ge-blówan
To blow ⬩ flourish ⬩ bloom ⬩ blossom ⬩ flōrēre ⬩ efflōrēre
Entry preview:
Se æðela feld wrídaþ underwolcnum, wynnum geblówen the noble field flourishes under the skies, blooming with delights, Exon. 56 a; Th. 199, 18; Ph. 27: 56 b; Th. 200, 27; Ph: 47.
ge-cwéman
To please ⬩ satisfy ⬩ propitiate ⬩ plăcēre ⬩ satisfăcĕre
Entry preview:
Bos. 15, 15. Gif ðú godum ussum gecwémest if thou wilt propitiate our gods, Exon. 68 a; Th. 252, 27; Jul. 169. Ðe him dǽdum gecwémde who pleased him by deeds, 46 b; Th. 159, 6; Gú. 922. Sume gecwémdon englum some have given pleasure to angels, Homl.
Linked entry: ge-cwémdun
ge-fyrn
Formerly ⬩ long ago ⬩ of old ⬩ of yore ⬩ olim ⬩ pridem
Entry preview:
Bos. 11, 21 : Lk. Bos. 10; 13 : Ælfc. Gr. 38; Som. 39, 57. Gefyrn pridem, 38; Som. 39, 56. Gefyrn ǽr formerly, Bt. 33, 3; Fox 126, 30 : 37, 1; Fox 186, 25 : Chr. 892; Erl. 89, 1
Linked entry: ge-firn
ge-metan
to measure, measure back or again ⬩ metiri, remetiri ⬩ to measure by traversing or going over ⬩ metiri transeundo
Entry preview:
to measure, measure back or again; metiri, remetiri On ðam ylcan gemete ðe gé metaþ, eów byþ gemeten qua mensura mensi fueritis, remetietur vobis, Mt. Bos. 7, 2: Mk. Bos. 4, 24: Lk. Bos. 6, 38.
un-álífed
Unallowed ⬩ illicit ⬩ unlawful
Entry preview:
Unallowed, illicit, unlawful Be unáliéfedes mæstennes onfenge. Gif mon on his mæstene unáliéfed swín geméte, L. In. 39; Th. i. 132, 11. Unálýfedre willnunge inlicitae concupiscentiae, Bd. 1, 27; S. 495, 9.
Linked entry: á-lífan
wang
Entry preview:
A cheek, side of the face Ðæt wange wið ða ceócan ufan mandibula, Wrt. Voc. ii. 58, 3. Ðæs wonges locfeax cesaries, 22, 57. Smire ðæt hále wonge mid, Lchdm. ii. 338, 9. Bind on ðæt wænge, 20, 10. Smyre ðæt wenge, 20, 18.
wiþ-habban
To hold out against ⬩ to withstand ⬩ resist
Entry preview:
Þurh ða gedurstignysse ðe folces men wiðhæfton (-hæfdon ?) ðære gelómlícan mynegunge ðe úre láreówas dydon, L. Edg. S. 1; Th. i. 270, 24.
Linked entry: wiþer-habban
wudu-fæsten
a place rendered secure by woods ⬩ a wood as a place of security ⬩ a place of security built of wood
Entry preview:
a place rendered secure by woods, a wood as a place of security Ðǽr gewexen is wudufæstern micel there has grown a great wood which affords shelter, Cod. Dip. B. ii. 376, 4.
Linked entry: wudu-wésten
eást
Entry preview:
D. v. 319, 19: Cht. Crw. 4, 36. Is sió eáste-meste þeód háten Libia, Ors. 1, 1; S. 24, 33. On þǽm eástemestan onwalde, 6, 1; S. 252, 5. Cf. west; adj
egesian
Entry preview:
Hé egesode ðá ðe on unryht hǽmdon fornicationis metum praemisit, 397, 20.
eorþ-weall
a rampart
Entry preview:
Se cásere hét dícian and eorðwall (-weall, v. l.) gewyrcan uallum fecerat, 1, 12; Sch. 33, 27. a wall formed by the ground, the side or roof of a cave Hé beáh under eorðweall he went into the cave, B. 2957. Inn under eorðweall, 3090.
feorrian
depart
Entry preview:
To go far away, depart Fearras discedit, Lk. L. R. 9, 39. Hiá fearrageð ł fléað recedunt, 8, 13. Feorriað hí and fleóð longe fugiunt, Nar. 35, 32: 36, 22. Ic feorude fleógende elongavi fugiens, Ps. Spl. C. 54, 7.
Linked entries: of-fearrian fearrian feorran
for-beornan
Entry preview:
Ealle ðá clifu forburnan tó ascan, Ors. 5, 4; S. 226, 5. His weorc sceal on ðám fýre forbyrnan. Hml. Th. ii. 590, ii.
ge-offrian
Entry preview:
Add: to sacrifice, immolate Offrunga þǽre ealdan ǽwe wé ná ne geoffriaþ ( immolamus ), An. Ox. 40, 20. Hé funde him ánne ram Gode tó geoffrigenne, Prud. 1 b. Eástrun úre geoffrud ( immolatus ) is, An.
ge-þingan
Entry preview:
Add: [a strong pp. seems to occur in Gr.
ge-frætewian
Entry preview:
Add: to equip, dress, attire Wé úrne líchoman gefrætwiað. Bl. H. 99, 7. Gefratwode conficit, Germ. 401, 122. On swylcum heówe swá hié ǽr hié sylfe gefrætwodan. Bl. H. 95, 19. On his lífes þeáwum hé wæs swíþe gefrætewod, Hml. S. 23 b, 20.
grǽfe
Entry preview:
a thicket, copse Ðis syndon ðá gemǽru. Ǽrest grǽfan hrycg se wudu tó dúnhám styde, C. D. iii. 388, 29. Úp on ðá blacan grǽfan; of ðǽre grǽfan, v. 339, 7: ii. 172, 29. On hincstes gréfan; of hincstęs grǽfan ( but gráfan, C. D.
Linked entry: grǽf
hæg-steald
Entry preview:
Hehstaldo, ii. -¶ In a local name :-- Ad locum qui dicitur Hægstaldescumb, C. D. B. i. 97, 23. Hegsteldescumb, C. D. v. 104, l
holm
Entry preview:
Of elkanleighe tó hilisbrók on þane holm ; þane endelanges thes brókes in on wryng; þanen end-lang wryng, C. D. B. ii. 264, 18
innor
Entry preview:
Add: with reference to a place or thing Innor bið se hierde, se hielt ðá leoma útan interior est custodia, quae servat exterius membra, Past. 359, 4. Férde hé forð ... in þá inran land ...; þá gít hé wilnode ꝥ hé innor férde, Hml. S. 30, 310.