Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-fyrþran

(v.)
Entry preview:

Datius wæs gefyrðrod mid trymnesse rihtes geleáfan, Gr. D. 184, 15. Gefyrþredo fulta, Wrt. Voc. ii. 34, 52. Gefyrþrede freti, 33, 47. <b>I a.

ge-gremian

(v.)
Entry preview:

Hé geseah þæt hé wæs bepǽht, and wearð þearle gegremod, Hml. Th. i. 80, 14: 512, 14. to irritate an animal Hí gebundon þone bysceop on sumne fearr, and þone gegremedon ꝥ hé hleóp on unsméðe eorðan, Shrn. 152, 1

ge-martyrian

(v.)
Entry preview:

gemartrode (-martirode, v.l.) weorðaþ, þe God sylfa fela hund wintra geheóld, Wlfst. 85, 19. to put to a cruel death, slay an innocent person Ongan Þunor þone cyning biddan ꝥ hé móste þá æþelingas dearnunga ácwellan . . . hé dyde swá hé ǽr gyrnende wæs

geómor

Entry preview:

Him wæs geómor sefa, . . . hyge murnende, Cri. 499. Geómor sefa, murnende mód, B. 49. Geómor sefa, hyge gnornende, Gú. 1181. Sefa geómor, mód morgenseóc, Hy. 4, 94. Hé geómor wearð, sárig for his synnum, Dóm. 87.

ge-wéman

Entry preview:

D. 117, 11. what is wrong, undesirable Hé wæs biddende ꝥ heó Chrisantum gewémde fram Críste mid sprǽce, Hml. S. 35, 86. Gif þú wille þínne sunu gewéman fram Críste, 40

glíw

Entry preview:

Þá sóna se hálga wer wæs forhycgende ꝥ glíg cum simia vir adstitit, et cymbala percussit. Quem sanctus sonitum audiens dedignatus, Gr. D. 62, 18. Pleglican glía beclyppinga iocosos ludorum amplexus, An.

Linked entry: gleó

hátian

(v.)
Entry preview:

wæs byrnende and hátiende for þám heáfe þǽre ásteópnesse orbitatis luctu aestuans, 165, 12. Hátigendre synne aestuante culpa, Germ. 391, 23. of that which causes pain, to be fierce, intense, raging.

hwíl-tídum

(n.)
Entry preview:

Se móna is hwíltídum weaxende, hwíltídum wani-ende, Hml. Th. ii. 214, 32

óga

Entry preview:

Hé gesette þá lǽssan beboda Iúdéisces þéode þe mid ógan ðágýt gebunden wæs, 548, 22. For ógan Iúdéisces folces, 324, 5. Ógan oferswíðdan worulde terrore victo saeculi, Hy. S. 130, 5. For hellewítes ógan, Lch. iii. 440, 33.

Linked entry: on-égan

pund

Entry preview:

</b> add :-- Man geald ǽrest gafol Deniscan mannum . . . ꝥ wæs .x. þúsend punda, Chr. 991; P. 127, 5. Twá and twéntig þúsend punda goldes and seolfres mon gesealde þám here of Ænglalande wið friðe, Ll.

sáwan

Entry preview:

Wæs heora lár sáwen and strogden betuh feówer sceátum middangeardes, Bl. H. 133, 33

stede

(adv.)
Entry preview:

Mathias wæs gecoren on Iúdan stede, Ælfc. T. Grn. 15, 39. v. beán-, ceáp-, ciric-, cwealm-, hám-, hleów-, hlós-, mynster-, plog-, treów-, tún-, wáfung-, wer-stede; in-stede; adv

Linked entry: welig-stedende

wír

(n.)
Grammar
wír, es; m.

Wiremetal thread

Entry preview:

Eorðsele wæs innan full wrǽtta and wíra (ornaments made of gold or silver wire), weard unhióre goldmáðmas heóld, Bec. Th. 4817; B. 2413. Næbbe ic fǽted gold, ... ne wíra gespann, landes ne locenra beága, Andr. Kmbl. 604; An. 302: Elen.

bred

(n.)
Grammar
bred, es; pl. nom. acc. bredu; n.

A surface, plank, board, table, tabletsuperficies, tabula, tabella

Entry preview:

Ic bær ða stǽnenan bredu, on ðám wæs ðæt wedd, ðe Drihten wiþ eów gecwæþ acciperem tabulas lapideas, tabulas pacti, quod pepigit vobiscum Dominus, Deut. 9, 9

Linked entry: brega

ou-cnáwenness

(n.)
Grammar
ou-cnáwenness, e; f.

recognition, knowledge (that an object is what it really is)acknowledgment, recognition of a claim

Entry preview:

Hé nolde him æteówian his oncnáwennysse he would not let them recognise him (cf. l. 16, hé him ne geswutelode hwæt hé wæs), 284, 12. Ða deóflu æteówiaþ ðære synfullan sáwle hyre mánfullan dǽda ...

on-styrian

(v.)

to move, stir (of physical motion)to move, stir up, exciteto move, disturb, agitate (a person)

Entry preview:

Eal seó burh wæs onstyred, 71, 13. Hié beóþ on heora móde mid mislícum geþohtum onstyrede, 19, 9

Linked entry: in-styrian

smedema

(n.)
Grammar
smedema, smeodema, smidema, smedma, an; m.

Fine flour, meal

Entry preview:

Swá wæs seó ealde ǽ swíðe earfoþe tó understandenne, ac ðeáhhwæðere ðonne wé cumaþ tó ðam smedman, ðæt is tó ðære getácnunge, ðonne gereordaþ heó fire mód Homl. Th. i. 188, 7. Genim ácrinde, wirc tó smedman Lchdm. ii. 132, 19.

Linked entries: smeodoma smidema

spellian

(v.)
Grammar
spellian, p. ode.

To talkconversediscourseTo announceproclaimtellutteramare conterens impudentemto tell, announceto talk

Entry preview:

Him wæs lust ðæt hé ðiossum leódum leóð spellode, Met. Introd. 4. Hié (the prophets) ðære sóþfæstnesse tácen spellodan and secgende wæron. Blickl. Homl. 161, 20

sweotollíce

(adv.)
Grammar
sweotollíce, adv.

Clearlyof a physical action, clearly, plainly, distinctlyopenly, publiclyof perceiving, knowing, shewing, stating, etc., clearly, plainly

Entry preview:

Him wæs gesǽd swutelíce, Gen. 15, 13. Sweotolícor gecnáwan, Exon. Th. 263, 26; Jul. 355. Swætolocor getécan, Shrn. 175, 34. Omarus sweotelícost sægde Homerus luculentissimo carmine palam fecit, Ors. 1, 11; Swt. 50, 15

swíþ-mód

(adj.)
Grammar
swíþ-mód, adj.

great-souled, magnanimous, stout-hearted stern-mindedof violent mind, arrogant, haughty, high-minded

Entry preview:

Th. 233, 1; Dan. 269: ( the king at the time of the dream; cf. hé wæs wið God scyldig, 250, 20; Dan. 549), 249, 12; Dan. 529. Wearð hé swíðmód in sefan for ðære sundorgife ðe him God sealde, 254, 3; Dan. 606