weorodlíce
Entry preview:
Werudlíce dulcisone, Anglia xiii. 427, 887
up-ásprungenness
Uprising ⬩ origin
Entry preview:
Uprising, origin Ymbe ðiscs bissextus upásprungnysse wé wyllaþ rúmlícor iungum cnihtum geopenian, Anglia viii. 306, 14
Linked entry: á-sprungennes
sprott
A sprat ⬩ hec epimera
Entry preview:
A sprat Ða myclan hwælas and ða lytlan sprottas and eall fisckynn, Anglia viii. 310, 18
weódian
To weed ⬩ clear the ground of weeds
Entry preview:
To weed, clear the ground of weeds Me mæig on sumera . . . weódian Anglia ix. 261, 12
lyþre
Entry preview:
Þurh lýðra sǽd by seed that does harm, Angl. viii. 300, 24
un-gehæplíc
Unsuitable ⬩ incongruous
Entry preview:
., but see Anglia viii. 452) incongruus, Wrt. Voc. i. 61, 39
Linked entry: un-geþæslíc
be-fýlan
Entry preview:
Synd míne handa mid manna blódum befýlede, Angl. xi. 113,37
ancra
Entry preview:
Mid fæstum geþances ancran, Angl. xiii. 367, 34. Hig brúdon úp heora ancran, Chr. 1052; P. 180, 16. Add
birgness
Tasting ⬩ taste
Entry preview:
Be ðes gallan berignesse ðe úser Drihten berigde, Angl. xi. 173, 3. Mid byrinesse (byrig-, beorh-, v. ll.) ðæs wæteres aquae gustum, Bd. 5, 18; Sch. 649, 16
cild-geogoþ
Entry preview:
. , and eác þá gelícnyssa, ꝥ ys cildhád, . . . lengtentíma and cildiugoð geþwǽrlǽcað, Angl. viii. 299, 26. Swá hé ǽr behét on his cildgeogoðe, Lch. iii. 438, 10. Sprǽcon hí embe heora cildgeogoðe, Hml. S. 30, 320. 374
efnettan
Entry preview:
Emnyttende equiparando, Angl. xiii. 421, 803
Linked entry: emnettan
hunig-swéte
Entry preview:
Gutta, ꝥ ys hunigswéte dropa, Angl. viii. 299, 48. Huniswéttre mellite (dulcedinis gustum), An. Ox. 336. fig. Huniswé[te] lippan mellea labia, An. Ox. 3183.
land-mearc
Entry preview:
Þegnas and ceorlas habbað landmearke, hú mycele má geríst hyt ꝥ seó tíd hæbbe mearke, Angl. viii. 326, 12. Add
mere-grot
Entry preview:
Þá betstan meregrotu, Bd. 1, 1; Sch. 8, 18. figurative Þás mere*-*grota þám beforan lecgan þe þisra þinga gýman wyllað, Angl. viii. 308, 43
stæf-gefég
Entry preview:
Add Ꝥ híw byð gecíged omoeuteleuton swá oft swá se middel and se ýtemesta dǽl geendað on gelícum stæfgefége, Angl. viii. 332, 13. Add Stæfgeféges litteraturae, i. scripturę, An. Ox. 7, 219. Ic ne oncneów stæfgefǽg non cognovi litteraturam, Ps.
þæs-lic
Entry preview:
Ben. 1. 56, 15. such. v. þæslíce, and cf. þys-lic Swylc fæder swylc (ł) þæslic sunu þæslic and hálig gást qualis pater talis filius talis et spiritus sanctus, Angl. ii. 360, 10. Cf. his-lic
maþelian
Entry preview:
Fela wé mihton ymbe þissum þingum maðelian, Angl. viii. 332, 34. Þás þing þe wé ymbe sýn maðeligende, 307, 31. Add
gafol
A fork
Entry preview:
Hé sceal habban ... race, geafle, Angl. ix. 263, 7. Forcelle gæfle, dictae quod frumenta celluntur, i. commoventur, Wrt. Voc. ii. 150, 17
á-woffian
to be or become mad ⬩ to become insolent
Entry preview:
Add: to be or become mad Amens byð áwoffod, Angl. viii. 331, 41. Áwoffod freneticus, An. Ox. 4668. Gif hwylc gedwola oððe áwoffod man, Hml. S. 1, 20. to become insolent Áwolfige ł woffie insolescat, superbiat, Hpt. Gl. 461, 56:An. Ox. 2350
ge-grétan
Entry preview:
Hyt geríst ꝥ wé þá regulares feriarum mid leóðe gegrétun, Angl. viii. 302, 6. Gegroeta salutare, Mk. L. 12, 38. Gegroetæ, 15, 18. Gegroeted wæs salutatur, Lk. p. 3, 15. Gegréttre róde salutata cruce, Angl. xiii. 21, 779