á-faran
Entry preview:
Hé of ðǽre wícstówe áfor, Ors. 2, 4; S. 76, 13. Hé þonan áfór . . . and him from áfaran hét ealla þá burgware, 2, 5; S. 80, 29. Áfór Alexander þonan on Frigam, 3, 9; S. 124, 22. Þæt hié from þǽm fæstenne áfóren, 4, 11 ; S. 206, 17. Siþþan Gallia út
caru
Entry preview:
Add Caru cura, Wrt. Voc. i. 83, 60. care, trouble Gind ealne middangeard caru and gewin and ege crudelis ubique luctus, ubique pavor, Ors. 2, 4; S. 72, 21. Hwæt bewearp þé on þás care and on þás gnornunga quid est quod te in moestitiam luctumque dejecit
ge-scirpan
Entry preview:
Take here <b>ge-scerpan</b> in Dict., and add: to dress, clothe. of people Þá árás hé sylf and nine gescyrpte surrexit, vestimento se induit, Gr. D. 297, 12. Þeáh wé ús gescirpen mid þý reádestan godwebbe, Wlfst. 262, 21. In ðám godwebcynne
ge-bod
Entry preview:
Add Mid egeslicum gebode (v. Acts 16, 18: Praecipio tibi in nomine Iesu Christi exire ab ea) imperio terrente, An. Ox. 1940. an edict, order, a mandate of temporal or ecclesiastical authority Gif hwelc preóst ofer biscopes gebod mæssige, gilde for þám
ge-dwelian
Entry preview:
Add: intrans. To go astray, err, make mistake with gen. of matter mistaken Ǽgðer þára ic wót. Ne mæg nán man þæs gedwæligan aeque novi. Nom in utroque nihil fallor, Solil. H. 21, 11. trans. To lead astray. in a physical sense Hí hine geseón ne mihton
gyte
Entry preview:
Add: a flood of water, downpour of rain Gyte inun-datio, Wrt. Voc. ii. 111, 63: 45, 63. Swá mycel yðgiung and regnes gyte (inundatio) forþ cóm, Gr. D. 167, 25. a shedding of tears Hwí ne feormast þú mid teára gyte torne synne? cur tua non purgas lacrymis
medumlíce
Entry preview:
add: slightly Gyf þú halban habban wille, þonne wege þú þá medemlíce þín reáf mid þínre handa, Tech, ii. 119, 19. Wé byddað þá bóceras þe þás þing fulfremedlíce cunnon ꝥ heom hefelíce ne þince þás þing þe wé medomlíce iungum cnihtum settað, Angl. viii
or-sorg
Entry preview:
Add Ne onhyre þám þe byð orsorh on his wege (qui prosperatur in via sua ), Ps. Th. 36, 7. Cum orsorg and ríxsa prospere procede et regna, 44, 5. Drihlen wæs hire forespeca, and heó sæt ðí orsorhgre, Hml. Th. ii. 440, 21. <b>I a.</b> with
Dorm-ceaster
Dornford or Dorgford, in Huntingdonshire, on the river Nen
Entry preview:
Dornford or Dorgford, in Huntingdonshire, on the river Nen, Som. Ben. Lye
ge-hwá
Entry preview:
every one (thing), each one. alone Healde gehwá mid riht his ǽwe, -Ll. Th. ii. 300, 26. Gearwige tó húslgange oft and gelóme gehwá hine sylfne, i. 310, 8 : 322, 8 : 424, 19. Þíne dómas rǽcað efne gehwám, ǽghwylcum men ágen gewyrhta, Hy. 7, 15: Rä. 12
ge-munan
Entry preview:
Take here ge-monan, ge-mynan in Dict. and add Þú ge-manst, ge-munst, hé ge-manþ, -muneþ, -myneþ, pl. ge-munon (-an) ; p. ge-mýste (cf. O. Sax. far-munsta) :-- Ne sint gemunene non recordentur (either the verb is taken to be passive or gemunende should
hlísa
fame ⬩ reputation ⬩ repute ⬩ glory ⬩ reputation ⬩ report ⬩ fame ⬩ approbation ⬩ applause
Entry preview:
Add: in reference to persons. where knowledge of a person's greatness is widespread, fame His hlísa ásprang tó Syrian lande, Hml. S. 16, 137. Ásprang his hlísa geond þá land wíde, 26, 239. Gif hæleða hwone hlísan lyste, Met. 10, 1. Sé þe wile wíslíce
ofer-ǽt
Entry preview:
over-eating, gluttony, excess in eating Oferǽt ingluvies, Ælfc. Gr. 12; Som. 25, 54. Se oferǽt wierþ gehwierfed tó fierenluste edacitas usque ad luxuriam pertrahit, Past. 43, 2; Swt. 309, 14. Behealdaþ eów ðæt gé ne gehefegien eówer heortan mid oferǽte
un-weder
Bad weather ⬩ tempest
Entry preview:
Bad weather, tempest Nú cweðaþ sume men ðæt se móna hine wende be ðan ðe hit wuderian sceal on ðam mónðe; ac hine ne went nǽfre náðor ne weder ne unweder of ðam ðe him gecynde is, Lchdm. iii. 268, 4. Ðǽr ne cymð storm ne nán unweder ðæt ðam corne derie
Linked entries: un-geweder un-widere
cyn
Entry preview:
Add: and subst. Suá is cynn ðæt sió giémen sié ðám beboden dignum est, ut cura ei imponatur, Past. 43, 24: 45, 2, 5: 185, 6. Suá hit is cynn ðætte . . . 195, 20. Hit is cynn ( justum est ) ðæt wé ðæs gemǽnelíce brúcen, 337, 3. Hit is cyn ðæt wé úre scomigen
cyn-ren
Entry preview:
Add: a family, stock, race Mid cynrene, mǽgþe prosapia, An. Ox. 1297: 1664. Hé ne gecýst nú be nánum cynrene, ac of ǽlcere mǽgðe, Hml. A. 17, 85. Of módignesse cynrene, R. Ben. 22, 14. Wé gesáwon Enachis cynryn ( stirpem ), Num. 13, 29. Bisceophád sceolde
ge-reáfian
Entry preview:
Add: to take with violence, rob something Hié gereáfiað suá heáne láriówdóm suíðor ðonne hine geearnien culmen regi-tninis rapiunt potins quam assequuntur. Past. 27, 19.Þú hit ná hú elles begitan ne miht, búton þú hit forstele oððe gereáfige, Bt. 32,
ge-teón
Entry preview:
Add: to draw together Gewyrce and tó getió con-trahat, Wrt. Voc. ii. 21, 43. with idea of horizontal movement, to draw along, pull, drag: — Óðri ðegnas on scip cuómon and drógon ł getugun ðára fisca segni, Jn. L. 21, 8. Ic wæs getogen þurh þisse ceastre
BÆR
BARE ⬩ naked ⬩ open ⬩ nudus
Entry preview:
BARE, naked, open; nudus On bær líc on the bare body, Exon. 125a; Th. 482, 7; Rä. 66, 4. On barum sondum on bare sands, Bt. 34, 10; Fox 148, 24. Wit hér baru standaþ unwered wǽdo we stand here naked, unprotected by garments, Cd. 38; Th. 50, 20; Gen.
Linked entry: bare
æl-tæw
Entry preview:
and add Ic ongite ðætte æltǽwe anweald nis on nánum woruldríce, Bt. 33, 1; F. 120, 3. Se geleáfa strengra bið ðǽr ðǽr hé æltǽwe bið, Hml. Th. i. 250, 20. Hyt is æltǽwe gyf hí mon hreáwe swylgeþ, Lch. i. 344, 16. Hyra ( joy and sorrow ) náðer ne mæg beón