Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

deórwyrðlíce

(adv.)
Grammar
deórwyrðlíce, (-wi(e)rþ-); adv. I.
Entry preview:

Heó wæs sumne dǽl hæbbende of þám reáfe þæs Hǽlendes and hyt swýðe deórwyrðlíce heóld, Hml. A. 187, 179. Se bisceop underféng þone cniht and hine deórwurðlíce heóld ... and hé (the young man) wunode swá mid him (the bishop ) on árwurðnysse, Ælfc. T.

fǽmne

Entry preview:

. ¶ referring to the Virgin Mary: Heó is seó clǽneste fǽmne, and heó wæs fǽmne ǽr hire beorþre and heó wunaþ fǽmne æfter hire beorþre, Bl. H. 155, 33.

flota

a shipa fleeta sailor

Entry preview:

Wæs se cyning mid þám flotan þe on Temese læg (wǽron, v.l.) . . . Se cyning gewende fram þám flotan, Chr. 1013; Th. 272, 12, 19. the crews of the skips Se flota eall gecuron Cnut tó cyninge. Chr. 1014; P. 144, 28.

frécednes

Entry preview:

Of þǽre wídgyllan sídan þæs muntes wæs swíðe hefgu frécednys (frécenes, v.l.) for ege þám niþerstígendum e devexo montis latere erat grave descendentibus in timore periculum, Gr. D. 112, 20: Hml. Th. ii. 160, 30.

ge-liþian

(v.)
Grammar
ge-liþian, ge-leoþian; p. ode
Entry preview:

Seó hálige sáwl wæs álysed and geleoðod of þám líchaman sancta illa anima carne soluta est, Gr. D. 282, 17. Seó geleoðode syn þǽre unhýrsumnesse wearð him tó deáde in þám wege peccatum inobedientiae in ipsa fuerit morte laxatum, 294, 26.

Linked entries: on-liþian ge-leoþian

ge-lómlic

Entry preview:

Voc. ii. 23, 34. that is done or happens often, frequent, constant Gelómlic ꝥ wæs . . . ꝥ . . . it often happened . . . that . . ., Bi. H. 223, 17. Gelómlic gibed continua oratio, Rtl. 74, 22. Folces men wið-hæfton þǽre gelómlican mynegunge, Ll.

Linked entry: lóm-lic

geoguþ-hád

Entry preview:

wæs þá gyt on his geogoðháde ( in annis juvenilibus ), 298, 25. Blíðsa, cniht on ðínum gioguðháde laetare, juvenis, in adolescentia tua, Past. 385, 34. On giohðháde, Kent. Gl. 1096. Fram geoguðháde a pueritia, Scint. 189, 17.

hreóf-lig

Grammar
hreóf-lig, (l. hreóflig).
Entry preview:

His líchama wæs geþúht swylce hé hreófli wǽre in corpore ejus varietas leprae morem imitari videreiur, Gr. D. 159, 2. Hé forgeaf . . . hreóflium sméðnysse heora líchaman, Hml. Th. i. 26, 11. Hí reóflige geclǽnsodon, ii. 490, 23. Hreóflige, Hml.

middel

Entry preview:

wæs lytel in ðám midle Crístes þegna ( in medio discipulorum), Gr. D. 218, 1. Ne wyrð seó nǽfre onwend þá hwíle þe God byð on hire midle, Ps. Th. 45, 4. the middle of the body Oð middil pube ( puue, MS. ) tenus, Hpt. 33, 251, 25

on-gildan

Entry preview:

Wearð Godes wracu on Róme . . . him wæs ungemetlic moncwealn getenge, þæt nán hús næs binnan þǽre byrig þæt hit næfde þǽre wrace angolden exoritur ultio . . . incredibilium morborum pestis extenditur: nulla domus fuit, quae non illa pestilentia correpta

sígan

(v.)
Entry preview:

Add Se beám wæs áhyld on áne healfe ꝥ man eáðe mihte witan hwider hé sígan wolde, Hml. S. 31, 409. <b>I a.</b> add :-- Seó sunne sáh tó setle, Hml. S. 23, 246.

stæpe

Entry preview:

.); vestigium :-- Ðonne beóð ðá fét gesewene, ðonne mon ongiet mid hwelcum stæpum ðæt náwht wæs ðurhtogen, ac ðeáh ðæt unclǽne mód féhð on ðá ládunga, and mid ðǽre beheleð his fét and ðá stæpas his unnyttan weorces pedes conspiciuntur, quia quibus vestigiis

ǽg-hwá

in every respect, quite, altogether

Entry preview:

Hé him ǽghwæt sealtes beorge, Lch. ii. 130, 8. ǽghwæs in every respect, quite, altogether :-- Ǽghwæs hé wæs ansund incolumis inventus est, Gr. D. 213, 7.

ofer-brǽdan

(v.)

to overspread, overshadow, act as a covering overto overspread, put a covering over

Entry preview:

Apollonius mid rósan rude wæs eal oferbrǽded, Ap. Th. 22, 4. to overspread, put a covering over God oferbrǽdde byrnendne heofon nette, Cd. Th. 182, 9; Exod. 73. [Laym. mid palle overbræd.]

Linked entries: of-brǽded fore-brǽdan

tó-wesness

(n.)
Grammar
tó-wesness, -wesenness, -wisness, e; f.

separationdissolutiondivorcedifferencedisagreementdiscorddissension

Entry preview:

Wæs tówesnes geworden crea dissensione, Bd. 4, 12; S. 581, 15. Ðá sóhte Colemannus ðysse tówisnesse (-wesennesse, MS. B.) and ðysse unsibbe lǽcedóm quaesivit Colmanus huic dissensioni remedium, 4, 4; S. 571, 6.

Linked entry: -wesenness

twelfta

(n.; num.; adj.)
Grammar
twelfta, ord. num.

Twelfth

Entry preview:

wæs twelfta sylf, Andr. Kmbl. 1330; An. 665.

Linked entry: epiphania

gifu

(n.)
Entry preview:

Seó geofu wæs bróht for þǽre synne þæs ǽrestan wífes. . . . Heó wæs mid gife ge-fylled, and seú synn wæs ádílegod, Bl. H. 5, 4, Wæs his heorte innan þurh Godes gifu onbryrdod, þæt hé wéstenes gewilnode, Guth. 18, 24.

a-belgan

(v.)
Grammar
a-belgan, ic -beige, ðú -bilgst, -bilhst, he -bylgþ, -bilhþ, pl. -belgaþ; p. -bealg, -bealh, pl. -bulgon; pp. -bolgen, v. trans. [a, belgan to irritate]

To cause any one to swell with angerto angerirritatevexincenseira aliquem tumefacereirritareexasperareincendere

Entry preview:

Wæs swýðe abolgen erat graviter offensus, Bd. 3, 7; S. 530, 8

deópe

(adv.)
Grammar
deópe, diópe; comp. -or; sup.-ost ; adv.

Deeply, profoundly, thoroughly, entirely, earnestlyprŏfunde, gravĭter, subtīlĭter, penĭtus, solemnĭter

Entry preview:

Se ðis líf deópe geond þenceþ who profoundly contemplates this life, Exon. 77 b; Th. 291, 29; Wand. 89. Búton he ðe deóppor hit gebéte unless he amend it the more earnestly, Cod. Dipl. 773; A. D. 1044; Kmbl. iv. 87, 13.

Linked entry: diópe

faðu

(n.)
Grammar
faðu, e; f: faðe, an; f.

A father's sister, paternal aunt ămĭta

Entry preview:

Seó wæs Ecfriþes faðu ðæs cyninges quæ erat ămĭta rēgis Ecgfridi, Bd. 4, 19; S. 587. 41. Búton hit sý his móder, oððe sweoster, oððefaðu oððe móddrie unless it be his mother, or sister, or father's sister, or mother's sister, Homl. Th. ii. 94, 32.