forht
Entry preview:
L. 1, 20. expressing fear Þá blácan andwlitan and þæt bifiende wered, se forhta cearm and þǽra folca wóp, Wlfst. 186, 18
for-irþ
A headland
Entry preview:
Trans. 1898, p. 530), vox agrimensorum, apud quos in agrorum distinctionibus pars ea dicitur quae latus suum alterius fini, fronti seu capiti opponit, Migne] Andlanges ðǽre fyrh tó ánum andheáfdum, tó ánre forierðe, and seó forierð gǽð; intó ðám lande
Linked entry: for-yrþ
ge-neah
Entry preview:
Gífre biþ se þám golde onféhð, guma (guman? v. I) þæs on heáhsetle geneah, Gn. Ex. 70. (Goth. ga-nah sufficit: O. H. Ger. genan. Cf. Ge-nyhtsumian.)
ge-sceádwíslic
Entry preview:
S. 1, 97.
ge-scý
Entry preview:
Þám se cyning sealde his ágen gescý (calceamenla sua ], Gr. D. 130, 33. Gescóe mín calciamentum meum, Ps. Srt. 59, 10: 107, 10. 'Ne bere gé mid eów . . . gescý (calciamenta)' . . . Hwæt mǽnað þá gescý ?, Hml. Th. ii. 522, 19-25. Gescý calceos, Wrt.
ge-segnian
Entry preview:
D. 190, 3. without reference to the cross, to dedicate, offer Swá hwylc man swá feóndum gesénodne (immolatum) mete þicgeð, Ll. Th. ii. 156, 17. [O.H.Ger. ge-seganón benedicere. j
ge-smirian
Entry preview:
Gesmyrede and gehyrde lita, 51, 49. to smear with grease Mycgerne gesmired seuo madefactus (fomes), An. Ox. 2764. to anoint as part of the ritual of consecration to an office Ic ðé tó cynincge gesmyrode, Hml. S. 18, 321.
ge-swebban
Entry preview:
., and add: of living things, to send to sleep, lull Ðá drýmen hæfdon him mid twégen ormǽte dracan; ac se apostol þá dracan geswefode, Hml. Th. ii. 474, 7, Geswefed sopitus (somno), An. Ox. 4975. þá weardmenn wǽron ǽr geswefode, Hml. S.
Linked entry: ge-swefian
ge-brǽdan
Entry preview:
Gebrǽdde ǽgru, 100, 11. fig. of fiery trial Se gebrǽdda fisc getácnode þone Hǽlend þe wæs on ðǽre earfoð *-*nysse his ðrowunge gebrǽd, 292, 5-7. Háligne líchaman on weófode róde gebrǽdne sacrum corpusculum in ara cruets torridum, Hy. S. 82, 13
ge-clifian
Entry preview:
Rdr. 43, 25. ꝥ þǽr nǽre nán þing on þǽre stówe þe se stántorr on geclyfian mihte (quo inhaerere potuisset ), Gr. D. 12, 19
Linked entry: ge-cleofian
ge-þrýn
Entry preview:
to bind Se líchoma líð on eorðan ísne genearwod and mid racentunge geðrýd and mid bendum gebunden and mid fetrum gefæstnod, Nap. 64, 7. <b>I a.
Linked entry: ge-þrýde
gós
Entry preview:
Sé þe on þýs ylcum þrím dagum góse flǽsces onbyrigeð binnan feówortiges daga fyrste hé his líf geændað, iii. 76, 27. Góse bróc scýt on mór, C. D. iii. 215, 33. .v. goes and .x. hennfuglas, i. 293, 9: 297, 1: 299, 23.
íþ-ness
Entry preview:
Swá him ðiós stillnes and ðiós iéðnes má lícað, swá him lǽs lícað ðæt ðæt hié tó gelaðode sindon quo non sunt molesta quae tenent, eo minus amabilia fiant quae vocant, Past. 351, 7.
lufiend
Entry preview:
Add: a lover of a person. cf. lufian; I. 1 a Swá swá lufu byð betweóna þám lufiende and þám þe hé lufað, Solil. H. 28, 16. of love between the sexes. Cf. lufian ; I. 2 Ic hæbbe óðerne lufiend . . . sé ðe his geleáfan bring mé lét tó wedde, Hml.
un-gewittigness
Entry preview:
Gestillan fram þǽre wédunge and ungewittignesse swá mycelre wælhreów-nysse a tantae crudelitatis insania quiescere, 164, 27. insanity: Lǽg þær sum man on his móde gefangen mid ungewittignesse . . . þone swylcne seócne lǽcas nemniað gewitleásne (phreneticum
rétan
To cheer, gladden, comfort
Entry preview:
Se hálga ongann wígendra þreát wordum rétan, Andr. Kmbl. 3215; An. 1610. Ða wædlan sint tó fréfranne and tó rétanne ( ;offerre consolationis solatium; ), Past. 26, 1; Swt. 181, 6
hám-weard
Homeward, in the direction of home ⬩ domum versus, retro
Entry preview:
Se esne hig hámweard lǽdde tó his hláforde the servant brought her home to his lord, Gen. 24, 61
ofer-hogian
to despise, contemn, scorn, disdain
Entry preview:
Se ðe Godes bebod oferhogaþ, hé biþ on hǽðenra onlícnesse, Blickl. Homl. 49, 12-13. Sum fearhrýðer ðæs óðres ceápes geférscipe oferhogode, 199, 4. Hé ǽlce unsíuernysse oferhogode Chr. 1067; Erl. 204, 36.
Linked entry: ofer-hycgan
HNECCA
A NECK, ⬩ nape of the neck, ⬩ back of the head
Entry preview:
Ðonne biþ se hnecca underléd mid bolstre væ his qui faciunt cervicalia sub capite universæ ætatis ad capiendas animas ... Quasi cervicalibus caput jacentis excipitur, Past. 19, 1; Swt. 143, 14.
Linked entry: snecca
swefel
Sulphur, brimstone ⬩ sulphur
Entry preview:
Skt. 17, 29: Cd. Th. 153, 19; Gen. 2541. Hwylce þinc gelǽdest ðú ( the merchant ) ús ? . . . mæstlingc, ǽr and tin, swefel and glæs, Coll. Monast. Th. 27, 11: Lchdm. i. 200, 2. Swefl, ii. 56, 10