Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-cynehelmian

(v.)
Entry preview:

Úre mægen byþ gecynehelmud nostra uirtus coronabitur, 209, 6

Linked entry: cyne-helmian

ge-dígan

Entry preview:

Add: to escape danger, (i) used absolutely Seó wiht (a steer), gif hió gedýgeð, dúna briceð, gif hé tóbirsteð, bindeð cwice cf. the Latin riddle: Si vixero, rumpere colles incipiam, vivos moriens aut alligo multos, Prehn, p. 212), Ra. 39, 6. with acc

ge-feá

Grammar
ge-feá, d. gefeán, gefeáne; d. pl. gefeán, gefeánum.
Entry preview:

Þéh þe hé úte wǽre belocen fram neorcxnawanges gefeán (gaudiis), hé gemunde þá ylcan gefeán, for þon þe hé ǽr heora breác, Gr. D. 261, 3-6. Écum gefeánum wilfægene sempiternis gaudiis compotes, Hy. S. 123, 9.

ge-féra

Entry preview:

Gif nwá ǽnigum preóste ǽnig wóh beóde, beón ealle geféran ymbe þá bóte, and beón swá swá áwriten is, 'quasi cor unum et anima una,' Ll.

ge-férness

(n.)
Grammar
ge-férness, (?), e; f.
Entry preview:

Gi- for ge- is not used in Bl. H. but gy- occurs once, n gy-fylnes, 145, 16. Mr. Bradley suggests the emendation seó gisternes gebúennes as translating domicilium. Dr. Max Fórster suggests gife(n)nes v. Archiv cxxii, p. 248

ge-ealgian

(v.)
Entry preview:

úres Drihtnes heorde gealgað (ealgað, v.l. ) R. Ben. 122, 2. Ðá stówe þe se fearr geealgode, Hml. Th. i. 502, 33. Þæt hé óþerne mid ǽnigum anginne geealgige (defendere ], R. Ben. 129, 6. Add

ge-edlǽcan

(v.)
Entry preview:

Geedlǽcend(e) twyfealdnys iterata dupplicatio, Angl. viii. 331, 23. to persist in a statement Nis þǽr ðæs geáres ord, ne eác on ðisum dæge, . . . þeáh ðe úre gerímbéc on þissere stówe geedlǽcon, Hml. Th. i. 98, 29

ge-edwyrpan

Grammar
ge-edwyrpan, l. ge-edwirpan,
Entry preview:

and add Sóna swá hý geedwyrpte (geedewyrpte, v. l.) beóð and gestrangode ubi meliorati fuerint, R. Ben. 61, 2

ge-fleón

Entry preview:

Add: [ to flee.] to fly Ne mæg úre sáwul gefleón tó heofonan ríce, búton heó hæbbe fiðera þǽre sóðan lufe, Hml. Th. ii. 218, 26

geflit-georn

Entry preview:

Beón úre fét gesceóde mid þǽre sybbe bodunge, and úre stafas sýn on úrum handum tó sleánne þá wyrmas . . . Hwæt synt þá wyrmas búton lýðre men and geflitgeorne, Angl. viii. 323, 31. Add

Linked entry: flít-georn

ge-dwild

Grammar
ge-dwild, ge-dwyld.
Entry preview:

theological sense, false opinion, heresy; superstition, false religion :-- Ásprang on Godes folce mycel gedwyld . . . on ðám tíman þe ðá bisceopas sceoldan Godes ꝥ hálige folc on rihtne weg gebringan, hí swíðost ǽlces gedweldes tiledon, and ǽlc gedwyld hí upp

ge-dýre

Grammar
ge-dýre, l. <b>ge-dyre,</b>
Entry preview:

. ¶ as a part used for the whole, a door :-- Wurdon gemétte ætforan heora gedyrum twá hund mittan meluwes on fǽtelsum ducenti farinae modii ante fores cellae (ætforan ðæs mynstres geate, Gr. D. 145, 26) inventi sunt, Hml. Th. ii. 172, 4

ge-cilcan

(v.)
Entry preview:

to whitewash Gelíco gié sint byrgennum oferhíudum ł úta gecǽlcad similes estis sepulchris dealbatis, Mt. L. 23, 27. [O.L. Ger. gi-kelkian.] Cf. níw-cilct

Linked entries: cilcan ge-cælcian

ge-clifian

(v.)
Entry preview:

Hý tógædere geclifigen (-clifian, v.l. ), 316, 1. to stick on Geclyfode on eorðan innoð úre adhesit in terra uenter noster, Ps. Rdr. 43, 25. ꝥ þǽr nǽre nán þing on þǽre stówe þe se stántorr on geclyfian mihte (quo inhaerere potuisset ), Gr.

Linked entry: ge-cleofian

ge-cope

Grammar
ge-cope, l. ge-cóp,
Entry preview:

For ðǽm ðonne wé forsláwiað ðone gecópustan tíman, ðætte wé ðonne ne beóð onǽlde mid ðǽre lustbǽrnesse úres módes ipsa quippe mentis desidia, dum congruo feruore non accenditur, Past. 283, 2

ge-cwedrǽden

Entry preview:

&#39;Geféra, gemyne ðæt ðú úre gecwedrǽdenne ne oferbrec[e]&#39; ... þæt wæs seó gecwedrǽden þe Rómáne geset hæfdon, ꝥ hiora nán óðerne on þone andwlitan ne slóge, þǽr þǽr hié æt gefeohtum gemétte. Ors. S. 242, 5-12.

ge-cwémnes

Entry preview:

Þonne hé sceáwaþ þus eádmódlice geþingunge and gecwémnesse úres módes wið úre þá néhstan dum tale placitum nostrae mentis aspexerit. Gr. D. 349, 34. On gecwémnessum heora in beneplacitis eorum, Ps. Rdr. 140, 5. Add

gim

Entry preview:

M. 27, 7. used of the heavenly bodies Hálge gimmas, sunne and móna, Cri. 692. Swegles leóht, gimma gladost, æðeltungla wyn the sun Ph. 289. <b>II a.</b> </b>

gímend

(n.)
Grammar
gímend, es; m.
Entry preview:

. ; a α :-- Þár þár nys gýmend folc hrýst ubi non est gubernator populus corruit Scint. 117, 7. an observer, v. gíman; Ealra ðǽra tácna ðe ðǽr gelimpað ic eom sceáwere and gýmend, Hml. Th. i. 504, 3

ge-wrid

(n.)
Grammar
ge-wrid, es; n. A thicket, shrubbery, grove. v. wrídan
Entry preview:

Hí hine lǽddon betwux þá þiccan gewrido (-u, v. l.) þára brémela eum inter densissima veprium vimina trahebant, 129, 147