Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

bóc

(n.)
Grammar
bóc, g. béc, bóce, bóc; d. béc, bóc.

a booka documentregistercataloguea chariera bookvolumeliterary workpages

Entry preview:

Crístes bóc a, the, gospel:-- habbað micele máran endebyrdnysse þǽre Crístes béc gesǽd þonne ðis dægðerlice godspel behæfð, Hml. Th. i. 220, 25. Æfter Crístes bóce tǽcinge, R. Ben. 104, 19

ferian

(v.)

to carrymoveconveyto leadconduct

Entry preview:

Þon gelícost swá on laguflóde ofer cald wæter ceólum líðan, geond sídne sǽ sund*-*hengestum flódwudu fergen, Cri. 854

geó

Entry preview:

iú hæfdon ǽrror wlite, Sat. 151.

ge-samnung

Entry preview:

assembling :-- Þæt sendan and wilnian fultum be swá manegum mannum swá ús cinelic þince . . . ꝥ þám forworhtum mannum beó þe mára ege for úre gesomnunge (or under ), Ll. Th.

ge-frédan

Entry preview:

Suá giémeleáslíce oft sceacað úre geðóhtas from ús, ðæt his (the careless escape of the thoughts) furðum ne gefrédað ( quasi nobis non sentientibus procedunt).

gífer-nes

Entry preview:

Suá oft suá úre hand dóð tó úrum múðe for giéfernesse ofergemet per immoderatum usum dum manus ad cibum tenditur Past. 313, 14.

higian

(v.)
Grammar
higian, l. hígian,

in strive aftertotowardsto strive to do

Entry preview:

Hîgien contendamus, 24, 36.

hreód

Entry preview:

Wæs seó burh mid þý hreóde . . . þe ǽr sægdon geworht oppidum ex his arundinibus quas ante descripsimus erat edificatum, 10, 13.

líc-hama

Entry preview:

Nelle ꝥ mon þá Hchoman þe ǽr on cyrcean bebyrgede wǽron út weorpe, Ll. Th. ii. 408, 9. Twégen líchaman, twá líc gemína (defunctorum) cadauera, An. Ox. 1870: Ph. 489. <b>I a.

þrítig

(n.; num.; adj.)
Grammar
þrítig, þrittig; num.

Thirtythirty (years old)

Entry preview:

Grammar þrítig, used adjectivally, Grammar þrítig, alone Þrítig þúsend wera, Jos. 8, 3. Þrítigon síðon tricies, Ælfc. Gr. 49; Zup. 286, 2. Cf. Þrittig síðon seofon beóð twá hundred and týn, Anglia viii. 303, 7. Þrittig síðon twelf, 29.

ǽmettig

Grammar
ǽmettig, ǽmetig, ǽmtig.
Entry preview:

D. 160, 10. devoid, void of, free from 'Wes ðú hál, geofena ful.' Heó wæs ful cweden, næs ǽmetugu, Bl. H. 5, 5. <b>II a.</b> with gen. :-- Ǽmetig gástlicra mægena, Bl. H. 37, 9. Hí wiðinnan ǽmtige wǽron ðæs gódan ingehýdes, Hml.

Linked entry: ǽmtig

be-witan

watch over

Entry preview:

Add: in a general sense, to take charge of, watch over Wén is ꝥ hé wille bewitan á his menn ge on lífe ge on deá ðe, Hml.

Linked entry: be-witian

ge-lícnes

Entry preview:

Wel ꝥ gedafenode ꝥ Drihten swá dyde on þá gelícnesse, Bl. H. 67, 12. Efne þǽm gelícost swylce (on ðá gelícnesse swá, Bl. N.) ðá gesceafta him betweónan gefeohtan sceoldan, 221, 14. <b>II a.

hínan

to humblehumiliatedegradeinsultto conquersubjecto oppressafflictto lay lowdestroyto lay wastedestroyto accuse

Entry preview:

Þá hié mon slóg and hiénde and on óþru land sealde populis bello victis, pretio vinditis, Ors. 5, l; 8. 214, 13. to oppress, afflict Hé cóm tó ánre byrig Bosor geháten, on ðǽre wǽron ðá hǽðenan þe hýndon his mágas (cf. many of their brethren were shut

Linked entries: hýnan hénan hinend

leóht

Grammar
leóht, not heavy.
Entry preview:

Hwílum him deáh ꝥ him mon selle leóhte wyrtdrencas, swilce swá bið wel geteád alwe, Lch. ii. 226, 13. Leóhte mettas þicge hé, 264, 4. of little moment, trivial; of sin, venial For lǽhton suman gylte pro leni qualibet culpa, Angl. xiii. 434, 984.

smylte

(adj.)
Grammar
smylte, adj.
Entry preview:

Hyt byþ smylte weder, Mt. Kmbl. 16, 2. Smylte weder biþ ðý þancwyrþre, gif hit hwéne ǽr biþ stearce stormas and micle rénas and snáwas, Bt. 23; Fox 78, 26. Smylte reng pluvia serena, Bd. 4, 13; S. 582, 34.

Linked entries: smelte smolt

tweógan

(v.)
Grammar
tweógan, tweón; p. tweóde.
Entry preview:

with impersonal construction, to inspire doubt into a person (acc. ), with gen. of object of doubt witon ðæt nánne mon ðæs ne tweóþ, ðæt se seó strong on his mægene ðe mon gesihþ ðæt stronglíc weorc wyrcþ, Bt. 16, 3; Fox 54, 28.

Linked entries: tuáes tweón twiógan

ge-scendan

Entry preview:

Ne ús ne gedafenað þæt úrne líchaman, ðe Gode is gehálgod . . . mid unþæslicum plegan and higeleáste gescyndan, Hml. Th. i. 482, 10.

hwanan

Entry preview:

H. 51, 7. ꝥ hí ongiten hwonan him se wela cóme, Bt. 39, 11; F. 230, 18. (2 c) cf. I. 2 c :-- witon hwanon þes is. Ðonne Críst cymþ, þonne nát nán mann hwanon he biꝥ, Jn. 7, 27: 28: 8, 14: 9, 29, 30.

BÝSEN

(n.)
Grammar
BÝSEN, bísen, býsn, e; f.
Entry preview:

Ealle béc sint fulle-ðara bísna ðara monna, ðe ǽr us wǽron [MS. wæran] all books are full of examples of the men, who were before us, Bt. 29, 1; Fox 102, 12. Onlícnesse oððe bísene a parable; similitudinem, Lk. Rush.

Linked entries: bigsen bísen bísen