seáþ
Entry preview:
Hí ðá moldan námon oð þæt þǽr wæs deóp seáð ( fossa ) ádolfen, þætte wǽpnedman mihte oð his sweóran on gestandan, Bd. 3, 9; Sch. 229, 3. Hé hét ðá gebróðor in ðæs húses flóre hím seáð (foueam) ádelfan, 4, 28; Sch. 520, 9.
hearde
firmly ⬩ tightly
Entry preview:
Þæs wráðe ongeald, hearde mid híwum, hægstealda wynn, 1862: Dan. 598. Him þæt hearde wearð forgolden, Jud. 216. Wé þæs hearde sceoldon bídan in bendum, Hö. 87. Him bonena hand hearde gesceóde, An. 18.
bisene
Blind
Entry preview:
Blind On þǽre tíde hé wæs bysne (bysene, v. l.); þá sealde Drihten him gesyhðe, Gr. D. 275, 3. He áwrít róde tácen ofer þæs bysenan (blindan, v. l. ) mannes eágan, and seó nine þǽre blindnysse gewát fram hám eágum, 77, 28.
cennestre
Entry preview:
Þǽre hálgan Godes cennestran anlícnys, Hml. S. 23 b, 430. Seó cyrice is háli þǽre eádigan Godes cennestran, Gr. D. 88, 4. Þæt eádige mǽden his cennestran, Hml. Th. i. 438, 18. Add
mægen-leást
Entry preview:
Gif hé ongyt þæt þæs gebodes micelnes his mihta oferstíhð, hé . . . his mægenleáste his ealdre gecýþe, R. Ben. 128, 15. Add
á-faran
Entry preview:
Þæt hié from þǽm fæstenne áfóren, 4, 11 ; S. 206, 17. Siþþan Gallia út of þǽre byrig áfóran, 2, 8; S. 92, 28. Hié of þǽm londe áfóron, Chr. 794; P. 56, 4. Of Eádweardes anwalde áfaran, 918; P. 98, 23. Hé wæs út áfaren on hergaþ, 894; P. 86, 20.
geond-gangan
Entry preview:
about, perambulate Beón gesette an oðþe twégen ealde witan þe þæt mynster geondgangen and þæs gýman deputetur unus aut duo seniores qui circumeant monasterium, R. Ben. 74, 15. Geondgongendra (-gang-, Fs. L.) perambulantium, Ps. Srt. 67, 22
Linked entry: gangan
ge-þwǽrian
Entry preview:
Geþwǽraþ (-þwériaþ, v. l.) þǽre onwrigenesse and þǽre gesegene þæs bróðor ... þæt word Ecgbryhtes conuenit reuelationi et relationi fratris ... sermo Ecgbercti, Bd. 4, 3; Sch. 363, 6. with prep.
findan
to come across ⬩ to obtain ⬩ find ⬩ to meet with ⬩ experience ⬩ be exposed to ⬩ find difficulty ⬩ procure ⬩ to visit ⬩ learn ⬩ arrange ⬩ settle ⬩ to determine ⬩ to supply ⬩ provide ⬩ furnish
Entry preview:
Þǽr þú gúðe findest, An. 1351. Hé þǽr náht ne funde þæs þe him þe bet wǽre he met with no success, Chr. 1072; P. 208, 15. Míne aldorlege, swá mé ǽfre wearð oððe ic furðor findan sceolde, Dan. 140.
áscung
Entry preview:
Hit is þeáw þǽre sprǽce and þǽre áscunge talis est materia, Bt. 39, 4;F. 216, 18. Críst áxode Philippum . . . getácnode hé mid þǽre ácsunge þæs folces nytennysse, Hml. Th. i. 188, 14.
epactas
epacts
Entry preview:
Þǽra epactana gesceád, 301, 5. Tó þám epactum, 11: 21. Dó þǽrtó þrittig epactas, 301, 24, 30: 300, 44
ge-reclic
Entry preview:
He sceal beforan ðǽm ðearlwísan Déman mid gereclicre (ge-reccelicre) race gereccean ðæt hé ðæt ilce self dyde jbe hé ððre men lǽrde opud districtum judicem cogitur tanta in opere exsolvere, quanta eum constat aliis voce praecepisse, Past. 192, 15.. See
Linked entry: ge-reccelic
wirnan
to refuse ⬩ refrain from granting ⬩ to prevent ⬩ prohibit ⬩ keep from
Entry preview:
to refuse, refrain from granting a prayer, claim, grant, etc., Grammar wirnan, with gen. of what is refused Se ðe ne wiernð (wirnð. Hatt. MS.) ðæs wínes his láre ða mód mid tó oferdrencanne ðe hiene gehiéran willaþ, vino eloquii auditorum mentem inebriare
brýd-lác
Entry preview:
S. 7, 61. in pl. marriage ceremony, nuptials Is ǽlcum preóste forboden, þæt hí beón ne móton on þá wísan, þe hí ǽr wǽran æt þám brýdlácum, þǽr man óðre síðe wífað where a man marries a second time, priests are forbidden to attend in the way they did
ceaster-ware
Entry preview:
Þǽre burge ceasterware ( cives urbis illius ) gecyrdon, Gr. D. 198, 15. Þæs éþles ceasterware wǽron englas, 260, 20. Þá ceasterwara (-e, v. l. ) þǽre burge, 210, 12. Hwá bigþ fixas þíne? Ceasterwara cives, Coll. M. 23, 27.
hwǽr-hwega
Entry preview:
Nis nán tweó þæt ǽlc þing þæt ys hwǽrhwugu is quidquid est, alicubi esse cogitur, Solil. H. 51, 10. Þá bæd hé æt þæs mynstres hláforde, ꝥ hé him álýfde hwǽrhwugu (-hugu, v. l. ) ꝥ hé him móste byrgenne gegearwian, Gr. D. 225, 25
ele-berge
Entry preview:
Men wrungun elebergean ( olivas ) on þǽre treddan . . . Hí náht ne geháwedon flówan þæs eles of þám elebergum, 250, 13-26. Add
or-treówness
Entry preview:
Þás þyslican (infideles) syndon tó þreágienne in heora ortreównesse, and of ðǽre ortreównesse hí syndon tó laþienne tó þǽre gife þæs rihtan geleáfan infideles in sua perfidia redarguendi sunt, ad fidei gratiam provocandi, Gr. D. 263, 3. Add
a-lefan
Entry preview:
Dóð þæt hí ne magon úre tungan gehremman ne ús áléfian, 488, 6. Gif hwá áléfed wǽre oððe limleás, i. 236, 29. Þæt þæt áléfed wæs, þæt ic gehǽle, 242, 16. Áléfed paralysed, ii. 546, 30. Þæt wanhál wæs and áléwed (álýfed, v. l.) quod debile erat, R.
swég
Entry preview:
</b> add :-- Hig deóplíce þá stefna þǽs lyftes swége gesleáð, and mid þǽre tungan clypole þæne swég gewynsumiað, Angl. viii. 313, 15. <b>II b.