Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-swíðan

(v.)
Grammar
ge-swíðan, -swýðan; p. de; pp. ed

To make strongconfirmcomfort

Entry preview:

He twelf apostolas mid his gástes gife geswíðde he strengthened twelve apostles with the gift of his spirit, Cd. 226; Th. 300, 29; Sat. 572.

hring

Entry preview:

ymb hine gemearcodon ánne hring ( circulum) on þǽre eorðan and héton ꝥ hé mid his fét þone hring ne oferstópe, Gr. D. 196, 27-197, 1: Lch. ii. 112, 1. <b>VI a.

BERE

(n.)
Grammar
BERE, es; m.

Barleyhordeum

Entry preview:

Barley; hordeum Ðá hét he him bere sǽd bringan inde hordeum jussit afferri, Bd. 4, 28; S. 605, 36 : Ælfc. Gr. 8; Som. 7, 63. Hira flex and hira beras [MS. bernas] wǽron fordóne eorum linum et hordea læsa sunt, Ex. 9, 31

hleóþor

(adj.)

a soundnoisevoice

Entry preview:

Þonne hé gehérað hleóðrum brægdan óðre fugelas, heora ágene stefne styriað, Met. 13, 47

for-weaxan

(v.)
Grammar
for-weaxan, p. -weóx, pl. -weóxon; pp. -weaxen, -wexen

To overgrowgrow immoderatelyswellexcrescĕreturgescĕre

Entry preview:

To overgrow, grow immoderately, swell; excrescĕre, turgescĕre Ðý-læs hie to ðæm forweóxen ðæt hie forseáreden lest they should grow so much that they should wither away, Past. 40, 3; Hat. MS. 54 b, 17.

Linked entry: for-grówan

winter-setl

(n.)
Grammar
winter-setl, es; n.

A place to stop in for the winterwinter-quarters

Entry preview:

Hié ðǽr sceoldon wintersetl habban, 4, 10; Swt. 200, 11. Hié wintersetl (-setle,v. l.) námon on Eást-Englum, Chr. 866; Th. i. 130, cols. l, 2, 3: 868; Th. i. 132, cols. l, 2, 3: 886; Th. i. 156, col. 1. Wintersetle, 1009; Th. i. 263, col. 1

helan

to conceal from

Entry preview:

Add: to prevent something becoming known lǽrdon hira synna, and nánwuht ne hǽlon (absconderunt), Past. 427, 29.

án-rǽdnes

(n.)
Grammar
án-rǽdnes, -rédnes, -nys, -ness, -nyss, e; f. [án oue, rǽdnes opinion]

Unanimityconcordagreementconstancysteadfastnessdiligenceearnestnessconcordiaconstantia

Entry preview:

Unanimity, concord, agreement, constancy, steadfastness, diligence, earnestness; concordia, constantia heora ánrǽdnesse geheóldan him betwénan they had agreement among themselves, Ors. 5, 3; Bos. 103, 44.

Linked entry: án-rédnes

fæstan

(v.)
Grammar
fæstan, -nian; p.fæste ; pp. fæsted [fæst fast, firm] .

firm, entrust, commit, commendfirmāre, commendāre FASTjējūnāre

Entry preview:

War. 23, 46. some have taught and now teach that he who fasts properly, fastens or secures his salvation, hence, perhaps,- To FAST; jējūnāre Ne mágon fæstan non possunt jējūnāre, Mk. Bos. 2, 19

Linked entries: fast ge-fæstan

hridder

(n.)
Grammar
hridder, es; n.

A sieve

Entry preview:

Ðá ábæd his fóstormóder án hridder ... Benedictus genam ða sticcu ðæs tóclofenan hriddores ... ðæt hridder up áhéngon æt heora cyrcan geate, Homl. Th. ii. 154, 16-24

un-wáclíce

(adv.)
Grammar
un-wáclíce, adv.

not weaklyresolutelywithout falteringnot meanlynoblysplendidly

Entry preview:

Th. 245, 25; Jul. 50. not meanly, nobly, splendidly His aferan eád bryttedon unwáclíce, Cd. Th. 258, 12; Dan. 674

Linked entry: wáclíce

bycgan

Entry preview:

Add: to buy goods Hwá bigþ ?, Coll. M. 23, 25. Bege eme , Kent. Gl. 895. ꝥte metto bochton, Jn. L. 4, 8. in reference to marriage Be ðon ðe mon wíf bycgge, Ll. Th. i. 122, 3. to hire workmen Bycgæ wyrhta conducere operarios, Mt. R. 20,1

ge-wrid

(n.)
Grammar
ge-wrid, es; n. A thicket, shrubbery, grove. v. wrídan
Entry preview:

hine lǽddon betwux þá þiccan gewrido (-u, v. l.) þára brémela eum inter densissima veprium vimina trahebant, 129, 147

helle-duru

Entry preview:

, v.l.) hine gebróhton ad nefandas tartari fauces perducunt, Guth. Gr. 131, 185. Þonne wendeð Scs. Petrus fram þǽre helleduru, and hé belúceð þá helleduru, Verc. Forst. 128, 12. On helleduru gelǽded. Bd. 5, 14; Sch. 644, 21. Add

irfeweardness

Entry preview:

'Donne God sylð his leófum slǽp, þæt is Drihtnes yrfwyrdnys (hereditas).' Þonne Godes gecorenan becumað tó deáðe, ðonne gemétað yrfwyrdnysse, Hml. Th. ii. 526, 29. Tóhopa ðǽre écan ierfeweardnesse (hereditatis), Past. 391, 30.

be-bindan

Entry preview:

Gif hé mid deófles weorcum hine sylfne bebint, Hml. Th. i. 212, 13: 332, 32. Dó on cláþ, bebind fæste, Lch. ii. 34, 25. Bebinde genóh wearme, 270, 9. Þæt Iudéisce cyn is yfele bebunden mid þám ðe cwǽdon be Crístes blóde, Hml. Th. ii. 252, 31. Add

hwilc

(pronoun.)
Grammar
hwilc, hwylc, hwelc; pron.

whichwhoany oneanysome

Entry preview:

Bæd ðæt hé him geswutelode hwylc basilius wǽre on wurðscype mid him prayed that he would reveal to him what manner of man Basil was in honour as compared with himself, Homl. Swt. 3, 498.

DRAGAN

(v.)
Grammar
DRAGAN, ic drage, ðú drægest, drægst, dræhst, he drægeþ, drægþ, dræhþ, pl. dragaþ; p. dróg, dróh, pl.drógon ; pp. dragen.

DRAG, drawtrahĕreTo draw oneself, to draw, gose conferre, ire

Entry preview:

me drógon, and is hit nyste ... hit mon drægþ swá hit ne gefret traxērunt me et ego non sensi ... trahĭtur et nequaquam sentit, Past. 56, 2; Hat. MS.

á-secgan

to speak oututter a wordto tellnarrateto offer

Entry preview:

Hié bismra on hié selfe ásǽdon, Ors. 4, 4;S. 164, 5. Se man wandaþ þæt hé þá synna ǽfre ásecgge, Bl. H. 43, 18. Ásecggan þá lufan, 103, 19. Ðá yfel ásecgean oððe áreccean, Ors. 1, 8;S. 42, 7. with prep.

cot-líf

Entry preview:

Add used of a single habitation Ǽlcne man lyst, siððan hé ǽnig cotlýf on his hláfordes lǽne myd his fultume getimbred hæfð, ꝥ hé hine móte þáron gerestan, and huntigan and fuglian and fiscian, Shrn. 164, 3. [Cf.