lim-leás
Entry preview:
Hwæt sceole wé smeágan embe ðá þe gewítað tó ðám écum forwyrde, hwæðer hí áléfede beón ciðe limleáse?, Hml. Th. i. 236, 28-33
simble-gemaca
Entry preview:
, þæt hí eft tó fóstre beón, Hml. Th. i. 20, 35. Cf. sin-híwan
Linked entries: simbel simbel-geféra ge-maca
til
Entry preview:
add: suitable, adequate God wolde ꝥ seó hálige geférrǽden áweht beón sceolde þe on ðám scræfe tile hwíle gereste hæfdon, S. 2, 428. Sylle man tó middægþénunge twám and twám án tyl cýssticce. Chrd. 15, 3
un-þæslic
Entry preview:
Swýðe unþæslic (inconveniens) mæg beón geþúht ꝥ sé nyte Drihtnes andgit, sé ;Þe mid him byð geworden án gást, Gr. D. 136, 21. ;Þá cwæð se hálga wer ;ꝥ Add
út-weard
Outward ⬩ lending to the outside
Entry preview:
Outward, lending to the outside Eoten wæs útweard, Beo. Th. 1526; B. 761. Dynt mið honde uutearde alapam, Jn. Skt. Lind. 18 22, Wæs gesýne ðæt ða swaðo wǽron ǽrest útwearde ongunnen, Blickl. Homl. 207, 12
BREÓTAN
To bruise, break, demolish, destroy; ⬩ conterere
Entry preview:
Heremód breát bolgen-mód eaxlgesteallan Heremod in angry mood destroyed his bosom friends, Beo. Th. 3430; B. 1713
riht-hláfordhyldu
Fidelity justly due to a lord
Entry preview:
Fidelity justly due to a lord Uton beón á úrum hláforde holde and getreówe ... forðam eall ðæt wé ǽfre for rihthláfordhelde dóþ, eal wé hit dóþ ús sylfum tó mycelre þearfe, Wulfst. 119, 15 : 299, 27
or-leahtre
Blameless, faultless
Entry preview:
Blameless, faultless Ðæt wæs án cyning ǽghwæs orleahtre, Beo. Th. 3776; B. 1886. Ǽghwylc mennisc leahter on ðǽm eádigan Sancte Iohanne cennendum gestilled wæs, and hié on eallum heora lífe orleahtre gestódan, Blickl. Homl. 163, 17
Linked entry: leahtre
ge-siwed
Sewed ⬩ patched ⬩ sutus ⬩ assutus ⬩ consutus
Entry preview:
Mid golde gesiwud bend nimbus, 64; Som. 69, 13; Wrt. Voc. 40, 47
Linked entry: ge-siowed
ge-þuhtsum
Abundant
Entry preview:
Abundant Hit wæs ǽr ðǽr singal druwung and sóna æfter ðam com geþuhtsum rén on eorþan there had been there before continual drought, and directly after that came abundant rain on the earth, Shrn. 113, 20
Linked entry: -þuhtsum
níd-behéfe
Necessary ⬩ needful
Entry preview:
Ben. 92, 2 : 127, 5. In Godes lofe and in nýdbehéfum weorcum wé sceolon gewunigan, L. E. I. 42; Th. ii. 438, 31. Wé habbaþ ða nýdbehéfestan ánunga áwritene, Boutr. Scrd. 23, 12
Linked entry: níd-behóf
wyrt-tún
Entry preview:
Ben. 71, 18. Syle mé ðínne wíneard mé tó wyrtúne, Homl. Skt. i. 18, 173. Wyrttún ne sáw ðú, Lchdm. iii. 184, 19: Lk. Skt. 13, 19. Wyrtúna hortorum, Wrt. Voc. ii. 83, 27.
Linked entry: leác-tún
ymb-hygdigness
Entry preview:
Ben. 50, 18 : 54, 19 : 137, 21. Ǽlc ðæra wæs hám tó his ágenum farende myd mycelre ymbhýdignysse and mid mycelum ege, Nicod. 33; Thw. 19, 26. Wé sceolon ða ymhídignysse fram ús áwurpan, Homl. Th. ii. 462, 12.
ge-lystan
Entry preview:
Ben. 136, 22. Þa mé gelyste þǽre deóglan stówe þe ic ǽr on wæs in mynstre; seó is þǽre gnornunge freónd secretum locum petii amicum moeroris, Gr. D. 3, 10.
á-dún
Entry preview:
Ben. 31, 8. Úre blód fleóð tó úrum fótum ádúne, Hml. S. 11, 191. Doppettan ádúne tó grunde, Hml. Th. ii. 516, 7
á-tyhtan
to stretch ⬩ tendere ⬩ attendere ⬩ extendere ⬩ in-tendere ⬩ to persuade ⬩ incite
Entry preview:
Ben. I. 84, 10
Linked entry: á-tiht
ge-wegan
to bear ⬩ carry ⬩ move ⬩ go ⬩ proceed ⬩ vehere ⬩ ire ⬩ procedere ⬩ to weigh ⬩ measure
Entry preview:
to bear, carry, move, go, proceed; vehere, ire, procedere He to ðære byrig gewæg mycelne aad advexit illi urbi plurimam congeriem, Bd. 3, 16; S. 542, 22.
miþian
Entry preview:
To conceal, keep from appearing openly Se ealda feónd ne mihte ádreógan þás wísan swígiende ne deógollíce þurh swefn miðgian (the old enemy could not suffer these things in silence nor keep them from being generally known by entrusting them to the secrecy
nebb
Entry preview:
Eówer nebb sint suá scamleás suá ðára wífa ðe beóð forelegnissa frons mulieris meretricis facia est tibi, Past. 207, 9
DREÓGAN
to do, work, perform, to pass life, to fight ⬩ ăgĕre, făcĕre, perfĭcĕre, patrāre, vitam ăgĕre, militāre ⬩ DREE, endure ⬩ ferre, pati, sustinēre, tolerāre ⬩ to enjoy ⬩ frui ⬩ To be employed, be busy ⬩ ăgĕre, negōtiōsum esse
Entry preview:
Beo. Th. 3569; B. 1782. v. intrans. To be employed, be busy; ăgĕre, negōtiōsum esse Nǽnig manna wát hú mín hyge dreógeþ, býsig æfter bócum no man knows how my mind is employed, busy over books, Salm. Kmbl. 122, MS. B; Sal. 60. Dreógan, inf.
Linked entries: a-dreógan ge-dreógan