éðel-riht
A land or country's right ⬩ patrium jus
Entry preview:
Stód seó dýgle stów ídel and æmen éðelriehte feor the secret spot stood void and desolate, far from patrial-right, Exon. 35 b; Th. 115, 10; Gú. 187
for-grówan
To grow up ⬩ grow into ⬩ increscĕre
Entry preview:
To grow up, grow into; increscĕre Se ǽr in dæge wæs dýre, scríðeþ nú deóp feor, brondhord geblówen, breóstum in forgrówen copper was dear in [that] day, now it circulates wide and far, an ardent treasure flourishing, grown up in the hearts, Exon. 94
ge-wícan
To give way ⬩ fail ⬩ depart ⬩ retire ⬩ cedere ⬩ deficere ⬩ recedere
Entry preview:
To give way, fail, depart, retire; cedere, deficere, recedere To hwý, Driht, gewic [gewite, Sur.] ðú feor ut quid, Domine, recessisti longe, Ps. Spl. second 9, 1. Ne his mægenes [mǽges?]
weorold-mann
Entry preview:
Wé beóð feor ofdúne gelǽded, þonne wé gemengde beóð tó þysum woruldmannum mid úre gelómlican sprǽce . . . eác ful oft wé gewuniað ꝥ wé þám woruldmannum hwæthugu mid sprecað for gehlæge multum deorsum ducimus, dum locutione continua secularibus admiscemur
ÁWA
Always ⬩ ever ⬩ for ever ⬩ semper ⬩ unquam ⬩ usque
Entry preview:
Áwa to feore in seculum, Ps. Th. 51, 8: 65, 6. On écnesse, áwa in æternum, 118, 89. Áwa to worlde in seculum seculi, 71, 19 : 144, 1. Áwa to worulde usque in seculum, 130, 5 : 532, 4.
ge-sellan
To give, give up, betray, sell ⬩ dare, tradere, vendere
Entry preview:
Ælfnóþ and Wulfmǽr feorh gesealdon Ælfnoth and Wulfmær gave up their lives, Byrht. Th. 137, 11; By. 184
Linked entry: ge-syllan
be-murnan
To bemoan ⬩ bewail ⬩ mourn ⬩ to care for ⬩ lugere ⬩ curare ⬩ sollicitum esse de re
Entry preview:
Feorh ne bemurndon grǽdige gúþrincas the greedy warriors cared not for the soul Andr. Kmbl. 308; An. 154
for-sláwian
Entry preview:
Substitute: to lose by sloth, neglect through laziness Ðonne wé forsláwiað ðone gecópestan tíman ... ðonne bistilð sió slǽwð on ús, Past. 283, 1. to be slow to do Þú náht ne forsláwodest ꝥ þú þín ágen feorh for hine ne sealdest thou wert not slow to
Linked entry: for-slǽwan
here-gang
Entry preview:
Seó feórðe yld is geteald of Dauide tó ðám myclan heregange (the Babylonish captivity), fífte of ðám heregange tó Crístes gebyrdtíman, Wlfst. 312, I. Add
fiþerling
A quarter
Entry preview:
A quarter Quadrans, ꝥ ys fyðerlinc . . . quadrans byð se feórða dǽl þǽra þinga þe man mæg rihtlíce tðdǽlan on feówer, Angl. Viii. 298, 10
leód-mǽg
tribe ⬩ people
Entry preview:
Leódmágum feor far from my kinsmen [Abraham in Egypt], Cd. 128; Th. 163, 6; Gen. 2694
á-dǽlan
Entry preview:
Ðone ðe ( John the Baptist ) swá feor from eallum monnum ádǽlæd wæs, Bl. H. 169, 6. Add
fóre-weard
A forewarder ⬩ scout ⬩ antecursor ⬩ explōrător
Entry preview:
A forewarder, scout; antecursor, explōrător Siððan Scipia geahsode ðæt ða fóreweardas wǽron feor ðam fæstenne gesette, he ðá dýgellíce gelǽdde his fyrde betuh ðám weardum when Scipio learned that the scouts [forewarders] were set far from the fastness
weste-weard
Entry preview:
Þæt feórþe heáfodríce is Rómáne, and on westeweardum, Ors. 2, I; S. 60, 5. Andlang mearcæ on ðá wíðegas westewearde, C. D. v. 319, 23. Add
ealgian
To defend ⬩ defendĕre
Entry preview:
To defend; defendĕre Nemne we mǽgen feorh ealgian þeódnes unless we may defend the life of the prince, Beo. Th 5304; B. 2655: 5329; B. 2668.
wacen
wakefulness ⬩ sleeplessness ⬩ a watch ⬩ vigil ⬩ a watch ⬩ a division of the night ⬩ a watch ⬩ guard ⬩ a rousing ⬩ an incitement
Entry preview:
Cwæþ hé: 'Ic wát ðæt mé ðæs is micel ðearf, ðæt ic hálwendum weacenum ætfeole,' Bd. 4, 25; S. 601, 1-3. a watch, a division of the night Ðiú feórða waccen (feórþe ðære wacone, Rush.) quarta vigilia, Mt. Kmbl. Lind. 14, 25.
GEONG
YOUNG, youthful, new, recent, fresh ⬩ jŭvĕnis, adolescens, nŏvellus, rĕcens ⬩ young
Entry preview:
Ymb ðæs geongan feorh about the young man's life, Andr. Kmbl. 2236; An. 1119, On swá geongum feore in so young a life, Beo. Th. 3690; B. 1843. Me eáden wearþ, geongre it was granted to me young, Exon. 10 b; Th. 13, 11; Cri: 201.
weá-mét
Anger, wrath, passion, irascibility
Entry preview:
Anger, wrath, passion, irascibility Se feórða heáfodleahter is weámét, Homl. Th. ii. 218, 21. Se feórða leahtor is weámét, ðæt se man náge his módes geweald, ac búton ǽlcere foresceáwnnge his yrsunge gefremaþ, 220, 12.
snáwlíc
Snowy ⬩ ninguidus
Entry preview:
Se feórða heáfodwind hátte septemtrio: se blǽwþ norðan and cealde and snáwlíc (snáwig, MS. L.) Lchdm. iii. 274, 23
líþan
Entry preview:
Þonne wé líðað (navigamus) feor, æt néhstan wé nó geseóð þá stilnesse þǽre hýþe þe wé ǽr fram léton, Gr. D. 6, 17. Þá eódon hí of þám scipe, þá þe líþon and fÝron mid Maximiane (qui cum Maximiano navigabant), 249, 14.