bisceop-wyrt
BISHOP'S-WORT, bishop's weed, betony, vervain, marsh-mallow ⬩ ammi = άμμι [ammi majus, Lin.], betonica, verbena, hibiscum = ίβίσκos
Entry preview:
.], betonica, verbena, hibiscum = ίβίσκos Wyrc to drence æscþrotu, betonice, bisceopwyrt make into a drink ash-throat, betony, bishop's-wart, L. M. 1, 47; Lchdm. ii. 120, 10: 1, 23; Lchdm. ii. 66, 2, 10.
Linked entries: biscep-wyrt biscop-wyrt
tabule
a table ⬩ a board which is struck to give a signal
Entry preview:
On ðære óðre tabelan wæs ðæt forme bebod: 'Ne hǽm ðú unrihtlíce,' Homl. Th. ii. 198, 5. Tabelan, 196, 34. Pilatus áwrát ðæs wítes intingan on ánre tabelan, 254, 24. Týn beboda áwrát se Ælmihtiga on ðám twám tabelum ...
þicce
Entry preview:
Wæl þicce gefylled the corpses lying thick on the ground, Cd. Th. 130, 16; Gen. 2160.
þúf
A tuft ⬩ the crest of a helmet ⬩ a kind of standard, made with tufts of feathers
Entry preview:
Ðá wæs þúf hafen, segen for sweótum, Elen. Kmbl. 246; El. 123. Sunu Simeones sweótum cómon, þúfas wundon ofer gárfare, Cd. Th. 199, 22; Exod. 342. Hié gesáwon þúfas þunian, 187, 32; Exod. 158
un-geþyldig
Impatient
Entry preview:
Impatient Ðæt wæs ungeþyldig heretoga ... hé wǽpn gegráp mid tó campienne, ǽr ðon ðe hé tó his líchoman leomum becóme, Blickl. Homl. 165, 33.
Linked entry: ge-þyldig
weorþness
Entry preview:
M. 194, 34) hé wæs fram eallum monnum lufad ob meritorum dignitatem ab omnibus diligebatur Bd. 3, 14; S. 540, 10.
wrǽn-ness
Wantonness ⬩ licentiousness ⬩ lasciviousness ⬩ lust
Entry preview:
Heó mid ungemetlícre wrǽnnesse (libidine ardens)mænigfeald geligre fremmende wæs, Ors. 1, 2; Swt. 30, 28: Ps. Th. 7, 13: L. E. L 32 ; Th. ii. 428, 33.
worms
Corrupt matter
Entry preview:
Eall ðæt fole wæs on blǽdran and ða wǽron swíðe hreówlíce berstende and ða worms út siónde vesicas effervescentes, ulceraque manantia, Ors. I. 7 ; Swt. 38, 7
á-hón
Entry preview:
Hé sǽde ꝥ hé on dá lyfte áhénge (ic wæs áhónde, v. l.) ꝥ mynster dixit se cellulam in aera suspendisse. Gr. D. 30, 17. Sié áwegen oððe áhangen expendatur, Wrt.
á-fyllan
Entry preview:
Seó dene wæs áfylled mid manna sáwlum, ii. 350, 9. to fill, supply abundantly, with gen. Þán heáhsetl is þrymmes áfylled, Wlfst. 254, 18. with mid Gebytla mid wistum áfyllede and mid écum leóhte, Hml.
á-sceótan
Entry preview:
D. 12, 8. of position, to make prominent, thrust out Se stán wæs ásceoten gecyndelíce of þám munte saxum naturaliter egrediens, Gr.
be-witian
to watch ⬩ observe
Entry preview:
Add: to watch, observe Sé sceal þ ǽre sunnan síð behealdan, . . . georne bewitigan, hwonne up cyme æðclost tungla, Ph. 92. to have charge or direction of, see about or after, living things Be ðám ðe beon bewitað concerning the beekeeper, Ll.
be-sceáwian
to contemplate ⬩ behold ⬩ to consider ⬩ to see about ⬩ take care of
Entry preview:
Gl. 404, 34. to consider For hwig ne besceáwost þú on þýnre heortan . . . hú Crýst on Iudéa lande geboren wæs. St. A. 32, 13. Hé besceáwað considerat (Prov. 5, 21), Kent. Gl. 115. Hé besceáwode ꝥ hí mid Drihtne habbað þá sélestan gife, Hml.
be-míðan
Entry preview:
God gecýþde ꝥ mannum bemiðen wæs, Bl. H. 199, 32: Gr. D. 174, 31. In þám hláfe næs ná bemiþen (forholen, v. l. ) ꝥ wól, 118, 10. Benedicte ne mihte beón nán þing bemiþenes, 144, 33. Bemiðenum dissimulato, Wrt. Voc. ii. 27, 36. intrans.
clif
Entry preview:
Ꝥ wæter wæs sweart under þǽm clife neoðan, Bl. H. 211, 2: 209, 34. Ðá stánas swá of óðrum clife út sceoredon, 207, 20. On ðǽm sǽs clife, Ors. 4, 13; S. 210, 31. Abies ꝥ treówcyn þý clyfe weóx, Nar. 8, 22. Ofer clif per preceps (v. Mt. 8, 32), Wrt.
eáste-weard
Entry preview:
. ¶ used substantively :-- Þæt Babylonicum (ríce) wæs þæt forme and on eáste weardum Babylonium regnum ab oriente, Ors. 2, l; S. 60, 2
efesian
Entry preview:
S. 32, 192. (2 a) with head as object :-- Wæs wel gecweden ðæt se efsigenda (efsienda, v. l.) efsode his heáfod bene dicitur: 'Tondentes tondent capita sua,' Past. 141, 3.
ge-fyrþran
Entry preview:
Datius wæs gefyrðrod mid trymnesse rihtes geleáfan, Gr. D. 184, 15. Gefyrþredo fulta, Wrt. Voc. ii. 34, 52. Gefyrþrede freti, 33, 47. <b>I a.
ge-gremian
Entry preview:
Hé geseah þæt hé wæs bepǽht, and wearð þearle gegremod, Hml. Th. i. 80, 14: 512, 14. to irritate an animal Hí gebundon þone bysceop on sumne fearr, and þone gegremedon ꝥ hé hleóp on unsméðe eorðan, Shrn. 152, 1
ge-martyrian
Entry preview:
gemartrode (-martirode, v.l.) weorðaþ, þe God sylfa fela hund wintra geheóld, Wlfst. 85, 19. to put to a cruel death, slay an innocent person Ongan Þunor þone cyning biddan ꝥ hé móste þá æþelingas dearnunga ácwellan . . . hé dyde swá hé ǽr gyrnende wæs