hundred-gemót
Entry preview:
Séce man hundredes gemót be wíte let the hundredmoot be attended under penalty of a fine, L. C. S. 17; Th. i. 386, 1
méd-wyrhta
Entry preview:
A hireling, worker for pay, mercenary Médwyrhta (mercennarius) ys sé þe stówe hyrdes healt, ac gestreón sáwla ná sécð, Scint. 123, 13. Médwyrhtena lixarum, An. Ox. 4, 24
BÆR
BARE ⬩ naked ⬩ open ⬩ nudus
Entry preview:
BARE, naked, open; nudus On bær líc on the bare body, Exon. 125a; Th. 482, 7; Rä. 66, 4. On barum sondum on bare sands, Bt. 34, 10; Fox 148, 24. Wit hér baru standaþ unwered wǽdo we stand here naked, unprotected by garments, Cd. 38; Th. 50, 20; Gen.
Linked entry: bare
for-hylman
To cover up ⬩ neglect
Entry preview:
To cover up, leave unperformed, neglect Cwæð Dryhten: 'Ic bebeóde . . . þæt þeós onlícnes eorðan séce' . . . Ne dorste þá forhylman Hǽlendes bebod wundor fore weorodum, ac of wealle áhleóp fyrngeweorc, An. 736. Substitute:
geonga
Entry preview:
A young man Eálá geonga ( adolescens ), ðé ic secge árís, Lk. 7, 14. Geongan effebi, Wrt. Voc. ii. 92, 55. Iunglingas ł iungan and fǽmnan iuuenes et virgines, Ps. L. 148, 12
dennian
To become slippery ⬩ lubrĭcum fiĕri
Entry preview:
To become slippery;lubrĭcum fiĕri Feld dennode [dennade, col. 1] secga swáte the plain became slippery with the blood of soldiers, Chr. 937; Th. 203, 10, col. 2; Æðelst. 12
sweord-wund
Entry preview:
-Oft æt hilde gedreás swátfág and sweordwund sec[g] æfter óðrum, Wald. 7; Vald. 1, 5
dreórig
bloody, gory, glorious ⬩ cruentus, cruentātus, gloriōsus ⬩ sad, sorrowful, pensive, DREARY ⬩ mœstus
Entry preview:
bloody, gory, glorious; cruentus, cruentātus, gloriōsus Wæter stód dreórig and gedréfed water stood gory and troubled, Beo. Th. 2838; B. 1417: Ps. Tb. 135, 20: Exon. 72 b; Th. 271, 14; Jul. 482. Hwæt druh ðú dreórega lo thou gory dust! Soul Recd. 33;
Linked entry: driórig
fyrmest
FOREMOST ⬩ first ⬩ prīmus
Entry preview:
FOREMOST, first; prīmus Se ðe wyle betweox eów beon fyrmest, sý he eówer þeów qui vŏluĕrit inter vos prīmus esse, ĕrit vester servus, Mt. Bos. 20, 27: Mk. Bos. 9, 35: Boutr. Scrd. 21, 35. Se fyrmesta and se betesta the foremost and the best; præstantissĭmus
Linked entry: formesta
ge-palmtwíged
Palm-twigged, adorned with palm-twigs ⬩ palmæ rāmis ornātus
Entry preview:
Palm-twigged, adorned with palm-twigs; palmæ rāmis ornātus Se gepalmtwígeda Pater Noster the palm-twigged Pater Noster, Salm. Kmbl. 23; Sal. 12. Ðæt gepalmtwígede Pater Noster, 77; Sal. 39
spillan
sár-cwide
injurious or affronting speech, reproach, bitter words ⬩ a lament
Entry preview:
Hé ðæt eal þolaþ, sárcwide secga, Exon.
lust-full
Desirous
Entry preview:
Desirous Gif his hwá síe lustfull máre tó witanne séce him ðonne self ðæt if any one be desirous to know more of it, let him seek it himself, Ors, 3, 2; Swt. 100, 27
rest
Entry preview:
Hé æfter þám gereordum ræste séceð, dýgle stówe under dúnscræfum, Pa. 36. Ðeáh þe þá rícestan hátan him reste gewyrcan of marmanstáne, Wlfst. 263, 2. Ræste sécan, bed æfter búrum, B. 139. Ðá formo hræsto primos accubitos, Lk.
sunn-feld
Entry preview:
Ic ðé secge, Malifica and Intimphonis (in tempis?), ðæt is, on sunfelda and on sceánfelda, Salm. Kmbl. p. 202, 1. (v. scín-feld.)
sinc-gestreón
Entry preview:
Treasure Hé wolde ofgifan secga seledreám and sincgestreón, beorht beágselu, Andr. Kmbl. 3311 ; An. 1658. Ic ðé an tela sincgestreóna, Beo. Th. 2456 ; B. 1226. Hringum þénede, sinc*-*gestreónum fǽttan goldes, 2189 ; B. 1093
syge
Entry preview:
Scyppend hafa ðé tó hyhte and á sóð tó syge ðonne ðú secge hwæt have God as your hope, and ever truth as your aim, when you say anything, Exon. Th. 304, 2; Fä. 64
Linked entry: sige
léc
Entry preview:
Hwæt secge ic be eágum mínum . . . þá mé mid léce forhwyrfdon unrihtum ? quid dicam de oculis meis . . . qui me intuitu perverterunt iniquo? Angl. xi. 118, 50. Hé wæs gestæððig on his léce, Hml. S. 31, 296. Add
galdere
Entry preview:
Galdrum aruspicibus 4193. ꝥ eówer nan galdras ne sece, Hml. S. 17, 78
GEONG
YOUNG, youthful, new, recent, fresh ⬩ jŭvĕnis, adolescens, nŏvellus, rĕcens ⬩ young
Entry preview:
YOUNG, youthful, new, recent, fresh; jŭvĕnis, adolescens, nŏvellus, rĕcens Ðeáh ðe he geong sý folces hyrde although he be a young shepherd of his folk, Beo. Th. 3667; B. 1831: Rood Kmbl. 77; Kr. 39. Mǽden, oððe geong wífman puella, Wrt. Voc. 73, 5.