un-wáclíce
not weakly ⬩ resolutely ⬩ without faltering ⬩ not meanly ⬩ nobly ⬩ splendidly
Entry preview:
Ic beó gearo sóna unwáclíce willan ðínes, Exon. Th. 245, 25; Jul. 50. not meanly, nobly, splendidly His aferan eád bryttedon unwáclíce, Cd. Th. 258, 12; Dan. 674
Linked entry: wáclíce
cos
Entry preview:
Ben. 114, 4. Syle mé sibbe coss, Hml. Th. ii. 422, 34. Cossas bassia, Wrt. Voc. ii. 94, 47: 12, 37: labra, An. Ox. 3180. Hé þá mǽdena onscunode, and forbeáh heora cossas, Hml. S. 35, 59. Add
crafian
Entry preview:
Hér kýþ on þissere béc ꝥ Huberd cræfede ánne wífman þe Édit hátte mid unrihte . . . and Huberd wæs leósende þǽre wífmanne for his unrihtcræfinge, Cht. Th. 633, 17. Ðæt nán bisceop náne feorme ne crafige, bútan of ðám ðe him mid rihte gebyrað, C.
ge-cope
Entry preview:
and add ꝥ seó stów mihte beón gecóp ( aptus ) wyrta on tó settanne, Gr. D. 49, 8.
latu
Entry preview:
Ben. 55, 12. ' Álǽdað mé nú tó bútan late eówerne ealdor.' Hig clipodon þá þone cniht him raðe tó þe hira heáfodman wæs, Ælfc. T. Grn. 18, 17
ofer-wreón
Entry preview:
Oferwrigen ꝥ ne beó geopenad, An. Ox. 61, 11 : Mt. L. 8, 24. Add
Wendlas
Entry preview:
Wulfgár maþelode, ðæt wæs Wendla leód Beo. Th. 702; B. 348. Mid Wenlum ic wæs and mid Wærnum Exon. Th. 322, 6; Víd. 59. v. Grmm. Gesch. D. S. 332 sqq.; P. B. xii. 7
snotorlíce
Wisely, prudently, philosophically
Entry preview:
Ne hýrde ic snotorlícor guman þingian Beo. Th. 3689; B. 1842
treddian
To tread ⬩ step ⬩ walk
Entry preview:
To tread, step, walk Raþe æfter ðon on flór feónd treddode, Beo. Th. 1455; B. 725. Cyning of brýdbúre tryddode, 1848; B. 922. Hié of ðam grimman gryre treddedon, Cd. Th. 243, 21; Dan. 439.
Linked entry: tryddian
a-lýsan
To let loose ⬩ free ⬩ deliver ⬩ liberate ⬩ to pay for loosing ⬩ to pay ⬩ redeem ⬩ ransom ⬩ liberare ⬩ redimere
Entry preview:
Ðú beó fram him alýsed liberatus sis ab illo. Lk. Bos. 12, 58. Ðá wæs of ðæm hróran helm and byrne alýsed then was helm and byrnie loosed from the active chief, Beo. Th. 3264; B. 1630. We synt alýsde liberati sumus, Ps. Th. 123, 7: 107, 5.
sín
Entry preview:
This pronoun, which is regularly used in the cognate dialects, rarely occurs in English prose, where its place seems to have been early taken by the genitive of hé, heó, hit. referring to a sing. masc.
fægn
glad, joyful
Entry preview:
glad, joyful Ic bió fægn I shall be glad, Bt. 40, 5; Fox 240, 25
neáh-wæter
A piece of water that is near
Entry preview:
A piece of water that is near Wé gewícodon be ðǽm neáhwætrum, Nar. 22, 24
wráþian
To be angry ⬩ to anger
Entry preview:
To be angry Ða ténu ongunnun wráðiga (wurǽðia, Lind. indignari), Mk. Skt. Rush. 10, 41
démed-lic
Entry preview:
That may be judged Hwæthugu démedlices aliquid judicabile, Gr. D. 336, 20. v. for-démedlic
leáh-tric
Entry preview:
., and add Be þǽre nunfǽmnan þe bát þone leahtric, Gr. D. 30, 33
rudian
Entry preview:
to be ruddy.E. S. viii. 478, 60. Him an rǽd hiów rudaþ on þám ricge
Samaritanisc
Entry preview:
Þá Júdéiscan cwǽdon be Críste þæt hé wǽre Sarnaritanisc, Hml. Th. ii. 228, 29. Add
angian
Entry preview:
to be troubled, afflicted Þá þá angud wearð (anriaretur) cor mín. Ps. Rdr. 60, 3