for-scapung
Mishap ⬩ calamity ⬩ destruction
Entry preview:
ꝥ sió hǽte nǽre for hiora synnum, ac sǽdon ꝥ hió wǽre for Fetontis forscapunge, Ors. 1, 7; S. 40, 9.
rýn
Entry preview:
, rýn, where dele bracket in l. 2, and add Sume hí sǽdon ðæt hió sceolde forsceoppan tó león, and ðonne seó sceolde sprecan, ðonne rýde hió, Bt. 38, 1; S. 116, 17. Þá ðe león wǽron ongunnon yrrenga rýn á þonne hí sceoldón clipian, Met. 26, 84
géme-leáslíce
Negligently ⬩ neglĭgenter
Entry preview:
Negligently; neglĭgenter For hwon sǽdest ðú Ecgbyrhte swá gémeleáslíce and swá wlætlíce ða þing ðe ic ðé bebeád him to secganne quāre tam neglĭgenter ac tĕpĭde dixisti Ecgbercto quæ tibi dīcenda præcēpi? Bd. 5, 9; S. 623, 9.
weddung
Betrothal, espousal
Entry preview:
Betrothal, espousal Ðá cwæþ Pilatus tó ðam folce, ða ðe sǽdon ðæt hé of forligere wǽre ácenned : ' Ðeós sprǽc nys ná sóþ ðæt gé sprecaþ, for ðon seó weddung wæs beweddod, eal swá eówre ágene ðeóda secgaþ, ' Nicod. 7 ; Thw. 3, 31.
Dene-mearc
DENMARK ⬩ Dānia
Entry preview:
In Danish mark signifies a country; hence Denmark the low country of the Danes: so Finmark thee is the most early writer hitherto known, who mentions Denmark] Wulfstán sǽde ðæt he gefóre of Hǽðum.
Linked entry: Dena mearc
six
Entry preview:
Hé sǽde ðæt hé syxa sum ofslóge syxtig, Ors. 1, 1 ; Swt. 18, 7. Ymbsealde sint mid sixum. Elen. Kmbl. 1481; El. 472. [Goth. saihs: O. Sax. sehs: O. Frs. sex: O. H. Ger. sehs: Icel. sex.]
á-hón
Entry preview:
Hé sǽde ꝥ hé on dá lyfte áhénge (ic wæs áhónde, v. l.) ꝥ mynster dixit se cellulam in aera suspendisse. Gr. D. 30, 17. Sié áwegen oððe áhangen expendatur, Wrt.
ǽr
Entry preview:
Hit long first wæs ǽr hé út wolde faran tó gefeohte, ǽr him mon sǽde ðæt hié wolden faran tó Italiam, Ors. 5, 8; S. 232, 4. with subjunctive Hé hét átimbran ðá burg, ǽr hé ðonan fóre, Chr. 919; S. 100, 14.
Linked entry: ǽr
reáfere
Entry preview:
Ne sǽde ðæt godspel ðæt se ríca ( Dives in the parable ) reáfere wǽre, ac wæs uncystig, Homl. Th. i. 328, 18. Scyld sceal cempan, sceaft reáfere, Exon. Th. 341, 23; Gn. Ex. 130. Ic ne eom swylce óðre men, reáferas ( raptores ), Lk. Skt. 18, 11.
steort
Entry preview:
Ða steortas, hé sǽde, ðæt hulpan ealle ðæs heáfdes, Shrn. 162, 14-16. a promontory, tongue of land (cf. Start Point in Devon, Start Island in the Orkneys) Andlang weges ðæt hit sticaþ on norðeweardum cynges steorte, Cod. Dip. Kmbl. iii. 48, 9.
Linked entry: stert
ge-wífian
Entry preview:
Hé sǽde ꝥ hé gewiifad hæfde se uxoreo uinculo conligatumfvisse respondit, Bd. 4, 22 ; Sch. 456, 3.
wyrd
Entry preview:
Þá þá ic sǽde þá wyrda háligra wera dum facta fortium virorum narro, 188, 5. Add Hit ne mæg áberan þá byrðene swá mycelre wyrde ferre talenti pondus non valet, Gr. D. 228, l. a. Add Hé nerede hý of wyrde heora eripuit eos de interitu eorum, Ps.
tó-sceád
a separating, ⬩ distinguishing, ⬩ distinction ⬩ the faculty of distinguishing objects presented to the mind ⬩ discrimination ⬩ discerning ⬩ difference, ⬩ diversity
Entry preview:
Biþ tósceád, swá swá se apostol sǽde: 'Stella ab stella differt in claritate,' Homl. Ass. 43, 486. Betwuh ðám þrím is swíþe micel tósceád, Bt. 42; Fox 256, 21.
netele
A nettle
Entry preview:
Netelan sǽd, i. 228, 24 : ii. 94, 12. Of nioþoweardre netlan, 128, 7. Nim netelan, 152, 10 : 312, 5. Ða greátan netlan ( urtica dioica ), 86, 12. Smale netelan ( urtica urens ), 68, 4. Netlan verticeta, Wrt. Voc. ii. 124, 20
sifeþa
Entry preview:
Genim ðysse wyrte sǽd on ele gesodene and mid syfeþon gemencged, Lchdm. i. 282, 1. Dó seofoþa on sealt wæter, ii. 262, 13. Riges seofoþa, 48, 20.
a-weallan
To boil or bubble up ⬩ break forth ⬩ stream or gush forth ⬩ well out ⬩ flow forth ⬩ issue ⬩ ebullire ⬩ erumpere ⬩ emanare
Entry preview:
Is ðæt eác sǽd, ðæt wylle aweólle fertur autem, quia fops ebullierit, Bd. 5, 10; S. 625, 23: Exon. 17 a; Th. 39, 20; Cri. 625
dracentse
Dragon-wort, dragons ⬩ dracontea = δρακόντιoν, arum dracuncŭlus
Entry preview:
Ðeós wyrt, ðe man dracontea and óðrum naman dracentse nemneþ, ys sǽd ðæt heó of dracan blóde acenned beón sceolde this herb, which is named dracontea, and by another name dragons, is said to be produced from dragon's blood, Herb. 15, 1; Lchdm. i. 106,
Linked entry: dracan blód
of-tredan
to tread down, trample upon, injure or destroy by treading
Entry preview:
Swá hwæt swá ðæs gódan sǽdes on swylcum wege befylþ, biþ mid yfelum geþohtum oftreden, ii. 90, 19. Ðǽr wǽron xxx M of-slagen and æt ðæm geate oftreden triginta millia caede prostrata et compressione suffocata, Ors. 6, 4; Swt. 260, 18
Linked entry: of-steppan
swic-dóm
Entry preview:
Hé hire sǽde þurh hire swicdóm, bepǽht, on hwam his strengð wæs, Jud. 16, 5.
ge-bróþor
Entry preview:
Gé sǽdon þæt gé á má gebróðra hæfdon (alium habere vos fratrem), Gen. 43, 6. Swá se hálga wer sǽde þám mǽdene be hire gebróðrum (cf. hire bróðor Ecgfridus, 146, 13, his (Ecgfrith's) cyfesborena bródor, 148, 17), Hml. Th. ii. 148, 20.