ge-hlæstan
To load ⬩ adorn
Entry preview:
To load, adorn Mid ðý hí þæt scyp gehlæsted hæfdon when they had freighted the ship. Bd. 5, 9; S. 623, 17 : Exon. 52 a; Th. 182, 8; Gú. 1307. Ða eádigan mægþ beágum gehlyste the blessed maid adorned with rings, Judth. 10; Thw. 21, 30; Jud. 36
Linked entry: hlæstan
un-gemetgung
Want of moderation ⬩ excess ⬩ intemperance
Entry preview:
Ðý læs ðæt innegeðonc sié gebunden ðære heortan for ðære ungemetgunge ðæs ymbehogan ðæra úterra ðinga ( per moderatam cordis intentionem non impeditur ), Past. 18; Swt. 141, 8
Linked entries: ge-metgung un-gemetegung
ǽrend-wreccan
To deliver a message
Entry preview:
To deliver a message Ðá eóde hé in swá swá hé his hláfordes ǽrende secgan sceolde; and mid ðý hé ðá geswippre múþe líccetende ǽrend (ǽrende, v. l.) wrehte (ǽrendwrehte?)
wil-gesteald
A desirable possession
Entry preview:
A desirable possession Ðý læs ðú eft cweðe ðæt ic wurde willgestealdum (-gesteallum, MS. ; but cf. the pairs of words (as here) ǽht-gesteald, ǽht-gestreón; feoh-gesteald, feoh-gestreón eádig on eorðan ǽrgestreónum ne dicas: Ego ditavi Abram Gen. 14,
be-dipped
dipped ⬩ dyed ⬩ tinctus
Entry preview:
dipped, dyed; tinctus
ge-deágod
dyed ⬩ coloured
Entry preview:
dyed, coloured
fór-grípan
To take before ⬩ carry off prematurely ⬩ pre-occupy ⬩ prærĭpĕre ⬩ præ-occŭpāre
Entry preview:
Ðý-læs hit sí mid deáþe fórgripen ne morte præ-occŭpētur, 1, 27; S. 492, 30, note
sticca
Entry preview:
Add Genim ǽnne sticcan and gewyrc hine feðorbyrste ( fray it out at the end) . . . styre þonne mid ðý sticcan, Lch. iii. 24, 18-20.
ge-þun
Entry preview:
Dyne, geþun, cyrm clangor, tubarum sonus vel vox tubae, 131, 52. Dyne vel geþun crepaculum, sonum, 136, 13. Add
ufera
upper ⬩ higher ⬩ upmost ⬩ highest ⬩ later ⬩ after
Entry preview:
Hé ðé teóþan dæge him ðone Hálgan Gást onsende ... on ðás hálgan tíde ðe nú ðýs uferan Sunnandæge bið he sent them the Holy Ghost on the tenth day ... at the holy time which will be on the Sunday after next, Blickl. Homl. 119, 15.
un-beald
Not bold ⬩ not confident ⬩ irresolute
Entry preview:
Wénde ic ðæt ðú ðý wærra weorþan sceolde, and ðý unbealdra, Exon. Th. 268, 4; Jul. 427
wǽcan
To weaken ⬩ afflict ⬩ oppress
Entry preview:
Ðý læs his yrre ús yrmþum swence and wǽce ne ejus ira nos damnis affligat, 4, 25; S. 601, 40. Scealt ðú ðínne líchaman þurh forhæfdnysse wǽccan, Guthl. 5; Gdwin. 32, 9.
un-sceaþfulness
Innocence
Entry preview:
Ðý læs hí forlǽtan hiora uusceaþfulnesse (-sceð-, Cott. MS.) desinet colere forsitan innocentiam, Bt. 39, 10; Fox 228, 5. Unsceaðfulnisse innocentiam, Ps. Surt. 17, 25. Unsceðfulnisse, 7, 9: 40, 13: 100, 2
magu-timber
A child ⬩ progeny ⬩ all those who are born
Entry preview:
Mé sealde sunu sigora waldend, and mé cearsorge mid ðýs magotimbre of móde ásceáf, 55; Th. 68, 10; Gen. 1115. [Cf.
Æðelrǽd
Ælhelred ⬩ Æthelréd ⬩ Æthelrédus
Entry preview:
Æfter ðon ðe agán wæs ehta hund wintra and syx and hund nigontig efter his acennednesse, and ðý feówerteóðan gebonngére [v. geban II], ðá ðý gére gebeón [p. of gebannan] Æðelréd ealderman alle Mercna weotan tosomne to Gleaweceastre, biscopas, and aldermen
Linked entry: Æðelréd
á-cwelan
Entry preview:
Ðý lǽs hié selfe ácwelen ne ipsi moriantur, Past. 371, 11. Ðæt hé þurh hungres scearpnesse ácwǽle, Hml. Th. i. 58, 32. Ðæs hearperes wíf sceolde ácwelan, Bt. 35, 6; F. 168, 4. Ðý lǽs hié selfe ácwelen, ðǽr ðǽr hié ðá óðre lácniað, Past. 371, 11.
ge-hérian
Entry preview:
Nán mon ne bið mid rihte for óþres góde nó ðý mǽrra ne nó ðý geheredra, Bt. 30, l; F. 108, 27
ge-dreccan
To vex ⬩ afflict ⬩ torment ⬩ oppress ⬩ vexare ⬩ affligere ⬩ tribulare ⬩ opprimere
Entry preview:
To vex, afflict, torment, oppress; vexare, affligere, tribulare, opprimere He hæfþ on slǽpe ðýn wýf gedreht he hath vexed thy wife in her sleep, Nicod. 6; Thw. 3, 15.
wuldor-gifu
A glorious gift ⬩ a gift of heaven
Entry preview:
Ðý læs hé for wlence, wuldorgeofona ful, mon móde swíð, of gemete hweorfe, Exon. Th. 294, 33; Crä. 24. Dé beorht Fæder geweorðaþ wuldorgifum, cræfte and mihte, Andr. Kmbl. 1875; An. 940. Gástes mihtum, wuldorgifum, Elen. Kmbl. 2141; An. 1072
spærlíce
Sparingly ⬩ sparely ⬩ parce ⬩ frugaliter ⬩ sparingly
Entry preview:
Ðý mon dǽlþ spærlíce ðe mon nele hit forberste sparingly people spend, because they do not want to run short, Prov. Kmbl. 19. Ic sperlícor mid wordum sægde ðonne hié dǽdum gedón wǽrun solere me parcius loqui quam gesta sint omnia, Nar. 2, 24
Linked entry: sperlíce