Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

biscep-dóm

(n.)

the province of a bishop, a bishopric

Entry preview:

the province of a bishop, a bishopric, Chr. 660; Erl. 34, 7

bod-lác

(n.)
Grammar
bod-lác, es; n.

A decree, ordinancedecretum

Entry preview:

A decree, ordinance; decretum, Chr. 1129; Ing. 359, 21; Erl. 258, 13

stór

(adj.)
Grammar
stór, adj.
Entry preview:

Great, strong, violent Swá stór þunring wes, Chr. 1085 ; Erl. 219, 22

un-gemǽte

(adj.)
Grammar
un-gemǽte, adj.

Immeasurableimmense

Entry preview:

Immeasurable, immense Wearð þurh ðæt ungemǽte orfcwealm, Chr. 1115; Erl. 245, 17

Linked entries: ge-mǽte ge-mǽte

tin-treg

Entry preview:

Hí geseóþ þæs tintregan (-es, v.l. ) stówe, Gr. D. 315, 11. Add

wæter-ælfen

(n.)
Grammar
wæter-ælfen, wæter-ælfenn, e; f.

A water-elf, water-nymph

Entry preview:

A water-elf, water-nymph Wæterælfenne nymfae, Wrt. Voc. ii. 62, 31

FREÓGAN

(v.)
Grammar
FREÓGAN, freón; ic freó, he freóþ, pl. freógaþ, freóþ; p. freóde, pl. freódon; impert. freó; subj. pres. freóge; pp. freód [freó free] .

to freemake freemanumittĕrelībĕrāreto honourlikelovehonōrāredilĭgĕreămāre

Entry preview:

Chr. 963; Erl. 122, 2. He freóde ðæt mynster [MS. mynstre] he freed the monastery, 777; Erl. 55, 22. Hí hit freódon they freed it, 963; Erl. 121, 30.

weorþ-líce

(adv.)
Grammar
weorþ-líce, weorþelíce; adv.
Entry preview:

Hine man byrigde ful wurðlíce, 1036; Erl. 165, 35. in a fitting manner, worthily Wé willaþ offrian wurðlíce úrum Drihtne, Ex. 10, 9

on-gitan

Entry preview:

Past. 389, 29. to know how to do something Sé ðe geornlíce conn ongietan ðæt hé of him gadrige ðæt him stælwierðe sié, and wið ðæt winne dæt him dereð qui sollicite noverit et sumere ex illa, quod adjuvat, et expugnare, quod tentat, Past. 115, 2

æðele

(n.; adj.)
Grammar
æðele, eðele; comp. -ra; sup. -ast, -est, -use; adj.

nobleeminent, not only in blood or by descent, but in mindexcellentfamoussingularnobilisgenerosuspræstabilisegregiusexcellensnoblevigorousyoungnobilisnovellus

Entry preview:

noble, eminent, not only in blood or by descent, but in mind, excellent, famous, singular; nobilis, generosus, præstabilis, egregius, excellens Se eorl wæs æðele the earl was noble, Cd. 59; Th. 72, 5; Gen. 1182.

Linked entry: eðele

ge-cnáwan

(v.)
Grammar
ge-cnáwan, ic -cnáwe, ðú -cnáwest, -cnǽwst, he -cnáweþ, -cnǽwþ, pl. -cnáwaþ; p. -cneów, pl. -cneówon; pp. -cnáwen

To knowperceiveunderstandrecognisenoscereagnosceresentirecognoscere

Entry preview:

Kmbl. 3115; An, 1560 : 3032; An. 1519 : Elen. Kmbl, 1413; El. 708. Ðæt geðeóde ðe we ealle gecnáwan mægen the language that we can all understand, Past. Swt. 6, 8.

Linked entry: ge-cneów

ge-béd

(n.)
Grammar
ge-béd, -bédd; gen. es; pl. nom. acc. -béd, -bédu, -bédo; n. [The other dialects seem to point to 'gebed :' O. Sax. gibed : O. H. Ger. gabet : Ger. gebet.]

a prayerpetitionsupplicationōrātioprĕcessupplĭcātioa religious servicean ordinanceverbum legĭtĭmumcærĭmōnia

Entry preview:

Wesan ðíne eáran eác gehýrende and beheldende on eall gebédd esnes ðínes fiant aures tuæ intendentes in orātiōnem servi tui, Ps.

Linked entries: beád ge-beod

lagu

(n.)
Grammar
lagu, lago; m.

seawater

Entry preview:

Swá ᛚ tóglídæþ, Elen. Kmbl. 2536; El. 1269

Francan

(n.)
Grammar
Francan, gen. Francena, Francna; dat. Francum; pl. m: France; gen. Franca; pl. m.

The FranksFranci

Entry preview:

Cyrdon hí to Pipne Francna cyninge divertērunt ad Pippinum dūcem Francōrum, 5, 10; S. 624, 2: Chr. 855; Erl. 68, 29: 885; Erl. 82, 34.

Gandis

(n.)
Grammar
Gandis, Gandes; indecl. f.

The river GangesGangesΓάγγ951;s

Entry preview:

Gandes seó is eallra ferscra wætera mǽst, bútan Eufrate the river Ganges is the greatest of all fresh waters, except the Euphrates, 2, 4; Bos. 43, 45. Æt Gande ðære , Nar. 3, 22

Windles-óra

(n.)
Grammar
Windles-óra, an; m.

Windsor

Entry preview:

Windsor Æt Windlesóran, Chr. 1061; Erl. 194, 3. Wæs se cyng on Windlesóran, 1095; Erl. 231, 22. Ðis writ wæs gemaced æt Windlesóran, Cod. Dip. Kmbl. iv. 209, 27.

ge-weorþian

(v.)
Grammar
ge-weorþian, -wurþian, -wyrþian; p. ode, ade, ude; pp. od, ad, ud.

to set a price onvalueto distinguishhonourdignifyadornworshipadorecelebratepraiseinsignīrehŏnōrāreornāreinstruĕremactāreadōrārecelebrāre

Entry preview:

Wæs éþfynde Afrisc meówle, golde geweorþod the African maid was easy to be found, adorned with gold, Cd. 171; Th. 215, 9; Exod. 580: 174; Th. 218, 18; Dan. 41: Elen. Kmbl. 2384; El. 1193.

Linked entries: ge-wurþian ge-wyrþian

ge-syngian

(v.)
Entry preview:

Gesyngege moechari, 32. trans, to commit a sin Hé teohhode gif hí hwæt gesyngodon (-en, v. l. ) on þám frýdóme ꝥ hí hit eft on ðám freódó;me gebéton, Bt. 41, 3; F. 248, 13

fús

readyeager

Entry preview:

Fród and fús, El. 1237. Fús sceal féran, fǽge sweltan, Gn. Ex. 27. Of líce is gǽst swíðe fús, Gú. 1273. Hé his gǽst ágeaf on Godes wære, fús on forðweg, Men. 218: Gú. 918. Ic eom síðes fús úpeard niman, 1050.

ǽ

(int.)

alas!

Entry preview:

. = , Lamb, MS. fol. 183b, line 11