Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hen

Entry preview:

Mettas þe gód blód wyrceað, swá swá sint wilda henna, Lch. ii. 244, 25. Beóð henna (galline) gelíce þám þe mid ús beóð reádes híwes; and gyf hí hwylc man niman wile oððe hyra æthríneð, þonne forbærnað hí sóna eall his líc, Nar. 33, 26.

éhtan

(v.)
Grammar
éhtan, he éht, pl. éhtaþ; p. éhte, pl. éhton; pp. ehted

To follow after, chase, pursue, persecute, annoy, afflict persĕqui, trībŭlāre, afflīgĕre

Entry preview:

Húndas míne wildeór éhton cănes mei fĕras persĕquēbantăr. Coll. Monast. Th. 21, 15. Ðonne hí eów éhtaþ on ðysse byrig cum persĕquentur vos in civĭtāte ista, Mt. Bos. 10, 23:5, 11: Ælfc. Gr. 29; Som. 33, 48: 25; Som. 26, 63.

Linked entries: ǽhtian óhtan éhtian

a-bítan

(v.)
Grammar
a-bítan, ic -bíte, ðú -bítest, -bítst, he -bíteþ, -bit, pl. -bítaþ; p. -bát, pl. -biton; pp. -biten; v. a.

To biteeatconsumedevourmorderearroderemordendo necarecomederedevorare

Entry preview:

To bite, eat, consume, devour; mordere, arrodere, mordendo necare, comedere, devorare Gif hit wíldeór abítaþ, bere forþ ðæt abitene and ne agife si comestum a bestia, deferat ad eum quod occisum est, et non restituet, Ex. 22, 13.

Linked entry: a-bát

feoh

cattlepropertywealthmoneyrichestreasurebribegiftmetalcoin

Entry preview:

Add: cattle, tame beasts as opposed to wild Fugel oððe fisc on sǽ, oððe on eorðan neát, feldgangende feoh bútan snyttro, oððe wildra deóra þæt grimmeste, Seel. 81. Inc is hálig feoh and wilde deór on geweald geseald, Gen. 201: 1517.

ele-beám

(n.)
Grammar
ele-beám, es; m. [ele oil, beám a tree]

An olive-tree ŏlea, ŏlīva

Entry preview:

Unwæstmbǽre elebeám an unfruitful or wild olive-tree; ŏleaster, Ælfc. Gl. 47; Som. 65, 19; Wrt. Voc. 33, 19: Ælfc. Gr. 8; Som. 7, 15

sellan

Entry preview:

Eal ꝥ flǽsc ꝥ wildeór lǽfen, ne eten gé ꝥ, ac sellað hit hundum, Ll. Th. i. 54, 2. <b>IV b.</b> add :-- Þǽr man hláf sealde tó ceápe, Hml. S. 23, 563. <b>IV d.</b> add :-- Hig sealdon þæt on tigelwyrhtena æcyr, Mt. 27, 10.

wédan

(v.)
Grammar
wédan, p. de

To be mad or furious, to rage, rave to be mad, out of one's sensesto act with violence, be furious, rage,

Entry preview:

Wróht*-*smiðas (evil spirits) wédende swá wilde deór, Exon. Th. 156, 23; Gú. 8, 9. of animals wédan (gesihð), gestric ge(tácnaþ), Lchdm. iii. 206, 32. Wédende hund, Bt. 37, 1; Fox 186, 8. Wulfas woedende lupi rapaces, Mt. Kmbl.

Linked entry: a-wédan

be-swícan

(v.)
Grammar
be-swícan, bi-swícan; ic -swíce, ðú -swícest, -swícst, he -swíceþ, -swícþ, pl. -swícaþ; p. -swác, pl. -swicon; pp. -swicen; v. a. [be by, swícan to deceive]

To deceive, entice, seduce, delude, betray, offend, supplant, weaken, evadedecipere, illicere, seducere, illudere, prodere, scandalizare, supplantare, deficere, evadere

Entry preview:

Ne mæg hit wildeór beswícan a wild beast cannot evade it, Salm. Kmbl. 572; Sal. 285. Ðú hafast ðínra feónda handa beswicene hostium manus evasisti, Bd. 2, 12; S. 515, 23

Linked entries: be-swác bi-swícan

ge-munan

(v.)
Grammar
ge-munan, ic, he -man, -mon, pl. -munon; also ic -mune, he -monþ, pl. -munaþ; p. -munde; pp. -munen [a verb whose present tense is the past tense of a lost strong verb, cf. Lat. memini]

To remember, bear in mind, considerrecordari, memorari, meminisse, meditari

Entry preview:

Seó leó gemonþ ðæs wildan gewunan hire eldrana the lioness remembers the wild manner of her parents, Bt. 25; Fox 88, 12. Hie ðæt eall gemunan and ðurh ðæt leóht gemanode beóþ they remember all that and are admonished by the light, Blickl.

hege

Entry preview:

Hé hét faran tó wegum and hegum getácnigende þæt wilde folc þe hé gegaderode of eallum middanearde, 376, 13-19. Ðeós wyrt byþ cenned wið hegas, Lch. i. 226, 2. Á hé mæig findan hwæt hé mæig on byrig bétan . . . hegas gódian, Angl. ix. 262, 20.

wóþ

(n.)
Grammar
wóþ, e ; f.

a soundcrynoisevoicesongspeech

Entry preview:

Swéghleóþor cymeþ, wóþa wynsumast, þurh ðæs wildres múð. Exon. Th. 358, 9 ; Pä. 43

Linked entries: þoot þoot

nán

Grammar
nán, <b>. I b.</b>
Entry preview:

Atýwde ꝥ wilde fýr ðe nán mann ǽror nán swylc ne gemunde, Chr. 1032 ; P. 159, 5. Hí ne magon heom þeáh ná náne góde beón they cannot be of any good to them, Solil. H. 68, 29.

deór

(adj.)
Grammar
deór, diór, dýr; adj. [deór an animal] .

brave, bold, as a wild beast fortis, strēnuus heavy, severe, dire, vehementgrăvis, dīrus, vehĕmens

Entry preview:

brave, bold, as a wild beast; fortis, strēnuus Se hálga wæs to hofe lǽded, deór and dómgeorn the holy one was led to the house, bold and virtuous, Andr. Kmbl. 2617; An. 1310: Exon. 108 b; Th. 414, 6; Rä. 32, 16.

mór

(n.)
Grammar
mór, es; m.

a moorwaste and damp landhigh waste grounda mountain

Entry preview:

Th. 326; B. 162: 207; B. 103. high waste ground, a mountain Licgaþ wilde móras wið eástan . . . on ðǽm mórum eardiaþ Finnas . . .

HÚS

(n.)
Grammar
HÚS, es; n.

A HOUSEa family

Entry preview:

Se wilda fugel ofer heánne beám hús getimbreþ, Exon. 58 b; Th. 211, 24; Ph. 202. Ðæt fǽge hús the corpse, Elen. Kmbl. 1759; EI. 881. Israhéla hús domus Israel, Ps. Th. 113, 18, 1, 19 : 134, 21.

ge-belgan

Entry preview:

Wyrmas and wildeór . . . bitere and gebolgne, 1431

réðe

(adj.)
Grammar
réðe, ;adj.;

Fierce, cruel, savagesevere, stern, austere, zealouswild, savage, fierce;severe, cruel, fierce, dire;

Entry preview:

Th. 461, 16; Hö. 36. applied to animals, ; wild, savage, fierce; Réðe deór ;bellua,; Wrt. Voc. i. 22, 40. Réðe nýten ;feralis bestia,; ii. 147, 53.

Linked entry: hréðe

wyrm

(n.)
Grammar
wyrm, wurm, weorm, es; m.

a reptileserpenta creeping insecta worm

Entry preview:

Ic sende wildera deóra téð on hig mid wurmum and næddrum dentes bestiarum immittam in eos atque serpentium, Deut. 32, 24. Wurmum tó ǽte, Wulfst. 145, 10. Aspidas, ǽtrene wyrmas, Ps. Th. 139, 3. Nicras, wyrmas and wildeór, Beo.

Linked entries: weorm wurm

of-sleán

(v.)

to kill or wound by a blow, to kill, slayto slay

Entry preview:

to kill or wound by a blow, to kill, slay Ic ofsleah wildeór ego jugulo feras. Coll. Monast. Th. 21, 19. Ic on morgenne ofsleá mânes wyrhtan in matutino interficiebam omnes peccatores, Ps. Th. 100, 8. Gif man mannan ofslæhþ, L.

Linked entry: of-gesleán

tó-beran

(v.)
Grammar
tó-beran, p. -bær, pl. -bǽron ; pp. -boren.

To carry off in different directions,carry offTo move in different directions,separate

Entry preview:

Ealle ða líchoman ðe wildeór ábiton, oþþe fuglas tóbǽron, oþþe fixas tóslitan. Blickl. Homl. 95, 16. Sýn his beam tóboren wíde may his children be scattered far and wide; commoti amoveantur filii ejus, Ps. Th. 108, 10.