Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

æf(e)stig

Grammar
æf(e)stig, æfestig.

envious zealous (against)

Entry preview:

Æfestigra manna, R. Ben. 92, 12. Ðaelígm æfstegum invidis Past. 233, 16. in a good sense, zealous (against) Æfstig wið óðra monna yfelu contra aliena vitia aemulator Past. 79, 12

æf-reda

(n.)
Grammar
æf-reda, an; m.

Tow, oakum

Entry preview:

Tow, oakum Naptarum heordena, æbreda, ácumba (for the original here glossed cf. An. Ox. 1649), Wrt. Voc. ii. 59, 58. Putamine of æfredan, ácumban, An. Ox. 3728. Stamine æfredan, putamine of hniglan, 7, 266

Linked entry: æbreda

æfter-fylgan

(v.)
Grammar
æfter-fylgan, æfter-fyligan; p. de

To follow

Entry preview:

Án scort ræps æfterfylige subsequatur R. Ben. 34, 13: 60, 4. Æfter ðǽm ræpsum æfterfyligan (-fylian, v. 1.) óþre syx sealmas, 33, 21. Ðes æfterfiligenda cwyde is egefull, Hml. Th. i. 130, 28.

æfter-gengness

(n.)
Grammar
æfter-gengness, e; f.

posteritysuccession in an officeinferiority of position, occupation of the lowest place

Entry preview:

Mid fæderlicre æftergengnysse in lineal succession, 18, 385. inferiority of position, occupation of the lowest place Mid æftergencnysse hylde extremitate contentus, R. Ben. I. 33, 14

æftum

(adv.)
Grammar
æftum, adv.

After

Entry preview:

R. 24, 21

ǽ-lǽte

(n.)
Grammar
ǽ-lǽte, an; f.: es; n.

A desert

Entry preview:

Wéstensetlan ðe feor fram mannum gewítað and wéste stówa and ǽlǽtu lufiaþ, R. Ben. 134, 12

ælepe

(n.)

origanum,

Entry preview:

[Wülcker prints ælere; perhaps ælene should be read: cf. origanum elene, Lch. iii. 304, col. 1.]

ælmesse

alms, what is given in charitya charitable actionan offering

Entry preview:

R. 9, 49

æl-syndrig

(adj.)

quite apart, single

Entry preview:

R. 2, 3

ǽmettig

Grammar
ǽmettig, ǽmetig, ǽmtig.

empty, void, vacant devoid, void of, free fromunoccupied, at leisure, exempt fromfree to dounmarried

Entry preview:

Ðonne hig bysega nabbon and ǽmtige synd, R. Ben. 84, 19. Swá hié ǽmettegran (ǽmetegran, Hatt. MS.) beóð ðonne óðre men, Past. 190, 14. with gen. :-- Hié ǽmettige (ǽmtige, Hatt. MS.) beóð ðǽre scíre, Past. 126, 23.

Linked entries: ǽmetgian ǽmtig

á-dreógendlic

(adj.)

agendus, gerendus

Entry preview:

glosses agendus, gerendus Seó átreógenlice agenda, R. Ben. I. 37, 12. Lífes ádreógen(d)lices vite gerende, Hy. S. 103, 3

æppel-cyrnel

(n.)
Grammar
æppel-cyrnel, es; n.

An apple-pip

Entry preview:

Substitute: An apple-pip Æppelcyrnlu mala granata (the glosser seems to have read this as = pips of apples, instead of = apples with pips; cf. the more correct gloss in Hpt. Gl. 496, 60 (v. under æppel )), Wrt. Voc. ii. 54, 43

ǽrne

Grammar
ǽrne, l. ǽrne-mergen, -morgen

early morning

Entry preview:

From ǽrnemorgen oð undern, R. Ben. 74, 10. Fram ǽrnemærien oð ofer midne dæg, Hml. S. 3, 341. On ǽrnemærgen (-merien, v. 1.) 344. On ǽrnemergen primo mane, Coll. M. 20, 29. On ealne ǽrnemergen, Chr. 1050; P. 170, 14.

ǽsce

question, inquirysearch for stolen cattle

Entry preview:

(post hanc interrogationem ) Drihten andswariendne, R. Ben. 3, 16. Hé angan tó befrínenne . . . Hé wearð æfter ðysse ǽscan ontend, Lch. iii. 432, 29. Ðá áxunga ðǽre ǽscan tówríðende interrogationi interrogationem jungens, Hml.

ærn

Entry preview:

Add: [older ræn. ]

fyll

Grammar
fyll, fyllu(-o).

fill, full supply repletion, satiety

Entry preview:

Þæt þǽr nǽfre seó fyl be fullum ne weorðe ut non usque ad satietatem (oferfylle, R. Ben. I. 72, 12) bibamus, R. Ben. 65, 2. Sió wamb bið áðened mid fylle for giéfernesse venter ingluvie extenditur, Past. 311, 12.

fylst

(n.)
Grammar
fylst, e; f.
Entry preview:

Begím þú mé tó fylste in adjutorium meum intende, R. Ben. 60, 5. Þurh Godes fylst oferwinnan, Hml. S. 16, 378

fýren

composed of fire on fire, flaming, burning.bearing fireburning, red-hot

Entry preview:

Th. 7, 13. burning, red-hot Hié hine hæfdon geþreátodne mid fýrenum racentum, Bl. H. 43, 31. figurative Is þín ágen sprǽc innan fýren ignitum eloquium tuum, Ps. Th. 118, 140: Ps. Srt. 118, 140

fyrmest

(adj.)
Grammar
fyrmest, adj.

excellent

Entry preview:

Thw. 2, 34. marking order in rank, importance. of persons Maurus wæs fyrmest muneca tó ðám mǽran Benedicte, Hml. S. 6, 51.

fyrmest

(adv.)
Grammar
fyrmest, adv.
Entry preview:

Hé on þám folce fyrmest eóde, By. 323. where position marks importance Hí sécað ðæt hié fyrmest hlynigen æt ǽfengieflum, Past. 27, 7. of rank Þá þe under Alexandre fyrmest wǽron, Ors. 3, 11; S. 142, 18. marking highest degree of excellence, completeness