Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-hófen

(v.; part.)

suppliedprovidedornatus

Entry preview:

supplied, provided; ornatus Ðætt ealle Godes cyricean sýn wel behófene that all God's churches be well supplied or well provided [with all they have need of] L. Edm. E. 5; Lambd. 58, 7; Wilk. 73, 13

hrycg-brædan

(n.)
Grammar
hrycg-brædan, [-brǽdan ?]; pl.
Entry preview:

The parts of the back which stand out on the right and left side Smyre ábútan ðane swyran and ábútan ða hrigbræde smear the neck and on either side of the spine, Lchdm. iii. 118, 24

Linked entry: hrycg-rible

CÍGAN

(v.)
Grammar
CÍGAN, cígean, cýgan, cýgean, ciégan, cégan, cégean; cígende; de; ed.

To call, name, call upon, invoke, call together, summonvocare, nominare, invocare, convocareTo cry, callclamare, vocare

Entry preview:

Moyses bebeád eorlas cígean sweot sande neár Moses bade his men summon the multitude near to the sand, Cd. 154; Th. 191, 24; Exod. 219. v. intrans.

Linked entries: cýgan cégan ciégan

flǽsc

Grammar
flǽsc, pl. flǽscu: flǽsce (?), an; /.

fleshanimalshuman beings

Entry preview:

Æfter þisum ne et þú nǽfre flǽsc (carnem), Gr. D. 135, 9. Wile monna sum mín flǽsc etan, felles ne réceð, Ra. 76, 5. Þæs lambes flǽsc gebrǽd etan, Angl. viii. 323, 47. Ic eotu flésc ferra (carnes taurarum), Ps. Srt. 49, 13.

ge-þencan

(v.)
Grammar
ge-þencan, -þencean, ic -þence, ðú -þencest, -þencst, he -þenceþ, -þencþ, pl. -þencaþ, -þenceaþ; p. ic, he -þohte, ðú -þohtest, pl. -þohton; pp. -þoht.

to thinkconceiveperceivereflect uponweighmeditariconsiderarepensareto think aboutrememberconsider maturelyto take to heartrecogitareiterum cogitarereminiscito think ofbear in mindrememberrecordaricogitarememor esseto excogitatedeviseinventconceiveexcogitarestruereinvenireto resolveintendwishintenderevelle

Entry preview:

Ic ánne ánlépne ne mæg geþencean I cannot remember a single one, Past. pref; Swt. 3, 18; Hat. MS. Ðæt he ne mæg ende geþencean that he cannot consider his end, Beo. Th. 3473; B. 1734. Gif he hit geþencan can if he can consider it, Salm.

ge-setnes

Entry preview:

Ne secge wé nán þincg níwes on þissere gesetnysse (cf. on þyssere béc þǽra hálgena þrowunga, 36), Hml. S. p. 4, 46. On þǽre gesetnysse be worulde frymðe, Angl. viii. 307, 5. Be þǽre gesetnysse of ðám gedwylde, Hml. A. 24, 5.

hám

Entry preview:

Ger. heim-bringa domi duca (domi duca dea quae praeessee] :-- Nene beóþ hám gebróhte neque nubentur, An.

ælan

(v.)
Grammar
ælan, p. de; pp. ed; v. a.

To kindleset on fireburnbakeaccendereurerecomburerecoquere

Entry preview:

To kindle, set on fire, burn, bake; accendere, urere, comburere, coquere Ne ælaþ hyra leóhtfæt neque accendunt lucernam, Mt. Bos. 5, 15. Úton wircean us tigelan and ælan híg on fýre faciamus lateres et coquamus eos igni, Gen. 11, 3.

Linked entry: alet

a-hyldan

(v.)
Grammar
a-hyldan, -hildan; p. -hylde; pp. -hylded, -hyld.

to inclinereclineinclinarereclinareto declineturn awayavert fromdeclinareinclinare

Entry preview:

Ne ahilde ge non declinabitis, Deut. 5, 32

Linked entries: a-hildan a-hyldendlíce

a-sealcan

(v.)
Grammar
a-sealcan, pp. asolcen

To languishto be or become weakidleslothfulremisslanguescereremitteredesidiosum fieri

Entry preview:

To languish, to be or become weak, idle, slothful, remiss; languescere, remittere, desidiosum fieri Ne lǽt ðú ðe ðín mód asealcan wǽrfæst willan mínes let not thou thy mind languish [to be] observant of my will, Cd. 99; Th. 130, 30; Gen. 2167.

Linked entry: a-solcen

ÁWA

(adv.)
Grammar
ÁWA, áwo; adv.

Alwayseverfor eversemperunquamusque

Entry preview:

Ne wile heó áwa ðæs síþes geswícan nor will it ever desist from its course, Salm. Kmbl. 646; Sal. 322. Áwa to feore in seculum, Ps. Th. 51, 8: 65, 6. On écnesse, áwa in æternum, 118, 89. Áwa to worlde in seculum seculi, 71, 19 : 144, 1.

Linked entries: áwo náwa

cyrce

(n.)
Grammar
cyrce, gen. cyrcan, cyrcean; f.

A church ecclesia

Entry preview:

Ne sceal cyrcean timber to ænigum óðrum weorce, húton to óðre cyrcean ligna ecclesiæ non debent ad aliud opus poni, nisi ad aliam ecclesiam, L. Ecg. P. A. 16; Th. ii. 234, 16, 17

Linked entry: cyrc

eáwan

(v.)
Grammar
eáwan, p. de; pp. ed

To shew, manifest ostendĕre, manifestāre

Entry preview:

Ne sindon ðíne ǽhta wiht, ða ðú monnum eáwdest thy possessions are nought, which thou didst shew to men, Exon. 99 a; Th. 371, 14; Seel. 75.

heolfor

(n.)
Grammar
heolfor, es; n.

Blood from a woundgorecruor

Entry preview:

Blood from a wound, gore; cruor Blód út ne com heolfor of hreþre ðeáh mec bite stíðecg stýle there came not out blood or gore from my breast though the steel with stiff edge bit me, Exon. 130 a; Th. 499, 9; Rä. 88, 13.

Linked entry: helabr

miltestre

(n.)
Grammar
miltestre, an; f.

A harlot

Entry preview:

Ne lǽt ðú ðíne dohtor beón myltestre me prostituas filiam tuam, Lev. 19, 29. Beclypte seó myltestre ðæt clǽne mǽden, Homl. Skt. 2, 169: 7, 178. Cómon tó ánre miltistran húse ingressi sunt domum mulieris meretrices, Jos. 2, 1.

neorxna wang

(n.)
Grammar
neorxna wang, es; m.

Paradise

Entry preview:

Gif hé beget and yt rinde sió ðe cymþ of neorxna wonge, ne dereþ hím nán átter. Ðonne cwæþ se ðe ðás bóc wrát hió wǽre torbegete, Lchdm. ii. 114, 4. Neorxena wang, Gen. 2, 9 : 3, 8. Neorxnewong, Hpt. Gl. 447, 2. Nearxnewang, Hy. Surt. 64, 25.

racent-teáh

(n.)
Grammar
racent-teáh, gen. -teáge ; f.
Entry preview:

.: racantégum, Rush.) ne mihte gebindan. For ðam hé oft mid racenteágum (racontégum, Rush.) gebunden tóslát ða raceteága (racontége, Rush.), Mk. Skt. 5. 3-4. Gebundenne on heardum raceteágum vinctum catenis, Jud. 16, 21

Linked entry: raceteáh

seolfren

(adj.)
Grammar
seolfren, seolofren, seolfern, silfren, sylofren, sylfren; adj.
Entry preview:

Ne wyrce gé sylfrene godas, Ex. 20, 23: 3, 22

geond-féran

(v.)
Grammar
geond-féran, p. -férde; pp. -féred [geond through, féran to go]

To go through, traversepertransīre, peragrāre

Entry preview:

To go through, traverse; pertransīre, peragrāre Ne móstan ðé geondféran foldbúende earth's inhabitants may not traverse thee, Exon. 121 a; Th. 465, 8; Hö. l01.

ge-sceamian

(v.)
Grammar
ge-sceamian, -sceomian, -scamian, -scomian; p. ode ; pp. od.

To blush, be ashamed, be confoundederubescĕre, confundiTo shame, cause or bring shame to, confoundpūdēre, confundĕreto be ashamed

Entry preview:

Ne gesceamaþ hý it shall not confound them; non confundentur, Ps. Th. 36, 18: 30, 1. Gesceamige heom erubescant, Ps. Lamb. 6, 11: Ps. Th. 30, 19. Gisceomiga confundas, Rtl. 125, 15

Linked entries: ge-scamian ge-scomian