Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wól

(n.)
Grammar
wól, es; m. : e; f.

Pestpestilenceplaguemurrain

Entry preview:

His hýd is brýce eallum fiþerfétum nýtenum wið wóles gewinne on tó ðónne, Lchdm. i. 330, 4. Ǽlcum fiþerfétum neáte ðe on wóle winne, 328, 13. For ðæm wóle (pestis) ðe on ðæt lond becom, Ors. 1, 5; Swt. 34, 15.

ge-edcenned

(v.)
Entry preview:

Substitute: ge-edcennan ; p. de To regenerate Þurh þæne fulluht þe se mæssepreóst eów of geedcende per illud baptismum, quo uos sacerdos regenerauit, Ll. Lbmn. 413, 41. Geedcenned of wætere and of háligum gáste renatus ex aqua et spiritu, Jn. 3, 5.

ge-hygd

(n.)
Grammar
ge-hygd, -higd, -hýd, e; f : es; n.

Thoughtcogitationmeditationdeliberationconsultationcōgĭtātiomĕdĭtātioconsĭlium

Entry preview:

Eálá ðæt we nú mágon geseón on ussum sáwlum synna wunde, mid líchoman leahtra gehygdu eágum alas that we now may see in our souls wounds of sin, with the body's eyes wicked cogitations! 27 a; Th. 80, 32; Cri. 1315.

Linked entries: -hygd ge-higd ge-hýd

án

(n.; num.; adj.; pronoun.)
Entry preview:

D. 333, 18. to express indefinite generality, (any) one, (some) one (governed by the pronoun in the gen.) Ðonne ðæt mód bið on monig tódǽled, hit bið on ánes hwǽm ( on any one ) ðe unfæstre, Past. 37, 15.

ge-sceapennys

Entry preview:

Th. ii. 206, 22. disposition, ordering of events Nán yfel þing næs on þám englum, ne nán yfel ne cóm þurh Godes gesceapennisse, Ælfc. T. Grn. 2, 28

sceaga

(n.)
Grammar
sceaga, an; m.

A shaw, small wood, copse, thicket Shaws broad belts of underwood Shaw a natural copse of wood

Entry preview:

On brémeles sceagan eásteweardne, ii. 172, 28. On ðone langan sceagan westeweardne; of langan sceagan on ðæt hǽðene byrgils, iii. 85, 19-20. Onbútan færsscagan, 229, 29. Rihte út þurh ðone sceagan óþ ða lége, 406, 27.

ge-laðung

(n.)
Grammar
ge-laðung, e; f.

A congregationassemblychurchcongrĕgātioconvŏcātioecclēsia

Entry preview:

On gelaðunga háligra in ecclēsia sanctōrum, Ps. Spl. 88, 6. On gesamningum oððe on gelaðungum ic bletsige ðé in ecclēsiis bĕnĕdīcam te, Ps. Lamb. 25, 12

Linked entry: laðung

scearpe

(n.)
Grammar
scearpe, an; f.

A scarification

Entry preview:

A scarification Ásleah áne scearpan on ðam dolge, Lchdm. ii. 142, 21: 144, 6. Stande on heáfde, ásleá him mon fela scearpena on ðám scancan, ðonne gewít út ðæt átter þurh ða scearpan, 154, 2-4.

á-gitan

Entry preview:

Ox. 2538. Gif ǽni man ágiten wurðe ꝥ ǽnige hǽðenscipe dreóge if any one be found to practise heathen rites, Ll. Th. ii. 296, 27. <b>I a.</b> to find out, get to know of :-- Gyf hé hwæt be óðrum gehýre oððe sylf ágyte, Ll.

Linked entry: á-gytan

eorþ-styrung

Entry preview:

Wæs mycel eorðstyrung wíde on Englalande (on Wygracestre and on Wíc and on Deórbý and elles gehwǽr, v. l.), Chr. 1048; P. 166, 24: 1089; P. 225, 11: Hml. S. 15, 60. Hé sǽde ꝥ his hús feólle fǽrlíce mid eorðstyrunge, 25, 842.

bóc-léden

Grammar
bóc-léden, l. -leden,
Entry preview:

Se steorra þe mon on bóclǽden (on Læden, v. l. ) hǽt cometa, Chr. 892; P. 82, 31. Seó dún is on bócleden geháten Armenia, E. S. viii. 477, 4. and add: -læden

bedecian

(v.)
Grammar
bedecian, p. ode

To beg

Entry preview:

To beg Hé bedecað (mendicabit) on sumera, Hml. A. 9, 230. 'Hé wille biddan on sumera...' Hit is swíðe wel be ðǽm gecweden ðæt hé eft bedecige on sumera, Past. 285, 12

bí-rihte

(prep.)
Grammar
bí-rihte, -ryhte; prep. dat.

Near, close byjuxta

Entry preview:

Near, close by; juxta Geseh he on greóte gingran síne bíryhte [Kmbl. birihte] him swefan on slǽpe he saw his disciples near him slumbering in sleep on the sand, Andr. Recd. 1699; An. 850

ge-strúdian

(v.)
Grammar
ge-strúdian, p. ode
Entry preview:

To commit rapine, prey on Þá biód þǽr on mǽstre nearonesse forþylmed þá þe hér hiora líchaman mid mǽstum unrihtum byldað and ꝥ on óðrum mannum mid wó gestrúdiaþ, Nap. 32. See next word

Linked entry: strúdian

ge-tellan

Entry preview:

L. 9, 34. of number, to count. to determine the number of a collection of objects, compute the amount of Getelles computat (sumus ), Lk. L. R. 14, 28. Swá man rihtost mage oþþe gemetan oþþe getellan oþþe áwegan, Ll. Th. i. 194, 8.

án-weald

(n.)
Grammar
án-weald, án-wald, es; m.

Single, sole, monarchical, or royal powerempiredominionjurisdictionrulegovernmentbiddingsolius dominatusunius imperiummonarchiapotestasimperiumditiodominatiojusarbitriumnutus

Entry preview:

On his ánwealde ad ejus nutum, Gen. 42, 6

dún

Entry preview:

Ge on túne ge on dúne, ge on wuda ge on wætere, Angl. ix. 259, 25. Dúna swioran juga, Wrt. Voc. ii. 48, 18. Nóht elles búton þá wéstan feldas and wudu and dúna be ðǽm gársecge nihil praeter desertos in oceano campos siluasque ac montes, Nar. 20, 10.

betǽcan

(v.)

to entrustguidanceto hand overpaygiveto assigndestineyield toto direct

Entry preview:

Ox. 3097. of betrothal: Betáht despon*-*sata, Mt.

EODOR

(n.)
Grammar
EODOR, eoder, eodur, edor, eder, es; m. I.

a hedge, fence, enclosure, dwelling, house sēpes, sēpīmentum, dŏmus, tectum

Entry preview:

III. a prince, sovereign, protector; princeps, tutor Ic ðé biddan wille, eodor Scyldinga, ánre béne I will entreat of thee, sovereign of the Scyldings, one boon, Beo. Th. 860; B. 428: 2092; B. 1044: Exon. 90a; Th. 339, 6; Gn. Ex. 90

Linked entries: eder edor eodur eðer

bíte

(n.)
Grammar
bíte, l. bite,

a bitethe bite

Entry preview:

D. 78, 5. of the effect of cancer :-- Ealne þone bite þæs cancres heó áfeormað, Lch. i. 296, 22. fig. :-- 'Eálá deáþ, ic beó þín deáþ, and ic beó þín bite ou helle.' Mycelne bite Drihten dyde on helle þá hé þyder ástág, Bl.