Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wan-sǽlig

(adj.)
Grammar
wan-sǽlig, adj.
Entry preview:

Unblest, miserable, evil Grendel, wonsǽlig wer, Beo. Th. 210; B. 105. Wineleás, wonsǽlig genimeþ him wulfas tó ge*-*féran. Exon. Th. 342, 24; Gn. Ex. 147. In ðisse wonsǽlgan worulde lífe, 158, 33; Gú. 919.

wíd-wegas

(n.)
Grammar
wíd-wegas, pl. m.
Entry preview:

Férdon folctogan feorran and neán geond wídwegas, Beo. Th. 1684; An. 840. Blǽd is árǽred geond wídwegas, ofer þeóda gehwylce, 3412 ; B. 1704. Cf. síd-wegas

nædre

Grammar
nædre, l. nǽdre,
Entry preview:

Ðá wæs Adam . . . ðurh gespan ðǽre nǽddran . . . oferswíðed, Past. 417, 26-29. ' Beó gé swá ware suá suá nǽdran . . . For ðǽm . . . sceal ðǽre nǽdran lytignes . . . ðǽre culfran biliwitnesse gescirpan, 237, 20-23. Nédra (nédre, R.) serpentem Lk.

of-lǽtan

(v.)
Grammar
of-lǽtan, . I.

to give up, relinquishto give up the ghostto let off, cause (blood) to flowto let off, forgive, dismiss

Entry preview:

to give up, relinquish Gif ðú ǽr ðonne hé worold oflǽtest If you die before him Beo. Th. 2371; B. 1183. Ðá se ellorgást oflét lífdagas and ðás lǽnan gesceaft, 3248; B. 1622. Líf oflǽtan, Cd.

þeccan

(v.)
Grammar
þeccan, p. þeahte, þehte; pp. þeaht
Entry preview:

Beágas sceal brond fretan, ǽled þeccean, Beo. Th. 6022; B. 3015

Linked entry: þacian

leás-fyrhte

Entry preview:

Be ðám árleásum . . . and be ðám leásfyrhtum, Nap. 42. Add

ge-cígan

(v.)
Entry preview:

Ben. I. 106, 2. Hé sceolde beón Nazarénisc gecíged, Hml. Th. i. 88, 26. Bið geceid sunu Godes, Lk. L. 1, 35. Gecéd, Lk. p. 5, l. Wé beóð Godes hús gecígede, Hml. Th. ii. 582, 15. Gecégede, Bl.

un-rím

(n.)
Grammar
un-rím, es; n.

A countless numberan incalculable number or amount

Entry preview:

Hé geaf him gúðgewǽda ǽghwæs unrím, Beo. Th. 5241; B. 2624

freót-man

Entry preview:

Sceóte man æmessan be þám þe man þonne tóþearfe gerǽde . . . hwílum be teóþunge, hwílum be mannes efenwihte, hwílum be freótmen, hwílum be healffreón, Wlfst. 171, 4.

on-hróp

Entry preview:

Ben. I. 87, 4 (= R. Ben. 81, 9 in Dict.)

scapulare

(n.)
Grammar
scapulare, es; n. : <b>scapularie,</b> an; f.
Entry preview:

Ben. I. 91, 17) scapulare propter opera, R. Ben. 89. 13

búend

Grammar
búend, búende.
Entry preview:

Be ðǽm búgendum his eardungstówe de habitatore tabernaculi ejus, R. Ben. 4, 22. Stódon áwéste hús búton búgigendum, Hml. Th. ii. 122, 20

drohtnian

(v.)
Entry preview:

Ben. 138, 24. Hé cwæð be ðám Hǽlende: 'Mid mannum hé drohtnode,' Hml. Th. ii. 12, 32. Mid sóðre lufe hé drohtnode on ðisum lífe, 44, 23. Bæd hé ꝥ hé móste healdan heora æceras and him méde earnian; and hé ðǽr drohtnode fíftýne geár, Hml. S. 30, 216.

calwere

(n.)
Grammar
calwere, es; m? n? [calu bald]
Entry preview:

Ben. Lye

dúru-þegn

(n.)
Grammar
dúru-þegn, es; m. [þegen a servant]

A door-keeperjānĭtor

Entry preview:

A door-keeper; jānĭtor Dúruþegnum wearþ hildbedd stýred the death-bed was spread for the door-keepers, Andr. Kmbl. 2182; An. 1092

ed-niwan

(adv.)
Grammar
ed-niwan, adv.

Anew, againde nŏvo, dēnuo

Entry preview:

Anew, again; de nŏvo, dēnuo Eów gebýraþ ðæt gé beón acennede edniwan ŏportet nos nasci dēnuo, Jn. Bos. 3, 7: 3, 3

ge-seón

Grammar
ge-seón, <b>; X.</b>
Entry preview:

Ðá hwíle ðe God gesegen hæbbe ( may have seen to it ) ðæt fulwiht æt ðeosse stówe beón móte, Txts. 175, 13. Add

brego

Grammar
brego, (-a).
Entry preview:

Sum árleás cynincg, Cosdrue geháten, wæs swá upáhafen, and swá árleás brega, ꝥ hé wolde beón God, Hml. S. 27, 27. Add

eáþ-milte

(adj.)
Grammar
eáþ-milte, adj.
Entry preview:

Easily digested Þá ýtmestan leomo swína beóð eáðmelte, Lch. ii. 196, 24. Sele þú him eáðmelte mettas, 182, 15. Eáðmylte, 220, 12

éce

(adv.)
Grammar
éce, adv.
Entry preview:

beóð mid úrum sáwlum éce symle earme oððe eádige, Wlfst. 145, 13. Add