Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

net-ráp

(n.)
Grammar
net-ráp, es; m.

A toil

Entry preview:

A toil Netrápas plagas, Wrt. Voc. i. 48, 26 : 57, 21

searu-net

(n.)
Grammar
searu-net, searu-nett, es; n.
Entry preview:

an armour-net, or a net ingeniously wrought, a coat of mail On him byrne scán, searonet seowed smiþes orþancum, Beo. Th. 816; B. 406. a net of treachery or guile, a net (metaph.), a snare, wile Mé elþeódige inwitwrásne, searonet seóþaþ, Andr. Kmbl

bitter-nes

(n.)

bitterness

Entry preview:

bitterness, Scint. 61

un-net

Similar entry: un-nyt

æþel-nes

Entry preview:

Seó æþelnes heora gebyrda, Gr. D. 151, 22. Túddres æþelnes. Bl. H. 115, 10. Beorht mid eorðlicere æðelnysse, Shrn. 151, 18. Þú leórest tó þǽre upplican eþelnesse, 119, 30. Add

andet-nes

Entry preview:

Ðurh ondetnesse, Past. 367, 6. Wé byddaþ þé ꝥ þú sylle andetnysse Gode, Nic. 10, 28. Mid andetnessum eallra þǽra mǽrða, Hml. S. 25, 505. Add

árleás-nes

Entry preview:

Ongeán þǽre árfæstnysse hé sylð árleásnysse, Wlfst. 59, 16. Hwilc mán and hwilce árleásnesse se unrihtwísa cásere worhte, Bt. 16, 4; F. 58, 2. Add

án-nes

Entry preview:

Dele , and add: unity (as opposed to separation) Þá gód ealle on ánnesse bióþ, and sió ánnes bið on écnesse . . . Sió ánnes and sió gódnes án þing sié, Bt. 34, 9; F. 146, 23-33. union (as opposed to disagreement) Hú mycel gód is ðǽr ðǽr gebróðru beóð

biter-nes

Entry preview:

Add: Similar entries cf. biter, I. Ðá bieternesse ðǽre wyrte . . . se swæc ðǽre bieternesse, Past. 303, 14-15. Similar entries cf. biter, II. Biternys acerbitas (poenarum), An. Ox. 4816. Ágyld þú mé mid biternesse leán, R. Ben. 22, 19. Þes middangeard

blíþ-nes

Entry preview:

On eádegum setlum brúcan blíðnesse bútan ende forð sedibus semper gaudere beatis, Dóm. L. 304. Hié mid micelre blíðnesse þæt wín drincende wǽron, Ors. 2, 4; S. 76, 17. Add

blind-nes

obscurity

Entry preview:

Add: physical, of persons, where faculty of vision is absent Hire eágan ðýstredon, ꝥ heó nǽnigne dǽl leóhtes scíman geseón mihte, Mid þý heó sum fæc on blindnesse wæs, Bd. 4, 10; Sch. 401, 12. Ofslegene (slegene, 29) mid blindnesse, Bl. H. 153, 17. inability

deór-net

Entry preview:

Add: — Deórnett cassis, Wülck. Gl. 183, 12

fisc-net

Entry preview:

Add:

fugel-net

Entry preview:

Add: [cf. panthera rete aucupale, Corp. Gl. H. 89, 155]

ge-ner

Entry preview:

Add: refuge, safety, asylum Sý þú mé on húse generes esto mihi in domum refugii, Ps. L. 30, 3. Hý sceoldon fægnian, þonne hý on genere wǽron, Ps. Th. 39, arg. Betere wé faran ús intó þám niycclan scræfe . . . and ðǽr wé magon on genere wunian, Hml. S

gífer-nes

Entry preview:

Add: greediness for food, gluttony Gífernes gastri-margia Wrt. Voc. ii. 40, 16. Gýfernes vel oferfil, i. 27, 21. of persons Syndon eahta heáfodleahtras . . . Án is gecwæden gula ꝥ is gýfernyss on Englisc ; seó déð ꝥ man yt ǽr tíman and drincð, oððe

hæft-néd

Similar entry: hæft-níd

hálig-nes

Entry preview:

Add: holiness. v. hálig; <b>A. V.</b> Hér wæs Ósuuald ofslagen . . . þæs hálines and wundor wǽron manigfealde gecýdde geond ðis égland (cf. cujus quanta fides in Deum, quae deuotio mentis fuerit, etiam post mortem uirtutum miraculis claruit

gyce-nes

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

-hæft-nes

(suffix)

Similar entry: ge-hæftnys