Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

folc-riht

(n.)
Grammar
folc-riht, -ryht, es; n.

Folkrightcommon lawpublic rightthe understood compact by which every freeman enjoys his rights as a freemanpublícum juscommūneτὸ κοινόν

Entry preview:

Folkright, common law, public right, the understood compact by which every freeman enjoys his rights as a freeman; publícum jus, commūne = τὸ κοινόν Arǽre up Godes riht; and heonanforþ lǽte manna gehwylcne, ge earmne ge eádigne, folcrihtes wyrðe, and

Linked entries: folc-geriht leód-riht

HÚS

(n.)
Grammar
HÚS, es; n.

A HOUSEa family

Entry preview:

Lét fleógan hrefn of húse út [out of the ark], Cd. 71; Th. 87, 2; Gen. 1442. Se wilda fugel ofer heánne beám hús getimbreþ, Exon. 58 b; Th. 211, 24; Ph. 202. Ðæt fǽge hús the corpse, Elen. Kmbl. 1759; EI. 881. Israhéla hús domus Israel, Ps.

irnan

(v.)
Grammar
irnan, p. arn, pl. urnon ; pp. urnen

To run

Entry preview:

Ðæt hí mǽgen iernan and fleón tó ðæs láreówes móde ut ad pastoris mentem recurrant, Past.16. 4; Swt. 103, 22. Hé sceal yman forþ he must run forth, Exon. 128 b ; Th. 494, 9 ; Rä. 82, 5. Seó [eá] is irnende of norþdǽle, Ors. 1, 1; Swt. 8, 15.

lǽnan

(v.)
Grammar
lǽnan, p. de

To lendgrantlease

Entry preview:

Ymb ðæt land ðæ ðú mǽ firmdig tó wǽræ ðæt ic dǽ endæ de terra illa, de qua egisti apud me, ut ego eam tibi commodarem, Chart. Th. 162, 25. Him drihten mihte spéde lǽnan the Lord could grant him success, Cd. 95; Th. 124, 8; Gen. 2059.

Linked entry: ge-léned

leornung

(n.)
Grammar
leornung, e; f.

Learningstudymeditationreading

Entry preview:

On leornunge úra stafa nostrarum lectione litterarum, 5, 14; S. 635, 8. On leornunge in discendo, Coll. Monast. Th. 18, 18. Gáþ út tó claustre oððe tó leorninge egredimini in claustrum vel in gymnasium, 36, 9.

lífan

(v.)
Grammar
lífan, léfan, lýfan; p. de

allowpermit

Entry preview:

Ic bidde ðæt ðú mé lýfe ofer ðín land tó férenne obsecro, ut transire mihi liceat per terram tuam, Num. 21, 22. Tó ðam dyrstig, ðæt hé ǽfre lífe ǽnigan men ðis fæsten tó ábrecenne, Wulfst. 174, 60. Gif prióst lǽfe unrihthǽmed, L.

líget

(n.)
Grammar
líget, es; m. n.: lígetu, e; f.

Lightning

Entry preview:

Ðæt fýr ábyrst út þurh lígett [lígette, MS. R. P.], Lchdm. iii. 280, 7. Hé lǽdeþ wind and líget, Ps. Th. 134, 7. Gif lígette and þunorráde eorþan and lyfte brégdon si corusci ac tonitrua terras et aera terrerent, Bd. 4, 3; S. 569, 12.

Linked entry: légetu

ge-hálgian

(v.)
Grammar
ge-hálgian, p. ode, ade; pp. od, ad

To consecratededicateinitiateordainhallowmake holysanctifyconsecrārededĭcāresacrāreinĭtĭāreordĭnāresanctĭfĭcāre

Entry preview:

Ðæt híg woldon híg sylfe gehálgian ut sanctĭfĭcārent seipsos, Jn. Bos. 11, 55. Siððan ðú gehálgast hira handa postquam inĭtiāvĕris mănus eōrum, Ex. 29, 9, 35.

þennan

(v.)
Grammar
þennan, þenian; p. þenede.
Entry preview:

Surt. ii. p. 190, 5. to prostrate, overthrow Ðæt hé þenede hig on wéstene ut prosterneret eos in deserto, Ps. Spl. 105, 25. to strain, make an effort, exert one's self, press on (v.

Linked entries: þænnan þenian

under-wreðian

(v.)
Grammar
under-wreðian, -wreoðian, -wriðian

to supportsustainsupponere

Entry preview:

Ðæt hí underwreþigen ut leuent, Germ. 390, 173. Ða ðe bet cunnon, sceolon gýman óðra manna, and mid heora fultume underwryðian, Homl. Th. ii. 282, 2.

Linked entry: under-wriðian

weorold-þing

(n.)
Grammar
weorold-þing, es; n.
Entry preview:

A worldly thing, matter, affair Ne sý nán sacerdhádes man ðe durre geþrístlǽcan, ðæt ǽnig ðara fata, ðe tó god-cundum bígonge gehálgod bið, tó ǽnigum woruldþinge dó ( put it to any secular use ), L. E. I. 18; Th. ii. 412, 30.

cirran

(v.)
Entry preview:

Styrendum ł cerrendum mobilibus, Mt. p. 8, 7. intrans. of change in direction of motion, to turn Cirdon hié úp in on ðá eá, Ors. 1, 1; S. 17, 21. to come or go back, return, retire Ic cearro ł ic willo cerre revertar, Mt. L. 12, 44.

Linked entries: cerran cyrran

cirlisc

Entry preview:

Mid cyrlisceum (ceorl-, v. l.) þeáwe rusticano usu, Gr. D. 9, 16. On þám ceorliscean móde in mente rustica, 46, 13. Interorina fram manegum mannum mid ceorliscum wordum (cyrlisceum worde, v. l.) (verbo rustico ) is genemned Interocrina, 87, 32.

fore-weard

(adj.)
Grammar
fore-weard, adj.
Entry preview:

On foreweardne sumor, Chr. 918; P. 96, 35. substantive use. Similar entries v. æfte-weard: Swá wé ǽr on foreweardan þysse race rehton, Hml. S. 23, 790.

for-sacan

renounceabandonforsake

Entry preview:

Mid árwurðnysse underfón þone þe hí ǽr forsócon, 26, 189. to decline to bear: Se lǽce wile dæt se untruma his lǽceseax gefréde ǽr hé hit geseó, for ðǽm hé wénð, gif hé hit ǽr geseó, ðæt hé hit wille forsacan ut secantem gladium sentiret aeger antequam

ge-laþian

(v.)
Entry preview:

Voc. ii. 9, 30. to a person Gif hwá geuntrumod beó, þæt hé gelaþige him his sácerd tó si quis infirmatus sit, ut vocet ad se sacerdotem suum, Ll. Th. ii. 178, 24. to a place Se Hǽlend hine on ðám dæge tó heofonum gelaðod hæfde, Hml.

Linked entry: laþian

georn

Entry preview:

Ic eom sídes fús . . . edleánan (= -um; or edleána? under 1 b) georn, Gú. 1051. with clause, eager to do Sceolan wé beón geornran ꝥ wé Godes bebodu healdan, þonne wé úrne teónan gewrecan, Bl.

ge-rec

(n.)
Entry preview:

Th. 9, 10, and see un-gerec.] an explanation, exposition, account Be emnihte æfter Anatalius gerece (race, v. l.) áne bóc de aequinoctio iuxta Anatolium una epistola, Bd. 5, 23 ; Sch. 698, 2

of-þryccan

Entry preview:

Þú úp áhófe swýþran ofþryccendra (deprimentium) hine, Ps. L. 88, 43. Ofþryhtum hé gehealp, Hml.

on-búgan

Entry preview:

Ðǽm medwísan is micle iéðre tó gestiéganne on ðone ryhtan wísdóm ðonne ðǽm lytegan sié tó anbúganne ( to change his course; ut ab ea, quae putatur stultitia, ad veram sapientiam vicinius transeat), 203, 18