcet
Linked entries: for-swat spilian swítan for-spyllan spillan
in-spiden
This might be a link to, a part of or a variant of another entry.
be-spirian
To inquire, trace ⬩ inquirere, investigare
Entry preview:
To inquire, trace; inquirere, investigare Be ðon ðe yrfe bespirige of him who traces cattle, L. Ath. iv. 2; Th. i. 222, 13. Se ðe bespyrige [bespirige, Wilk.] yrfe innan óðres land, aspirige hit út, se ðe ðæt land áge, gif he mǽge he who traces cattle
Linked entry: be-spyrigan
for-spillan
Entry preview:
Add: to destroy Land hý áwéstað and burga forbærnað anð ǽhta forspillað, Wlfst, 133, 10. Forspil hý disperde eos, Ps. Rdr. 53, 7. ꝥ ic forspille (disperderem ) of ceastre ealle, Ps. Srt. 100, 9. Is nédðearf ꝥ hié man forspille, and mid ordum hié man
ge-spittan
Entry preview:
Efne-gespitta (gispita. R.) conspuere, Mk. L. 14, 65. Add
líg-spiwol
Entry preview:
Of lígspiwelum flóde de Flegetonte, Germ. 391, 199. The Latin translated by Dóm. L. 209 is: Os flammivomum im-plebitur igne. Add
ge-spittan
To spit upon; ⬩ conspuere
Entry preview:
To spit upon; conspuere Gispitted biþ conspuetur, Lk. Skt. Rush. 18, 32. Gispittendum on mec conspuentibus in me, Rtl. 19, 17
Linked entry: spyttan
á-spillan
To destroy
Entry preview:
To destroy Áspildon interficerent, Jn. L. 12, 10
in-spinn
a spindle
Entry preview:
An instrument for spinning, a spindle Inspinn netorium, Ælfc. Gl. 110 ; Som. 79, 46; Wrt. Voc. 59, 17. Inspin, Wrt. Voc. 66, 15
Linked entry: -spinn
spiwe-drenc
Similar entry: spiw-drenc
ofer-þearf
Extreme need
Entry preview:
Extreme need Gif ðæs oferþearf síe ǽr mete, ðæt hé spíwan mǽge. Lchdm. ii. 226, 9: Wulfst. 134, 21. Ágan ða yldran ðæs oferþearfe, ðæt hí heora gingran Gode gestrýnan, 38, 23. For oferþearfe ilda cynnes. Elen. Kmbl. 1039; El. 521.
horh
Entry preview:
Þú forléte on þínne ondwlitan þá earman heora horh (spátl) spíwan, Angl. xii. 505, 13. Horh flegmata Wrt. Voc. ii. 108, 71: 35, 64. Swiling wið hórum (hrum, MS.) and gillistrum tó heáfdes hǽlo, Lch. ii. 2, 3. [H]óras, i. 358, 13.
horh
A clammy humour, phlegm, rheum
Entry preview:
Gif him ofstondeþ on innan ǽnigu ceald wǽte ðonne spíwaþ hie ðæt horh . . . ðæt ofstandene þicce horh, 2, 16; Lchdm. ii. 194, 15-21. Ðonne spíwaþ hie sóna ðone þiccan horh, 2, 28; Lchdm. ii. 224, 15. Horas pituita, i. e. minuta saliva, Ælfc.
Linked entries: ge-horwian hrum horas horu
hrace
The throat
Entry preview:
Stinge him on ða hracan ðæt hé máge spíwan, 1, 18; Lchdm. ii. 62, 12. Hire man bestang sweord on ða hracan, Shrn. 56, 14. Fýrene tungan and gyldenne hracan a fiery tongue and a golden throat, Salm. Kmbl. 148, 32. Hracan [bracan, Som.] fauces, Ælfc.