elles
otherwise ⬩ differently ⬩ elsewhere ⬩ else ⬩ else
Entry preview:
Hit wæs elles feáwum mannum cúð, Chr. 1043; P. 164, 3. with pronominal adverbs. local Wæs eorðstyrung on Deórbý and elles gehwǽr . . . and eác ꝥ wilde fýr on Deórbýscíre micel yfel dyde and gehwǽr elles, Chr. 1049; P. 167, 25, 27.
ge-líhtan
Entry preview:
Voc. ii. 140, 20 (v. preceding passage). to make light of, undervalue Ðonne hié willað him sylfum ðæt yfel ðæt hié ðurhtugon tó suíðe gelíhtan cum sibi quis malum, quod perpetravit, laevigat, Past. 159, 20. to become light, be mitigated Wundorlíce hraðe
HEFIG
HEAVY ⬩ weighty ⬩ oppressive ⬩ grievous ⬩ difficult ⬩ serious ⬩ grieved ⬩ important ⬩ gravis ⬩ molestus
Entry preview:
Wurdon mé on yrre yfele and hefige in ira molesti erant mihi, Ps. Th. 54, 3. Hig bindaþ hefige byrðyna alligant onera gravia, Mt. Kmbl. 23, 4. Eorþe is hefige óðrum gesceaftum earth is heavier than the other elements, Bt. Met.
Linked entry: hefig-mód
ge-wendan
To turn ⬩ change ⬩ translate ⬩ incline ⬩ bring about ⬩ To turn [one's self] ⬩ change ⬩ go ⬩ return
Entry preview:
His folc eall to yfele gewend ys this people is all inclined to evil, Ex. 32, 22. Him ðæt heáfod was adúne gewended his head was turned down, Blickl. Homl. 173, 4. Ne biþ ðé nó líf afyrred ac biþ gewenden[?]
gódnes
Entry preview:
</b> that which is good in any- thing, the good part of anything :-- Ðás þing wé habbað be him gewritene, ǽgðer ge góde ge yfele, ꝥ þá gódan men niman æfter þeóra gódnesse (may imitate the good part of his actions ), Chr. 1086; P. 221, 24
sacan
to fight, strive, contend ⬩ to disagree, ⬩ to wrangle ⬩ to bring a suit ⬩ to accuse, blame ⬩ to refuse, deny.
Entry preview:
Gód sceal wið yfele, líf sceal wið deáþe, leóht sceal wið þýstrum, fyrd wið fyrde, feónd wið óðrum, láð wið láðe ymb land sacan, Menol. Fox 568; Gn. C. 53. Sceal fǽge sweltan and dógra gehwam ymb gedálsacan middangeardes, Exon. Th. 335, 4; Gn.
or-sorg
free from care, without anxiety, secure, prosperous ⬩ secure from danger, safe
Entry preview:
Orsorg líf lǽdaþ woruldmen wíse, ðonne hé forsihþ eorþlícu gód and ðara yfela orsorh wunaþ, Met. 7, 43. Hé furþon orsorh ne brícþ his genihtsumnysse he does not enjoy even his abundance without anxiety, Homl. Th. i. 64, 34.
be-beódan
'to give . . . generally,' ⬩ to order ⬩ enjoin ⬩ to commit ⬩ commend ⬩ to offer to the gods ⬩ to commit into (on, in) ⬩ to announce
Entry preview:
Hwæt yfela bebeád Drihten ǽfre, Bl. H. 41, 2. Bebudan sancserunt, An. Ox. 1301. Bebiód ðis praecipe hoc, Past. 385, 30. S. Paulus sægde ꝥ Críst sylfa bebude Moyse ꝥ hé óþrum láreówum sægde, Bl. H. 45, 20. Windum stilnesse bebeódan, 177, 17.
lyðre
Evil ⬩ wicked ⬩ base ⬩ mean ⬩ poor ⬩ sordid ⬩ vile ⬩ lewd ⬩ depraved
Entry preview:
Se ealdorman hí betǽhte liðrum mannum tó behealdenne the aldorman entrusted it to base [cf. ða wǽron yfele and earge l. 27] men to hold, Ors. 6, 36; Bos. 131, 23. Eár lyðre and forscruncene spicæ tenues et percussæ uredine, Gen. 41, 6.
med-micel
not great ⬩ moderate ⬩ small ⬩ not great ⬩ trifling ⬩ venial ⬩ not important ⬩ not great ⬩ lowly ⬩ mean ⬩ poor
Entry preview:
Se yfela déma onféhþ medmycclum feó, 61, 30. Ðá féng hé tó medmycclan bigleofan, ðæt wæs tó ðam berenan hláfe, Guthl. 5; Gdwin. 34, 5. Hæfde hé medmycel ( permodicum ) mynster, Bd. 4, 13; S. 582, 21.
ge-þeón
To grow ⬩ grow up ⬩ increase ⬩ thrive ⬩ flourish ⬩ prosper ⬩ crescĕre ⬩ profĭcĕre ⬩ vĭgēre
Entry preview:
Wæl geboren and yfele geþogen degĕner, Ælfc. Gr. 9, 18; Som. 10, 6. Geþogen [geþogend, MS.] on mægne mactus virtūte, 41; Som. 44, 14
limpan
To befall ⬩ happen ⬩ pertain ⬩ belong ⬩ affect ⬩ concern
Entry preview:
To befall, happen, fall (to one's share), pertain, belong, affect, concern Ða yfelan habbaþ gesǽlþa, and him gelimpþ (Cott. MS. limpþ) oft æfter heora ágnum willan, Bt. 39, 2; Fox 214, 5.
mirigþ
Pleasure ⬩ joy ⬩ delight ⬩ sweetness
Entry preview:
Wá him ðære mirigþe búte hé ðæs yfeles ǽr geswíce alas for his delight, unless first he leave evil, Hy. 2, 6; Hy. Grn. ii. 281, 6. Hé ádrǽfed wæs of neorxena wanges myrþe ( paradisum voluptatis ), Gen. 3, 24. For ðære mirhte (mergþe, MS.
wirp
A change for the better ⬩ recovery ⬩ improvement
Entry preview:
Lege on lǽcedómas ða ðe út teón ða yfelan wǽtan, ðonne biþ ðǽr wyrpe wén hope of recovery, Lchdm. ii. 46, 27. Gé frófre ne wénaþ, ðæt gé wræcsíða wyrpe gebíden ye look not for comfort, that ye may live to see redemption from exile, Exon.
æt-speornan
Entry preview:
To be hindered, to be offended :-- Forðon áðreát ðá hiéremenn ryhtes lífes, ðonne hié wilniað gǽstlíce libban, be ðǽm yfelum bisenum ðe se déð ðe him fore beón sceolde; ðonne ætspornað hié and weorðað mid ðǽm áscrencte unde subjectorum vita torpescit;
tó-sleán
To strike to pieces, ⬩ knock to bits ⬩ to demolish, ⬩ knock down a building ⬩ to divide in two by a blow or stroke ⬩ to drive away thoughts
Entry preview:
Ðonne hé hié tóslyhþ on Criste ðonne hé geðenceþ Cristes þrowunge and his wundra and mid ðǽm geþohtum áflýmeþ ða yfelan geþohtas cogitationes malas cordi suo aduenientes mox ad Christum allidere, R. Ben. 18, 2-6
sicor
Entry preview:
Ðeáh wé nú náuht yfeles ne dón on ðisse worulde, ne sculon wé ðeáh forðý bión tó orsorge, gif wé náuht tó góde ne dóþ; forðæmðe swíðe fela unáléfedes wé oft geþenceaþ.
frécennes
Entry preview:
., and add Seó frécennes (frécenes, frécnes, v.ll.) þyses yfeles cujus periculi malum, R. Ben. 125, 3. Frécennes, Past. 51, 21: Bt. 22, 1; F. 76, 15. Lege tó ðǽre wunde, oþ ðæt þú ongite ꝥ seó frécnys (frǽcnes, v.l. ) sý út átogen, Lch. i. 92, 19.
ge-árian
Entry preview:
ðonne hira niéhstan ðurh hié beóð gereorde and geárode, ðæt hié selfe ne fæsten ðæs hláfes ryhtwisnesse cum per eos carnis subsidiis reficiantur proximi, ipsi remaneant a justitiae pane jejuni, 137, 24. to refrain from unkindness, spare Se ilca monegum yfelum
ge-habban
Entry preview:
</b> of the effect of natural causes, e. g. sickness :--- Ꝥ þú síðige tó mé and míne untrumnysse gehǽle, for ðan þe ic eom yfele gehæfd, Hml. S. 24, 98. intrans.