Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þyncan

(v.)
Grammar
þyncan, p. þúhte.

to seemappearto seem fit

Entry preview:

Ne þúhte him nó innon swá fæger swá útan þúhte. Þeáh ðú nú hwam fæger þince, ne biþ hit nó ðý raþor swá, Bt. 32, 2; Fox 116, 24. He ðúhte him selfum suíðe unlytel se parvulum non videbat, Past. 17; Swt. 113, 12.

Linked entries: þincan ge-þyncan

on-scunian

(v.)
Grammar
on-scunian, -scynian, -sceonian.

to regard with loathing, to abhor, detest, execrateto regard with disfavour, to refuse, reject, shunto regard with fearto irritate

Entry preview:

Se ðe ðis gewrit gehýreþ flýhþ ðæt yfel and onscunaþ devitando quod noxium est, Bd. pref.; S. 471, 16. Ðá onscunode ðæt and cwæþ qui renuens ait, Gen. 48, 19. onscunede unrihthǽmed ille recusabat stuprum, 39, 10.

ǽr

(adv.; con.)
Grammar
ǽr, adv.

earlyexpressing readiness, quickness, soonearlier, beforepreviously, beforehandsooner beforesoonerfirst

Entry preview:

Ðæt hié forceorfe ǽr, ǽr hié on ðá eágan feallen, 141, 10. wolde on ǽr ðæt godspell áwrítan, ǽr ðám ðe gewende him fram, Hml.

ymb

(prep.)
Grammar
ymb, ymbe, umbe, embe, emban; prep.
Entry preview:

cýðde hú ymbe wolde, gif hine gemétte he shewed what he would have been about, if he had found him, Homl. Th. i. 82, 18

FÓÐER

(n.)
Grammar
FÓÐER, fóður, es; n.

foodfood for cattlefodderălĭmentumjūmenti pābŭlumthat in which food is carrieda basketcophĭnusκόφĭνosthat in which food for cattle is carrieda cartcart-loadvĕhesplaustrumnunc massa vel vŏlūmen plumbi

Entry preview:

Gif he næbbe, agife healf on fóðre, healf on óðrum ceápe the ceorl, who has hired another's oxen, if he have to pay all in fodder, let him give it all.

Linked entry: fódder

lícettan

(v.)
Grammar
lícettan, p. te

To feignpretendsimulate

Entry preview:

lícette hine selfne ðæt wǽre ungeleáffull in se personam infidelium transfigurans, 16, 2; Swt. 101, 8. Job lícette ðæt sceolde bión se héhsta god Jove feigned to be the supreme god, Bt. 28, 1; Fox 194, 13. Lícetton scemmatizarunt, Wrt.

Linked entry: líccettan

þegen

(n.)
Grammar
þegen, þegn, þeng, þén, es; m.
Entry preview:

Wé sǽdon, ðæt wǽre ryhtwísra ðá ðá ðeng wæs ðonne wǽre siððan kyning wæs. Ðá ðá ðegn wæs his feónd ne dorste ofsleán David rectior fuit in servitio, quam cum pervenit ad regnum.

ENGEL

(n.)
Grammar
ENGEL, ængel, angel, engyl; gen. engles; dat. engle; pl. nom. acc. englas, engel; gen. engla; dat. englum; m. An ANGEL, a messenger; angelus = ἄγγελος
Entry preview:

He ðam engle oncwæþ he spake to the angel, Cd. 141; Th. 176, 12 ; Gen. 2910: Lk. Bos. 2, 13. God sent his engel befóran ðé Dómĭnus mittet angĕlum suum córam te, Gen. 24, 7: 16, 7.

ge-cynde

(adj.)
Grammar
ge-cynde, adj.
Entry preview:

Him wæs gecynde ꝥ symble wæs reád on his andwlitan cui ex conspersione semper facies rubere consueverat, Gr. D. 187, 15.

hlísa

(n.)
Grammar
hlísa, hligsa, hliosa, an; m.

Sound, rumour, report, reputation, renown, fame, glory

Entry preview:

Hwæt is heora nú tó láfe bútan se lytla hlísa and se nama mid feáum stafum áwriten signat superstes fama tenuis pauculis inane nomen litteris, Bt. 19; Fox 70, 10: 68, 21, 4. Hí wilnodon ðæs hlísan æfter heora deáþe, 18, 4; Fox 68, 9.

Linked entries: hlígan hligsa hlýsa

balewe

(adj.)

wicked

Entry preview:

wicked Se inc forgeaf balewe geþohtas he inspired you with wicked thoughts, Cd. 224; Th. 295, 19; Sat. 488

lytel-ne

(adv.)
Grammar
lytel-ne, adv.

almostnearly

Entry preview:

All but, almost, nearly lytelne [lytesne?] Breotona ríce forlét Brittaniam pene amisit, Bd. 1, 3; S. 475, 22

nigon-wintre

(adj.)
Grammar
nigon-wintre, adj.

Nine years old

Entry preview:

Nine years old Ðá nigonwintre cniht wæs cum esset novem annos natus, Ors. 4, 8; Swt. 186, 10

ge-líffæstan

Grammar
ge-líffæstan, <b>; I 2.</b>
Entry preview:

Add hiene geliéffæsð, Past. 259, 12. Add Genim sumne dǽl þæs gelýffæstan blódes, Hml. S. 23 b, 623

besema

(n.)
Grammar
besema, an; m.

A besomscopæ

Entry preview:

A besom; scopæ He gemét hyt [hús] geclǽnsod mid besemum invent eam [domum] scopis mundatam, Mt. Foxe 12, 44

scotere

(n.)
Grammar
scotere, (?) one who shoots or
Entry preview:

hurls, a warrior Nó ðære feoh*-*gyfte for scoterurn (? scotenum, MS.) scamigan þorfte, Beo. Th. 2056 ; B. 1026

þingan

(v.)
Grammar
þingan, p. de
Entry preview:

To invite, address him thinget invitat se, Wrt. Voc. ii. 49, 39. Þinge interpella, Hymn. Surt. 127, 14

under-hlystan

(v.)

subaudire

Entry preview:

renders subaudire in: Subaudio ic underhlyste, subaudis ðú underhlyst, subaudit underhlyst, Ælfc. Gr. 26; Zup. 151, 2-4

un-gemolsnod

(adj.)
Grammar
un-gemolsnod, adj.

Uncorruptedundecayed

Entry preview:

Uncorrupted, undecayed healdeþ ða deádan líchoman ungemolsnode under eorðan, óþ ðæt hí eft cuce árísaþ, Shrn. 82, 21

Linked entry: ge-molsnian

un-sceamiende

(adj.)

not being ashamed

Entry preview:

not being ashamed Ðæt mæge fore eágum eorðbúensdra unscomiende éðles brúcan bysmetleás, Exon. Th. 81, 17; Cri. 1325

Linked entry: sceamian