Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

læccan

(v.)
Grammar
læccan, læccean; p. læhte; pp. læht

To takegraspseizecatchapprehendcapture

Entry preview:

Hí gærs ǽton georne and ǽlc læhte of óðrum gif hé hwæt litles hæfde they eagerly ate grass, and each seized from the other, if he had any little bit, Ælfc. T. Grn. 21, 10.

Linked entries: on-leccan leccan

bócere

(n.)
Grammar
bócere, es; m.

A writer, scribe, an author, a learned man, instructorscriptor, scriba, interpres, vir doctus vel literatus

Entry preview:

Swá ðætte swá hwæt swá he of godcundum stafum þurh bóceras geleornode ita ut quicquid ex divinis literis per interpretes disceret, Bd. 4, 24; S. 596, 33.

Linked entry: bécere

fǽr-lic

(adj.)

suddensuddenfortuitous

Entry preview:

Hwæt þis ǽfre beón sceole fǽrlices whatever can this sudden change be, Hml. S. 23, 516. Gif hwæt fǽrlices on þeóde becymð if any sudden ill befall the nation, Wlfst. 271, 1.

tredan

Entry preview:

add: to press with the foot, hold the foot on something Hé worhte him áne anlícnesse þe ... mid ðáre swíðran hand þone hwǽte hlód, and mid þám winstran fét þá mittan træd, Ap. Th. 10, 13

cýpan

(v.)
Grammar
cýpan, cípan; ic cýpe, ðú cýpest, cýpst, he cýpeþ, cýpþ, pl. cýpaþ; p. cýpte, ðú cýptest, pl. cýpton,cíptun

To sell vendere

Entry preview:

Hwǽr cýpst ðú fixas ðine ubi vendis pisces tuos? 23, 21. Ðú sældest vel cýptest folc ðín vendidisti populum tuum, Ps. Spl. T. 43, 14. Sǽde ðám ðe ða culfran cýpton dixit his qui columbas vendebant, Jn. Bos. 2, 16.

ge-gremian

(v.)
Grammar
ge-gremian, -gremman; p. ode, ede; pp. od, ed

To irritateprovokeexciteincenseinflameexaspĕrāreprovŏcāreexăcerbāre

Entry preview:

Hwæt hit swíður gehierste and gegremige what more scorches and excites it? Past. 21, 6; Swt. 165, 2; Hat. MS. 32 a, 15. Gegremod wearþ se gúþrinc the chief was incensed, Byrht. Th. 135, 54; By. 138.

Linked entry: gremian

swefnian

(v.)
Grammar
swefnian, p. ode.
Entry preview:

Swá hwæt swá ðé geswefnaþ, 154, 24. Áhicgan on sefan ðínne hú ðé swefnede, Cd. Th. 224, 5; Dan. 131. Ðé heortan deópnyssa swefnian te cordis alta somnient, Hymn.

þreodung

(n.)
Grammar
þreodung, þridung, e; f.

deliberationhesitation

Entry preview:

Ðá cwæð án ðæra deófla tó hyre: 'Hwæt is ðín þriding? hwí nelt ðú út gán?' Wulfst. 140, 13. Tweógendlícere tweónunge þrydunge ancipiti ambiguitatis scrupulo, Hpt. Gl. 422, 34

Linked entries: þridung þrydung

wóþ-bora

(n.)
Grammar
wóþ-bora, an ; m.

A (good) speakeroratorpoetprophetphilosopher

Entry preview:

Micel is tó hycgenne wísum wóðboran, hwæt sió wiht sié, 414, 22 ; Rä. 32, 24. Wilt ðú wísne wóðboran wordum grétan, biddan ðé gesecge gesceafta cræftas, 346, 21 ; Sch. 2. Cræftgleáwe men, wíse wóþboran, Chr. 975 ; Erl. 126, 27.

Linked entry: sóþ-bora

bí-leofen

Entry preview:

Ásmeáge hé on þám þrím iengctenum hwæt his biglifen (-leofa, v. l.) sý computet per tres quadrigesimas quanti victus ejus sit, Ll. Th. ii. 134, 31. Tóforan gesetre bigleofene (-leofan, v. l.) super statutam annonam, R. Ben. 59, 15.

rúnian

(v.)
Grammar
rúnian, ode

To talk low, whisper, mutter

Entry preview:

Ðeáh ðé mon hwylces hlihge, and ðú ðé unscyldigne wite, ne réhst ðú hwæt hý rǽdon oððe rúnion, Prov. Kmbl. 12. Ða rúniendan musitantes, Wrt. Voc. ii. 54. 72 . Rúnigendum stefnum, Guthl. 5; Gdwin, 36, 1. note. His egen to sen, his muð to runien, O.

Linked entries: rún rúnere

friþ-geard

(n.)
Grammar
friþ-geard, es; m.

An inclosed spacehabitation of peaceseptumpācis domĭcilium

Entry preview:

An inclosed space, habitation of peace; septum, pācis domĭcilium Gif friþgeard si on hwæs lande, abúton stán, oððe treów, oððe wille, oððe swilces ǽnige fieard if there be an inclosed space on any one's land, about a stone, or a tree, or a well, or any

Linked entry: friþ-splott

sealtere

(n.)
Grammar
sealtere, es; m.
Entry preview:

Sealtere, hwæt ús fremaþ cræft ðín ? . . . Nán eówer blisse brýcþ on gereorduncge oððe mete, búton cræft mín gistlíþe him beó, Coll. Monast. Th. 28, 5-11.

un-gelícness

(n.)
Grammar
un-gelícness, e; f.

Differencedissimilaritydiversity

Entry preview:

Hwæt ðonne ða ungelícnesse ðe of hiera unðeáwum forðcymeþ, se godcunda dóm geðencð omnes homines natura aequales genuit, sed variante meritorum ordine alios aliis culpa postponit.

an-bíd

Grammar
an-bíd, (-bid?).
Entry preview:

Hé áhsode hwæt his anbíd wǽre ( quae est expectatio mea?, 38, 9), Ps. Th. 39, arg. Hit is eldung and anbíd þæs héhstan déman. For þám anbíde . . . , Bt. 38, 3; F. 202, 17.

drǽdan

Entry preview:

Gong út sáwl, hwæt drǽdest (ondrǽdest, Mart. H. 194, 4) ðú ðé?, Shrn. 141, 29. Mann wís on eallum drǽtt homo sapiens in omnibus metuit, Scint. 67, 1.

for-gangan

(v.)

to forgoabstain from

Entry preview:

Hwæt mæg hit beón þæt þú forgán sceole? Ic ðé secge, forgang þú ánes treówes wæstm, Hml. Th. i. 14, 8-10. Forgang hwít abstine te ab albo, Ll. Th. ii. 132, 5. Forgange ꝥ wíf hire wer abstineat se mulier a marito suo, 154, 2.

Linked entry: for-gán

CRABBA

(n.)
Grammar
CRABBA, an; m.

A CRAB, crayfish cancera sign of the zodiaccancer signum zodiacicancer

Entry preview:

Hwæt féhst ðú on sæ? Crabban and lopystran quid capis in mari? Cancros et polypodes Coll. Monast. Th. 24, 11. a sign of the zodiac, cancer; signum zodiaci, cancer .

ge-spédan

(v.)
Grammar
ge-spédan, p. -spédde; pp. -spéded, -spédd

To speedprospersucceedprogrediprosperaresuccedere

Entry preview:

Ealle þinge swá hwæt swá he déþ beóþ gespédde omnia quæcunque faciet prosperabuntur, Ps. Lamb. 1, 3

tiber

(n.)
Grammar
tiber, tifer, es; n.
Entry preview:

A sacrifice, offering, victim Wit fýr and sweord habbaþ, hwǽr is ðæt tiber ðæt ðú torht Gode tó ðam brynegielde bringan þencest (cf. ic áxige hwǽr seó offrung sig; hér ys wudu and fýr ecce ignis et ligna; ubi est victima? Gen. 22, 7), Cd.

Linked entries: teofrian tifer