Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

un-gerýdelic

(adj.)
Grammar
un-gerýdelic, adj.
Entry preview:

Ðá gehýrde ungerýdelic gelýd, Vis. Lfc. 47

un-mǽte

Entry preview:

ábarn mid þý bryne þǽre unmǽtestan (-mǽtt-, v.l.) wælhreównesse ardore immanissimae crudelitatis exarsit, Gr. D. 162, 23

wiltan

(v.)
Grammar
wiltan, p. wilte

To roll (trans.)

Entry preview:

wylte (tówælte, Lind.: áwælte, Rush.) ánne stán tó ðære byrgenne dura aduoluit lapidem ad ostium monumenti, Mk. Skt. 15, 46. (a cup) in healle wæs wylted and wended wloncra folmum, Exon. Th. 441, 16; Rä. 60, 19

be-ceorfan

to deprive a person (acc.) of something (dat.) by cutting

Entry preview:

Hát mé heáfde beceorfan . . . þá sceolde beón heáfde becorfen, Bl. H. 183, 16-20. wæs heáfde becorfen, 173, 5: Shrn. 123, 6: Hml. Th. i. 420, 4

seófian

(v.)
Grammar
seófian, séfian, sýfian ; p. ode.
Entry preview:

To lament, complain of His sylfes earfoþu seófaþ tó Drihtne, Ps. Th. 3, arg. Gilleþ geómorlíce and his gyrn séfaþ, Salm. Kmbl. 536 ; Sal. 267. seófode his ungelimp tó Drihtne, Ps. Th. 7, arg.: 3, arg.

for-fleón

(v.)

to avoidto avoidabstain from

Entry preview:

S. 18, 160. to flee from danger (Jacob) forfleáh ðá frecenfullan þeówracan þe his bróþor gecwæð, Hml. S. 11, 178. mé sirwde tó ofsleánne. Mid þám þe ic ꝥ forfleáh, þá wearð ic on sǽ forliden, Ap.

forþ-feran

(v.)
Grammar
forþ-feran, p. de; pp. ed.

To go forthdepartdiedecēdĕredefungimŏriexpīrāre

Entry preview:

He forþfered wæs defunctus est, Bd. 2, 3; S. 505, 3. Hí wurdon fǽrlíce forþferede they suddenly died. Homl. Th. ii. 174, 15. Ða mette he ðane man forþferedne þe ǽr untrum wæs then he found the man dead that before was ill, Blickl. Homl. 217, 18

ge-gremian

(v.)
Entry preview:

Se wísa ne wilnað ná tó hrædlíce ðǽre wræce, ðeáh gegremed sié sapiens laesus in praesens se ulcisci non desiderat, Past. 220, 15. geseah þæt wæs bepǽht, and wearð þearle gegremod, Hml.

ge-tígan

Entry preview:

Getígede (-tiggede, v. l. ) assene, Mt. 21, 2. figurative Wite þæt mid þæs regoles bendum is getíged sciens se sub lege regale constitutum, R. Ben. 99, 12.

in-fær

Entry preview:

Gif bit þæt him mon infæres tíþige, 95, 4-8. Hí noldon geðafian þám bisceope ꝥ infær hæfde his ǽrende tó ábeódenne, Hml. S. 31, 655.

ge-nídan

(v.)
Entry preview:

him tó gafolgieldum hié geniédde, Ors. 3, 9; S. 130, 34. with clause geniédde Arhalaus ꝥ wæs his underþeów, 5, 11; S. 238, 1. to force a person to bodily or mental action. bodily hié tó geligre geniédde, Ors. 3, 9; S. 132, 7.

murnan

(v.)
Grammar
murnan, p. de.

To mournbe sadbe anxiousTo mournlamentto care aboutregard

Entry preview:

To mourn, be sad, be anxious Gif ðú ðonne heora þegen beón wilt and ðé heora þeáwas líciaþ tó hwon myrnst ðú swá swíðe si probas, utere moribus, ne queraris, Bt. 7, 2; Fox 18, 7. Sélre biþ ǽghwæm ðæt his freónd wrece, ðonne fela murne, Beo.

wyrcan

(v.)
Grammar
wyrcan, weorcan ; p. worhte ; pp. worht.

to worklabourto maketo makeformconstructto be the sourcecause of, to produceto makeconstituteto workdoperformto perform a ritekeep a seasonto workeffect a purposeattain an object,

Entry preview:

began tó wircenne ðæt land coepit exercere terram, Gen. 9, 20. of the work áxode hwæt hig wyrcean cúðon (quid habetis operis?).

fyrmest

(adv.)
Grammar
fyrmest, adv.
Entry preview:

Gode fyrmest gecwéman mæge how he may best please God, Wlfst. 280, 18.

be-feallan

to fall,to get intoto fall into sininto the hands of a person, to fall to actionto fall upontake effect on a personto fall tobe assigned todeprived (of)

Entry preview:

befeóll on untrumnysse, Hml. S. 33, 261. Ðæt suá suíðe wið ðæt winne suá on ðæt óðer ne befealle, Past. 189, 11. On hwelce ðǽra synna hié befeóllen, 417, 33. wæs on gítsunge befeallan, Chr. 1086; P. 221, 4.

æt-irnan

(v.)
Grammar
æt-irnan, p. -arn, pl. -urnon; pp. -urnen; v. intrans.

To run awayegredi

Entry preview:

To run away; egredi Ðá ætarn he út et egressus est foras, Gen. 39, 12

Linked entries: æt-arn óþ-irnan

myne-líc

(adj.)
Grammar
myne-líc, adj.

Pleasantdesirable

Entry preview:

Pleasant, desirable Oft geþah mynelícne máþþum, Exon. 84 b; Th. 318, 25; Víd. 4

norþ-land

(n.)

a northern land

Entry preview:

a northern land fór on Sciððie ða norþland, Ors. 1, 2; Swt. 30, 3

drync

Grammar
drync, <b>; I.</b>
Entry preview:

áscyred fram ðæs dæges drince (cf. 15, 14-) excommunicetur, Chrd. 24, 14. Add

sixtig-wintre

(n.; adj.)
Entry preview:

sixty years old wæs fíf and sixtigwintre, Gen. 5, 15, 18, 20, 21, 23