rǽpling
Entry preview:
Ic geseah rǽpingas in ræced fergan . . . ða wǽron genamne nearwum bendum, gefeterade fæsta tógædre ( two buckets of a draw-well ), Exon. Th. 435, 1; Rä. 53, 1
ge-seóþan
Entry preview:
Swíðe fæste gesoden ǽgra oþþe gebrǽdde, ii. 194, 5. Selle him flǽsc etan smælra fugla gesodenra and gebrǽdra, 182, 13
sceádan
Entry preview:
Eást úp suae ðet ealden fæstan scáðe; andlang ðes fǽstenes, 70, 30. (1 a) to remove from association or companionship :-- Mið ðý menn sceádas iúih cum homines separauerint uos, Lk. L. 6. 22.
ælmes-selen
Alms-giving
Entry preview:
Fæsten and wæccan and ælmessylena æfter úrum gemete, Bl. H. 73, 27. Tó ðám weorce ælmæssylena eleemosynarum operibus, Gr. D. 329, 13: 321, 24. Hé hit hæfde geearnod mid ælmæsselenun and gódum weorcum, 330, 18. Mid bénum and mid ælmessylenum, Ll.
hnappung
Slumbering, ⬩ dozing, ⬩ drowsiness
Entry preview:
Slumbering, dozing, drowsiness Ǽresð mon hnappaþ gif hé ðonne ðære hnappunge ne swícþ ðonne hnappaþ hé óþ ðæt hé o wierþ on fæstum slǽpe dormitando vero oculus ad plenissimum somnum ducitur, Past. 28, 4; Swt. 195, 11.
Linked entry: hnæppung
ge-scrífan
Entry preview:
Th. i. 30, 14. to order, bind a person to do or suffer something, compel, subject Ne þearf man ná fæsten fram Eástran oð Pentecosten, búton hwá gescrifen sig, oþþe hé elles fæsten wylie, Ll. Th. i. 368, 28.
ge-weaxan
To grow ⬩ grow up ⬩ crescere
Entry preview:
Gyf hit geweaxen man sý fæste I geár if he be grown man let him fast one year, L. Ecg. P. iv. 52; Th. ii. 218, note 11, line 9
Linked entry: ge-wæxen
fágian
to vary
Entry preview:
L. 16, 3. to vary Swá hit nú fágað, Freán eald geweorc þætte winnende wiðerweard gesceaft fæste sibbe forð anhealdað (cf. swá hí hit fágiaþ ꝥ . . .
on-wealh
Entry preview:
Add Fæste iiii. geár, ii. onwealh (cf. iiii annos, .ii. integros, 9, n. 2), Ll. Th. ii. 228, 12
snód
A snood, fillet, head-dress
Entry preview:
Ðá wénde heó ðæt se hring tóburste, oððe seó snód tóslupe, ac ðá ðá heó áfunde . . . ða snóde mid eallum cnottum fæste gewriðen . . . Homl. Th. ii. 28, 16-26. Snóda vittarum Hpt. Gl. 526, 57. Wæs ðæm deóre se hrycg ácæglod swelce snóda (snide?)
FLÓR
A FLOOR ⬩ păvimentum ⬩ sŏlum ⬩ ārea
Entry preview:
Swá swá ǽlces húses wah biþ fæst ǽgðer ge on ðære flóre, ge on ðæm hrófe, swá biþ ǽlc gód on Gode fæst, forðæm he is ǽlces gódes ǽgðer ge hróf ge flór as the wall of every house is fixed both to the floor and to the roof, so is every good fixed in God
for-drencan
To make drunk ⬩ inebriate ⬩ intoxicate ⬩ madefăcĕre ⬩ inebriāre
Entry preview:
Nis ðæs mannes fæsten náht, ðe hine sylfne on forhæfednysse dagum fordrencþ the man's fasting is naught who inebriates himself on days of abstinence, Homl. Th. ii. 608, 24.
býtlian
Entry preview:
and add: , bytlan Wer þe ofer fæstum stáne bytlode, R. Ben. 4, 12. Man bytlode áne gebytla, Hml. Th. ii. 354, 32. 'Ðá synfullan bytledon uppe on mínum hrycge.' Hé sárette ðætte hié sceoldon bytlan , Past. 153, 9.
undern-gereord
A morning meal ⬩ breakfast
Entry preview:
Gif wé fæstaþ and ðæt underngereord tó ðam ǽfengifle healdaþ, ðonne ne bið ðæt nán fæsten, L. E. I. 38; Th. ii, 436, 28. Heora underngereordu and ǽfengereordu hié mengdon tógædere, Blickl. Homl. 99, 22
cleófa
Entry preview:
Gefere þæne mannan on swíðe fæstne cleofan and wearmne, Lch. ii. 280, 11
ge-ferian
Entry preview:
Gefere þæne mannan on swíðe fæstne cleofan, Lch. ii. 280, 10. Hám geferian, bringan tó bolde, Sae. 148. Hé wæs gefered excipitur, An. Ox. 4698. Geferod vectus, Wülck. Gl. 254, 10. Gefered wæs heáfod his in disc allatum est caput ejus in disco, Mt.
staþolfæstness
Entry preview:
Swylce seó wætergesceaft wǽre onwænded in fæstes wáges staðolfæstnysse ac si illud elementum liquidum in soliditatem parietis fuisset mutatum, 220, 17. non-physical Hí ætbrúdon folces menn fram woruldlicum gedwyldum tó staðolfæstnysse lybbendra eorðan
ge-uferian
Entry preview:
Gif wé fæstað and ꝥ underngereord tó þám ǽfengifle healdað, þonne ne biþ ꝥ nán fæsten, ac bið seó metetíd geuferad and bið ꝥ ǽfengyfel getwifealdad, Ll. Th. ii. 436, 30. [O. H. Ger. ge-obarón differre.] Cf. ge-yferian
ge-fég
A joining ⬩ juncture ⬩ commissura ⬩ junctura
Entry preview:
Mennisce handa hit ne mihton towurpan, for ðam fæstum gefége ðæs feóndlícan temples human hands could not overthrow it because of the fast joining of the devilish temple, Homl. Th. ii. 510, 14
Linked entry: -fég
un-wérig
Not weary ⬩ fresh
Entry preview:
Hé hét ðæt mon ðæt fæsten brǽce and on fuhte dæges and nihtes, simle án legie after óþerre unwérig cum alias aliis legiones dies noctesque succedere sine requie cogeret, Ors. 5, 11; Swt. 238, 9