Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hál-fæst

Entry preview:

Ben. 72, 6

mid-spreca

Entry preview:

Sege ús ꝥ sóðe búton ǽlcon leáse, and wé beóð þíne geholan and ealne wæg þíne midsprecan. Hml. S. 23, 590. Leahtra anspecan and manna midspecan (liberatores), Chrd. 62, 26. Add

simble

Entry preview:

Add Wé beóð þonne mid úrum sáwlum éce symle earme oððe eádige, Wlfst. 145, 13

wígbed-hrægel

(n.)
Grammar
wígbed-hrægel, es; n.

An altar-covering

Entry preview:

An altar-covering Hé sende ða ðing eall ða ðe tó cyrican ðénunge nýdþearflíco wǽron, húselfatu and wígbidhrægl (-bed-, Bd. M. 90, 2) ( veslimenía altarium ), Bd. 1. 29; S. 498, 9

ofer-stealla

(n.)
Grammar
ofer-stealla, an; m.

A survivor

Entry preview:

A survivor Heó wýscte ðæt heó nánne æfter hyre ne forléte, ðé læs gif hyra hwylc wǽre hyre oferstealla, ðæt se ne myhte on heofenum beón hyre efngemæcca, Shrn. 151, 13

melda

(n.)
Grammar
melda, an; m.

a narratoran informerannouncera betrayer

Entry preview:

Þurh ðæs meldan hond; se sceolde wong wísian, Beo. Th. 4802; B. 2405. Ic tó meldan wearþ I turned informer (cf.

wirp

(n.)
Grammar
wirp, e; f.

A change for the betterrecoveryimprovement

Entry preview:

Se snotera bád hwæþre him Alwalda ǽfre wille æfter weáspelle wyrpe gefremman make his lot better, Beo. Th. 2635; B. 1315. v. next word

wrídian

(v.)
Grammar
wrídian, wríþian; p. ode

To put forth shootsbe productivegrowflourish

Entry preview:

To put forth shoots, be productive, grow, flourish Þúfaþ and wrídaþ frutescit, Wrt. Voc. ii. 38, 13. literal, of vegetable growen Se aeþela feld wrídaþ, wynnum geblówen, Exon. Th. 199, 17; Ph. 27.

Linked entry: wríþian

sand

(n.)
Grammar
sand, es; n.

sand, gravel sand by the sea, sands, sea-shore

Entry preview:

Nacan on sande, Beo. Th. 596; B. 295: 3796; B. 1896. Gewát him se hearda æfter sande sǽwong tredan, 3932; B. 1964. Ic wæs be sande sǽwealle neáh, Exon. Th. 471, 14; Rä. 61, 1.

wǽpned-mann

(n.)
Grammar
wǽpned-mann, es; m.

a malea mana male

Entry preview:

Wæs se gryre læssa efne swá micle swá bið wíggryre wífes be wǽpnedmen, Beo. Th. 2573; B. 1284. God hí geworhte wǽpnedman and wímman (wǽpman and wýfman, MS. A. wǽpned and wímman, MS.

windig

(adj.)
Grammar
windig, adj.

windywindyflatulent

Entry preview:

Be windigre wambe, 162, 23. Wiþ windigre áþundenesse, 166, 25 : 188, 22. Wiþ ða þing ðe windigne ǽþm on men wyrcen, 214, 3

wrítan

(v.)
Grammar
wrítan, p. wrát, pl. writon; pp. writen

To write.to cutto drawto form lettersto writeto writeto compose,be the author ofto writeto writewriteto writestateto writeget a thing writtento convey by charter

Entry preview:

Ptolomeas wrát ealles ðises middangeardes gemet on ánre béc, Bt. 18, l; Fox 62, 6. where many persons assent to a written statement,to write, get a thing written Hí on heora sinoþe ðus writon be him. Bd. 5, 19; S. 639, 39.

Linked entries: wrítere wrítian

a-wurþan

(v.)
Grammar
a-wurþan, ic -wurþe, he -wurþeþ, pl. -wurþaþ ; p. -wearþ, pl. -wurdon pp. -worden

To cease to bebecome insipid or worthlessevanescere

Entry preview:

To cease to be, become insipid or worthless; evanescere Ðæt ge awurþaþ [wurþaþ MS.] that ye perish [cease to be ], Deut. 4, 26

mirgan

(v.)
Grammar
mirgan, p. de

To be merryto rejoicebe glad

Entry preview:

To be merry, to rejoice, be glad Fægniaþ and myrgaþ Gode mid wynsumre stemne jubilate Deo in voce exultationis, Ps. Th. 46, 1

mearc-hlinc

(n.)
Grammar
mearc-hlinc, es; m.
Entry preview:

A boundary hlinc (q. v. ) Eást tó mearchlince; and swá eást be ðæs bisceopes mearce, . . . be Byrhtswýðe mearce, C. D. vi. 33, 32

willan

(v.)
Grammar
willan, prs. ic, hé wille, wile, ðú wilt, pl. wé willaþ ; p. wolde, walde ; part. prs. willende

To will, wishto will, exercise the faculty of willingto will, purpose, think, mean, intendto tendto will, ordain, order, commandto will, wish, want, desireto will, be willing to do somethingto allow, permit, grant, consent toto be disposed, to have such and such a willto will, profess, claimwill, shall, to be about to

Entry preview:

, ðæt hé wolde beón god . . . wolde rénas wyrcan, swylce hé sylf god wǽre, Homl.

Linked entries: fǽcan walde

wrecan

(v.)
Grammar
wrecan, p. wræc, pl.wrǽcon; pp.wrecen

To drivepressto driveforce to moveto drive outexpelto drive outto expressutterreciteto drive inimpressinlayto drivepractisecarry outonto drivepress onto wreakto punishto punishto punishto punishto avengeto avengeto avengeto avengeto avengeto take vengeance (on)

Entry preview:

Fox 139; Men. 70: Beo. Th. 1750; B. 873: 6325; B. 3173: Exon. Th. 306, 2; Seef. I. Wæs gid oft wrecen, Beo. Th. 2135 ; B. 1065 : Andr. Kmbl. 3094; An. 1550. to drive in, impress, inlay [Goldwreken spere, Chart.

feld

Grammar
feld, gen. felda (v. Licetfelda)

plainfield

Entry preview:

Th. i. 106, 10. land that affords pasture or that may be cultivated Nétenu feldes pecora campi, Ps. Srt. 8, 8. Ic (the ploughman) gá út þýwende oxan tó felda, and jugie hí tó syl, Coll. M. 19, 15.

líðian

(v.)
Grammar
líðian, p. ode
Entry preview:

To be, become, or make líðe [q. v.] Miltsige man for Godes ege and líðige man georne let mercy be shewn for fear of God, and let kindness be diligently shewn, L. Eth. vi. 53; Th. i. 328, 28.

Linked entry: líðan

fulluht

(n.)
Grammar
fulluht, fulwiht, fullwiht, fulwuht, es; n. [v. Grimm And. u. El. pp. 136-7]

Baptismbaptismus

Entry preview:

Máge gyt beón gefullod on ðam fulluhte, ðe ic beó gefullod potestis baptismo, quo ego baptīzor, baptīzāri? Mk. Bos. 10, 38, 39: Mt. Bos. 3, 7: Lk. Bos. 7, 29: 12, 50: L. C. E. 22; Th. i. 374, 3: L. Ælf. C. 27; Th. ii. 352, 19: L. Ælf.