Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hæring

(n.)
Grammar
hæring, es; m.
Entry preview:

A herring Hwæt féhst ðú on sǽ? Hærincgas quid capis in mari? Aleces, Coll. Monast. Th. 24, 9. Ðes hæring hoc allec, Ælfc. Gr. 9; Som. 14, 22. Hæring allec vel jairus vel taricius vel sardina, Ælfc. Gl. 102; Som. 77, 80; Wrt. Voc. 56, 3.

grep

(n.)
Grammar
grep, a furrow.
Entry preview:

Á hé mæcg findan hwæt hé mæcg on byrig bétan ... grép hegian, dícsceard bétan, Angl. ix. 262, 19

ge-hwyrftnian

(v.)

to tear

Entry preview:

His æfterfolgeras hit siððan totugon and totǽron ðam gelícost ðonne seó leó bringaþ his hungregum hwelpum hwæt to etanne hý ðonne gecýdaþ on ðam ǽte hwylc heora mǽst mæg gehwyrftnian his successors afterwards rent and tore it most like to when the lion

ono

(con.)
Entry preview:

gif ( si autem ) hé gehæfted wæs, hwæt hé ðonne ne feaht, S. 497, 37: 3, 24; S. 557, 29. [Cf. (?) Goth. an: O. H. Ger. inu, enu.]

ge-wítendlíc

(adj.)
Grammar
ge-wítendlíc, adj.

Transitorytransitorius

Entry preview:

Transitory; transitorius Hwæt is ðiós gewítendlíce sibb what is this transitory peace, Past. 46, 5; Swt. 351, 24; Hat. MS. 67 a, 17. Mín mód forhogode ealle ðás gewítendlícan þing my mind despised all these transitory things, Greg. Dial. Hat.

seld-hwanne

(adv.)
Grammar
seld-hwanne, adv.
Entry preview:

Seld*-*hwonne biþ ðaette áuht manegum monnum ánes hwæt lícige, Bt. 18, 3 ; Fox 64, 29

Linked entry: hwanne

be-geát

(n.)
Grammar
be-geát, es; n. (f.
Entry preview:

Hí læccað of manna begeátum lóc hwæt hí gefón magan, Ll. Th. ii. 328, 4. Unlytel on ǽhtum . . mycele welan on manegum begeátum, Hml. A. 108, 202

ge-wis

(n.; adj.)
Grammar
ge-wis, ge-wiss, es; n.
Entry preview:

Hæbbe se abbod á mid him gewrit ealra þǽra ǽhta; þonne seó notu on gebróðra gewrixle bið, sý þæt gewis á mid þám abbode, þæt hé wite hwæt betǽht sý and hwæt underfangen ex quibus abbas brevem teneat, ut dum sibi in ipsa assignata fratres vicissim succedunt

un-strang

(adj.)
Grammar
un-strang, adj.

Not strongweakfeeble

Entry preview:

Hwæt sind ða unstrangan? Ða sind unstrange ðe sláwe beóð tó gódum weorcum, Homl. Th. ii. 390, 15-25. Ðæt ða unstrangan ( infirmi ) ofersýmede heora þeówdóm ne forfleón, R. Ben. 121, 23.

nic

(pronoun.)
Grammar
nic, = ne ic

not I

Entry preview:

not I Wilt ðú fón sumne hwæl? Nic vis capere aliquem cetum? Nolo, Coll. Monast. Th. 24, 17. Eart ðú wítega? Hé cwæþ nic, Jn. Skt. 1, 21. Eart ðú of ðysses leorningcnihtum? Ðá cwæþ hé : Nicc, ne eom ic, 18, 17

on-middan

(prep.)
Grammar
on-middan, prep.
Entry preview:

Amid, in the middle of Onmiddan ðæm hwǽte in medio tritici, Mt. Kmbl. 13, 25. Onmiddan ðám þýstrum, Bd. 5, 12; S. 628, 19. Onmiddan ðære byrig, Homl. Skt. i. 23, 609. Ómiddan eówrum sceáfum, Gen. 37, 7. v. á-middan, midde

Linked entries: midd midde ó-middan

un-gefyrn

(adv.)
Grammar
un-gefyrn, adv.

At no distant datebefore longsoon

Entry preview:

Eallum folce ðæs swíðe ungefyrn ( very soon after that ) hé geswutelian wolde hwæs gehwá gelýfan sceolde, i. 23, 405

Linked entry: ge-fyrn

sægen

Entry preview:

Sum engel him sǽde hwæt þá óþre bisceopas on heora sinoþe sprǽcon, and se hálga wiston hwæt hí þǽr rǽddon þurh þæs engles segene, Hml. S. 31, 687

lyft-lácende

(adj.)
Entry preview:

sporting or playing in the air, moving hither and thither in the air Ic bidde ðæt ðú mé gecýðe hwæt ðes þegu sý lyftlácende, Exon. 69 b; Th. 259, 12; Jul. 281. Forlǽt réc ástígan lyftlácende, Elen. Kmbl. 1588; El. 796.

murcung

(n.)
Grammar
murcung, e; f.

Complaintgriefmurmuring

Entry preview:

Complaint, grief, murmuring Hwæt is eówer murcung ( murmur ) wið unc? Past. 28, 6; Swt. 201, 5. Mid suá micelre murcunga his ágen mód gedréfþ tanto mentem moerore conturbat 33, 7; Swt. 227, 19.

Linked entries: murcian murnung

of-cyrf

(n.)
Grammar
of-cyrf, es; m.
Entry preview:

a cutting off, amputation Hwæt getácnaþ ðæs fylmenes ofcyrf, Homl.

un-ácumendlíc

(adj.)
Grammar
un-ácumendlíc, adj.

Unbearableintolerableimpossible to be borneexcessive

Entry preview:

Gif hwylcum bréþer hwæt hefelíces and unacumenlíces beboden sý si fratri impossibilia jubentur. Si cui fratri aliqua gravia aut impossibilia (unácumendalíce, R. Ben. Interl. 114, 5) injunguntur, R. Ben. 128, 9-11.

ymb-þencan

(v.)
Grammar
ymb-þencan, p. -þóhte
Entry preview:

Ne beó gé ymbeþencende hú oððe hwæt gé specon nolite solliciti esse qualiter aut quid respondeatis, Lk. Skt. 12, 11

gilpen

Entry preview:

Ðǽm gielpnan (gilpnan, v. l.) bið leófre ðæt hé secge on hine selfne gif hé hwæt gódes wát eligit arrogans bona de se jactari 217, 14

or-leahter

(n.)
Entry preview:

Danger, peril Hwæt is ús sélre tó dónne þe on swá pleólicum orleahtre ( in tam graui discrimine) synd becumene?, Chrd. 2, 8.