Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

BRÉME

(adj.)
Grammar
BRÉME, brýme; def. se bréma, seó, ðæt bréme; comp. brémra; sup. brémest, brýmust; adj.

Celebrated, renowned, illustrious, famous, notable, BRIM, glorious, esteemed;celeber, clarus, illustris, famosus, notus, coguitus

Entry preview:

Hí Rómána brýmuste wǽron they were the most esteemed of the Romans, Ors. 2, 2; Bos. 41, 30

Linked entries: brémen brýme

ge-swutelian

(v.)
Grammar
ge-swutelian, -swuteligan, -swytelian, -sweotulian, -sweotlian; p. ode, ade, ude; pp. od, ad, ud [sweotol manifest, clear, open]

To declarepublishmake knownexplainprovemanifestshowglorifymonstrāredemonstrārepublĭcāreexprĭmĕremanĭfestāresignāreexplānāreprŏbāreclārĭfĭcāre

Entry preview:

He him lífes weig geswutelode he manifested to them the way of life, Homl. Th. ii. 118, 16: Boutr. Scrd. 20, 28: 22, 2. Moses geswutelude ða ǽ cæpit Moyses explānāre lēgem, Deut. 1, 5. Geswutelie mid gewitnysse let him show by witness, L.

werian

(v.)
Grammar
werian, wergan; p. ede.
Entry preview:

Nú wille ic ðæt hit man on eallum þingon for áne híde werige . . . sý ðér máre landes, sý ðér lesse ( there were 578 hides ), 203, 16. Hé werige for twá hída, iv. 262, 15.

lyft

(n.)
Grammar
lyft, es, e; m. f. n.

Airatmospherebreezeskyheavenscloud

Entry preview:

Ðeós lyft ðe on libbaþ is án ðæra feówer gesceafta ... Lyft is swýðe þynne, seó ofergǽþ ealne middangeard, and up ástíhþ forneán óþ ðone mónan, on ðam fleóþ fugelas ... Ne niihte heora nán fleón nǽre seó [ðæt MS. R.] lyft ðe hí byrþ.

Linked entries: lift loft

ge-secgan

Entry preview:

Þ mǽste wæl on hǽðene here þe ǽfre gesecgan hérdon, Chr. 851; P. 65, 16. Nǽnig mennisc tunge ne geneah þæs engles mægen tó gesecgenne, Bl. H. 165, 6. Tó gesecganne, Angl. ix. 265, 4. Bið gesægd ꝥti ðiós dyde, Mt. L. 26, 13.

morþor

(n.)
Grammar
morþor, es; n. m.

murdermortal singreat wickednesstormentdeadly injurygreat misery

Entry preview:

Ðæt ðæs morþres meldan ne weorþen, hwǽr ðæt hálige treó beheled wurde, Elen. Kmbl. 855; El. 428: 1248; El. 626. Ðære synwræce sceoldon, morþres ongyldan, Exon. 45a; Th. 153, 30; Gú. 833.

Linked entry: morþ

un-gearu

(adj.)
Grammar
un-gearu, adj.

not readynot promptindisposed to actnot readynot in a fit state for useuncultivatednot ready, not prepared for attack

Entry preview:

scolde ut, cum portari arcam opportunitas exigit, portandi tarditas nulla generetur, Swt. 171, 23. of land, uncultivated : -- Gúðlác ðæs wídgillan wéstenes ða ungearawan stówe ðǽr gemétte, Guthl. 3; Gdwin. 20, 10. not ready, not prepared for attack

be-werian

(v.)

prohibitforbidto protectdefend

Entry preview:

Him þæt swíðe hys frýnd beweredon, 4, 26; Sch. 505, 18. with clause Ne eów be-werigeat (prohibemus) þæt gé ealle . . . tó ǽfæstnesse gecyrre, Bd. 1, 25; Sch. 55, 13.

lim

Entry preview:

ðe his (Christ's) liomu (limo, v. l. ) sindon membra ejus, Past. 33, ii. ée (the angels) ymb bíne (Christ) hófan, leomu ymb leófne, lofsonga word, Sat. 155.

módor

Entry preview:

Ǽlc ðyssera heáfodleahtra hæfð micelne teám, ac gif ðá módru ácwellað, þonne beóð heora bearn ealle ádýdde, Hml.

FÆC

(n.)
Grammar
FÆC, es; pl. nom. acc. facu; gen. faca; n.

Space, interval, distance, portion of timespătium, intervallum, tempŏris intervallum

Entry preview:

Hí binnon lytlan fæce gewendon to Lundene they within a little space went to London, Chr. 1016; Erl. 155, 22. Myccle fæce multo intervallo, Bd. 1, 1; S. 473, 10. Ymb lytel fæc after a little time, Elen. Kmbl. 543; El. 272: 765; El. 383.

Linked entries: æfter-fæce fec

ferhþ

(n.)
Grammar
ferhþ, fyrhþ, ferþ, ferht, es; m. n.

the soulspiritmindanĭmusmenslifevīta

Entry preview:

Hí ferdon forþ ðonon, ferhþum fægne they went forth thence, rejoicing in their minds, Beo. Th. 3270; B. 1633: 6334; B. 3177. life; vīta Wídan ferhþ, acc. for a long life, for ever, Elen. Kmbl. 1598; El. 801

for-hergian

(v.)
Grammar
for-hergian, -heregian, to -hergianne; part, -hergiende, -hergende; p. ode, ade, ede; pp. od, ad, ed

To lay wastedestroyravagedevastateplundervastāredevastāredepŏpŭlāre

Entry preview:

Hí forhergode wǽron they were plundered, Chr. 1013; Erl. 149, 19

Linked entry: hergian

leánian

(v.)
Grammar
leánian, p. ode

To rewardrecompenserequitepay

Entry preview:

Ðæt hió him leánige ðæt hé ǽr tela dyde that it may reward him for having done well, Bt. 40, 1; Fox. 236, 4. Ðám gódum leánian hiora gód to reward the good for their goodness, 39, 12; Fox 230, 25.

Linked entry: lǽnian

grimetan

(v.)
Grammar
grimetan, grymetan, grimetian; p. ode, ede
Entry preview:

Ðá awédde he and grymetede he went mad and cried aloud, Th. Anal. 125, 8: Ps. Spl. 37, 8. Ecg grymetode loud rang the blade [as it was drawn from the sheath], Cd. 162; Th. 203, 24; Exon. 408.

Linked entry: grymetan

þorn

(n.)
Grammar
þorn, es; m.
Entry preview:

Átió hé of lande ða þornas and ða fyrsas and ðæt fearn and ealle ða weód ðe hé gesió ðæt ðám æcerum, derigen liberat arva fruticibus, falce rubos filicemque resecat, Bt. 23; Fox 78, 22: Met. 12, 3. ¶ The name of the letter þ was þorn Þ byþ þearle scearp

un-meahtig

(adj.)
Grammar
un-meahtig, -mehtig, -mihtig; adj.

not mightyweakimpotentof little power or meansimpossible

Entry preview:

not mighty, weak, impotent, of little power or means Unmihtig inpos, Ælfc. Gr. 9, 31; Zup. 58, 2: inpotens, 14; Zup. 87, 13. Ys Drihtnes hand unmihtig ( invalida )? Num. 11, 23.

for-sacan

renounceabandonforsake

Entry preview:

Mid árwurðnysse underfón þone þe hí ǽr forsócon, 26, 189. to decline to bear: Se lǽce wile dæt se untruma his lǽceseax gefréde ǽr hé hit geseó, for ðǽm hé wénð, gif hé hit ǽr geseó, ðæt hé hit wille forsacan ut secantem gladium sentiret aeger antequam

ge-lendan

Entry preview:

þú wéne þæt se wísdóm þonne gelænde, oððe seó clénnes, . . . ðonne se man gewíte, oððe hwanon heó ǽr cumen, oððe hwǽr hý síen, Solil. H. 51, 6

ge-nyhtsum

Entry preview:

. ¶ beón (wesan) genyhtsum to be abundance :-- On þínum torrum wese genihtsum fiat abundantia in turribus tuis, Ps. Th. 121, 7.