a-rǽdan
to take counsel ⬩ care for ⬩ appoint ⬩ determine ⬩ consilium capere ⬩ consulere alicui ⬩ decernere ⬩ definire ⬩ to conjecture ⬩ guess ⬩ prophesy ⬩ interpret ⬩ utter ⬩ conjectare ⬩ divinare ⬩ prophetizare ⬩ interpretari ⬩ eloqui
Entry preview:
He symble þearfum aréde semper pauperibus consulebat, 3, 9; S. 533, 25. to conjecture, guess, prophesy, interpret, utter; conjectare, divinare, prophetizare, interpretari, eloqui Ne mihton arǽdan men engles ǽrend-béc men might not interpret the angel's
BERIE
a BERRY ⬩ bacca ⬩ a grape ⬩ uva
Entry preview:
Though wín-berie, q. v. a wine-berry, is generally used in Anglo-Saxon for a grape, yet berge, berige are sometimes found, as, - Gif ðú gange binnan ðínes freóndes wíneard, et ðæra bergena swá fela, swá ðú wylle, and ne ber ðú ná má út mid ðé if thou
CYRTEL
KIRTLE, vest, garment, frock; coat ⬩ palla, tunica
Entry preview:
Næbbe ge ne twá tunecan [cyrtlas, Mt. Kmbl. Lind.] nolite possidere neque duas tunicas, 10, 10; nyl ȝe welden nether two cootis, Wyc: Lfc. Lind. War. 3, 11. Berenne cyrtel [kyrtel MS.] a bear-skin vest, Ors. 1, 1; Bos. 20, 38
for-hogian
To neglect ⬩ despise ⬩ accuse ⬩ neglĭgĕre ⬩ spernĕre
Entry preview:
Driht ná forhogode and ne forseah béne þearfena Dŏmĭnus non sprēvit neque despexit deprecātiōnem paupĕris, Ps. Spl. C. 21, 23. Forhogedun Drihtnes bebod contempsistis impĕrium Dŏmĭni, Deut. 9, 23.
Linked entry: for-hycgan
for-súwian
To pass over in silence ⬩ keep silent ⬩ sĭlentio prætĕrīre ⬩ tăcēre ⬩ retĭcēre
Entry preview:
Iob Godes hérunge ne forsúwade Job kept not God's praise silent, Job Thw. 166, 16. Hwí wæs ðæra engla syn forsúgod on ðære béc Genesis why was the angels' sin passed over in silence in the book of Genesis? Boutr. Scrd. 17. 19.
frig
Free ⬩ noble ⬩ līber ⬩ ingĕnuus ⬩ nōbĭlis
Entry preview:
Free, noble; līber, ingĕnuus, nōbĭlis Nelle ic gán út ne beón frig non egrĕdiar līber, Ex. 21, 5. Gif hwá his ágenne geleód bebycgge, þeówne oððe frigne if any one sell his own countryman, bond or free, L. In. 11; Th. i. 110, 4: L.
inc
Entry preview:
Neótaþ inc ðæs óðres ealles wariaþ inc wið ðone wæstm ne wyrþ inc wilna gǽd, 13; Th. 15, 18-21; Gen. 235-6. Incit, 130; Th. 165, 16; Gen. 2732 : 139; Th. 174, 19; Gen. 2880. Incer twega of you two, Exon. 123 b ; Th. 475, 14; Bo. 47.
leóht-gesceot
Entry preview:
The various regulations respecting it may be seen in the following passages Gif hwá leóhtgesceot ne gelǽste, gylde lahslit mid Denum, wíte mid Englum, L. E. G. 6; Th. i. 170, 4. Gelǽste man leóhtgescot þríwa on geáre, L. Eth.
Linked entry: leóht-sceot
ge-lettan
To hinder ⬩ delay ⬩ let ⬩ stop ⬩ retardare ⬩ impedire
Entry preview:
Ne lǽt ðec síðes getwǽfan láde gelettan lifgendne monn let not living man divert thee from the course, hinder thee from the way, Exon. 123 b; Th. 474, 3; Bo. 24 : 37 b; Th. 123, 29; Gú. 330.
Linked entry: lettan
ge-rísan
To behove, become, befit, suit ⬩ dĕcēre, convĕnīre
Entry preview:
Ðæt ðæm weorce nánum men ne geríse bét to fandienne, ðonne ðam wyrhtan ðe hit worhte that it became no man better to prove the work than the workman who made it, Ors. 1, 12; Bos. 36, 37
set
Entry preview:
Cf. set-gang, setl. of men, a place where people remain, of an army, a camp, entrenchment, cf. to sit down before a place Ne com se here oftor eall úte of ðǽm setum ðonne tuwwa, óðre síþe ðá hié ǽrest tó londe cómon . . . óðre síþe ðá hié of ðǽm setum
sticca
Entry preview:
a stick, peg Sticca gergenna (gergenna lignum teres, quo per duas ansas transmisso operculum firmatur ne excidat, Migne), Wrt. Voc. i. 287, 38: ii. 41, 32. Se sticca ( the tent-peg him eode út þurh ðæt heáfod in tó ðære eorþan, Jud. 4, 21.
tabule
a table ⬩ a board which is struck to give a signal
Entry preview:
On ðære óðre tabelan wæs ðæt forme bebod: 'Ne hǽm ðú unrihtlíce,' Homl. Th. ii. 198, 5. Tabelan, 196, 34. Pilatus áwrát ðæs wítes intingan on ánre tabelan, 254, 24. Týn beboda áwrát se Ælmihtiga on ðám twám tabelum ...
þoden
Entry preview:
Þoden ða nán ne tócwíse oþþe worigende tówurpon windas turbo quam nullus quatit aut vagantes diruunt venti, Hymn. Surt. 142, 26. Cumendum swá þoden tó tóstæncanne mé venientibus ut turbo ad dispergendum me, Cant. Ab. 14.
un-gelíce
Not in like manner ⬩ differently ⬩ diversely
Entry preview:
Ða strengas se hearpere suíðe ungelíce styreþ, and mid ðý gedéð ðæt hí náwuht ungelíce ðæm sóne ne singaþ ðe hé wilnaþ.
un-spédig
without means ⬩ poor ⬩ indigent ⬩ barren ⬩ poor ⬩ unproductive
Entry preview:
Gif hwylc wíf tó ðam unspédig wǽre ðæt heó ðás ðing begytan ne mihte, Homl. Th. i. 140, 3. Generigende unspédigne eripiens inopem, Ps. Spl. 34, 12: Blickl. Gl. Hégeendebyrde ðone unspédigan fiscere ætforan ðam rícan cásere, Homl. Th. i. 578, 9.
un-geþyldig
Impatient
Entry preview:
Swá ungeþyldige ðæt hí ne magon nán earfoþu geþyldelíce áberan, Bt. 39, 10; Fox 228, 2 note. On óðre wísan sint tó manianne ða ungeðyldegan (-geðyldgan, Hatt. MS.) and on óðre ða geðyldegan ...
Linked entry: ge-þyldig
weorþness
Entry preview:
Ne is wítge búta worðnis ( sine honore ) búta on oeðel his, Mk. Skt. Lind. 6, 4
wermód
Entry preview:
Gif hit sié sumor, dó wermódes sǽdes dust tó . . . gif hit sié winter, ne þearft þú ðone wermód tó dón, 180, 27. Grénne wermód oððe drígne, 206, 24: 296, 13. Wring on wermód wearmne, 310, 10. Nim wermód nioþoweardne, 326, 10. Wærmód, i. 206, 10.
wreccan
to raise ⬩ lift up ⬩ to take up ⬩ undertake ⬩ to rouse
Entry preview:
Ne sceal hé nó ðæt án dón ðæt hé ána wacie, ac hé sceal eác his friénd wreccan non solum ut ipse vigilel, sed etiam ut amicum suscitet, admonetur, Past. 28; Swt. 193, 21. Héht hé mid ǽrdæge wígend wreccan, Elen. Kmbl. 211; El. 106
Linked entries: a-wreccan ge-wreccan wræccan wrehtend