innera
Inner ⬩ interior
Entry preview:
Inner, interior Seó inre hrind liber, Ælfc. Gl. 59; Som. 68, 6; Wrt. Voc. 38, 57. Se innra man ðæt is seó sáwl interior homo, id est anima, L. Ecg. P. iv. 63; Th. ii. 224, 6. Se inra wind, Homl. Th. ii. 392, 32. Þurh ða twá pund wæs getácnod ǽgðer ge
irmen
Entry preview:
A word occurring mostly as a prefix with the idea of greatness, universality. In the following passages it occurs independently Faraþ geond ealne yrmenne grund go through the whole earth, Exon. 14 b; Th. 30, 18; Cri. 481. Ofer ealne yrmenne grund, 66
Linked entry: eormen
irre
Gone astray ⬩ wandering ⬩ confused ⬩ perverse ⬩ depraved ⬩ angry ⬩ enraged ⬩ wrathful ⬩ indignant
Entry preview:
Gone astray, wandering, confused, perverse, depraved Ðæt wæs earfoþcynn yrre and réðe genus pravum et peramarum, Ps. Th. 77, 10. Óþ ðæt his eáge biþ æfþancum ful yrre geworden until his eye is filled with evil thoughts and gone astray, Salm. Kmbl. 994
irringa
Angrily ⬩ in anger
Entry preview:
Angrily, in anger Be ðæm ilcan hé cwæþ eft ierrenga hinc iterum iratus dicit, Past. 56, 7; Swt, 435, 11. Ðá tó evan god yrringa spræc, Cd. 43; Th. 56, 27; Gen. 918. Seó beó sceal losian ðonne heó hwæt yrringa stingþ the bee shall perish when she stings
læssa
Less
Entry preview:
Less Se ðe lessa ys ys on heofena ríce him máre qui autem minor est in regno cælorum, major est illo, Mt. Kmbl. 11, 11. Hwæðere hé ðám ðe on sceare máran wǽron on ðám mægnum eáþmódnesse and hýrsumnesse nóhte ðon læssa wæs verum eis quæ tonsura majores
lyswen
corrupt ⬩ purulent ⬩ depraved
Entry preview:
Full of matter, corrupt, purulent; depraved[?] Ðonne se swile tóbyrst ðonne biþ seó micge lyswen swilce worms, L. M. 2, 17; Lchdm. ii. 198, 26
pællen
Entry preview:
Purple, rich or costly (of garments) Hé hyne on pællenre scýtan befeóld, St. And. 42, 13. V. pællene weofodsceátas, Chart. Th. 429, 25. Bicgaþ eów pællene cyrtlas, ðæt gé tó lytelre hwíle scínon swá swá róse, Homl. Th. i. 64, 13. Se cyning gesýmde gold
pín-treówen
Entry preview:
Belonging to a pine-tree Cyrnlu of píntrýwenum (-treów-, MS. O.) hnutum, Lchdm. i. 250, 9
Linked entry: treówen
gódlíc
Entry preview:
Goodly, good Gódlíc gumrinc a goodly man, Exon. 129 a; Th. 495, 7; Rä. 84, 4. Gódlíce geardas goodly dwellings, Cd. 35; Th. 46, 6; Gen. 740. Gódlecran stól a goodlier throne, 15; Th. 18, 31; Gen. 281
gold-wlanc
Entry preview:
Splendidly adorned with gold, Beo. Th. 3766; B. 1881: Salm. Kmbl. 414; Sal. 207
grislíc
Entry preview:
GRISLY, horrible; dreadful, horrid; horridus, horrendus, horribilis. [Laym. grislich: Orm. grissliȝ: A. R. grislich: Ayenb. grislich: O. Frs. gryslik: cf. O. H. Ger. grisenlich, Grff. iv. 301: Ger. grässlich.] This word seems to belong to 'grísan' rather
grundlinga
Entry preview:
From the very bottom or root, entirely, totally Grundlunge oððe mid stybbe mid ealle stirpatus: grundlunga funditus: grundlinga oððe mid wyrttruman mid ealle radicitus, Ælfc. Gr. 38; Som. 42, 3, 4. Hí tobrǽcon ða burh grundlinga they destroyed the city
Linked entry: grundinga
grǽg-hiwe
Entry preview:
Of a grey hue or colour, Lye
gram-hygdig
Entry preview:
Fierce-minded, hostilely disposed Gramhegdig, Ps. C. 50, 49; Ps. Grn. ii. 278, 49. Gromhýdig guma, Exon. 55 b; Th. 196, 6; Az. 170: 18 b; Th. 46, 8; Cri. 734: Beo. Th. 3502; B. 1749. Ðǽr nǽfre feóndes ne biþ gástes gramhýdiges gang where never shall
strang-hende
Entry preview:
Strong of hand Dauid is gecweden fortis manum, ðæt ys stranghynde, Ælfc. T. Grn. 7, 14
stic
Entry preview:
Sticky, viscous Wið ómena geberste. . . . Steah feówer scearpan ymb ða poccas and lǽt yrnan ðæt sticce ( the sticky matter ) ðe hit wille, Lchdm. ii. 100, 4
stánig
Entry preview:
Stony, rocky Of ðan hǽðenan byrgelse on ðone stánigan beorh; of ðan stánigan beorge óð ða heáfda, Cod. Dip. Kmbl. iii. 454, 2-4. On ðone stánigan weg, vi. 186, 19. On stǽnig lond in petrosa ... on ða stánige lond supra petrosa, Mt. Kmbl. Rush. 13, 5,
Linked entry: stǽnig
stániht
Entry preview:
Stony, rocky Wæs seó eorþe tó ðæs heard and tó ðæs stánihte erat tellus durissima et saxosa, Bd. 4, 28; S. 605, 27. Tó ðære stánehtan dæne, Cod. Dip. Kmbl. v. 179, 24. On stánehtan ford, iii. 389, 1. On ðone stánihtan ford, 168, 31. On ðone stánihtan
stíþ-hygdig
Entry preview:
Of stern purpose Gestáh stíðhýdig ( Abraham when about to offer Isaac ) steápe dúne, Cd. Th. 175, 16 ; Gen. 2896. Stópon stíðhýdige . . . þrungon þræchearde, Elen. Kmbl. 241 ; El. 121
swǽrlíce
Entry preview:
of doing or bearing what is painful, heavily, grievously Nán man ne sceal his wífe geneálǽcan, siððan heó mid bearne swǽrlíce gebunden gǽþ, Homl. Th. ii. 324, 21. Hé sceolde hit mid fæstene swárlíce gebétan, Homl. Skt. i. 21, 261. of sleeping, heavily
Linked entry: swárlíce