ge-sparian
Entry preview:
Add: to save, not to use. v. sparian ; Swá hwæt swá hý gespariaþ on heora forhæfednesse and swá hwæt swá tóforan þám neádbehéfum belifen byð on heora mægenes tilunge quidquid necessario victui superest ex operibus manuum et epularum restrictione, R.
ge-spornan
Entry preview:
., and add: n : tread upon, light upon : — Ðæt deófol on ðá eorðan gewíteð, and þanon helle wésten gespyrreð (-spyrneð ?), Sal.
ge-stælan
Entry preview:
.), and his eft geswícan wille, gestǽle on ryhtran hand ( let him make the charge good upon one who more justly may be charged; pertrahat hoc ad rectiorem manum, Old Lat. vers.), Ll. Th. i. 76, 6.
ge-sundfulnes
Entry preview:
God wile foresceáwian ure gesundfulnysse, Hml. S. 13, 137 : Lch. iii. 440, 17. For nánum ungelimpum, ne eft on nánum gesundfulnyssum, Hml. Th. ii. 92, 29: 31. <b>II a.</b> abundance :-- Of gesuiidfulnesse saturitate, Kent. Gl. 34
ge-sweotulung
Entry preview:
Take here ge-swutelung in Dict. and add: I. a shewing by signs or symbols, indication, signifying, v. ge*-*sweotulian ; We streowiað axan uppan úre heáfda tó geswutelunge ꝥ we sculon úre synna behreówsian. Hml.
ge-swerian
Entry preview:
Add: absolute, to use an oath in confirmation of a statement, promise, &c. Forebeádas nǽfræ gesueriga prohibens omnino jurare, Mt. p. 14, 17. On an gesworene conspirati, Wrt. Voc. ii. 20, 22. <b>I a.
ge-tácnung
Entry preview:
Wæs seó ealde ǽ swíðe earfoðe tó understondenne; ac þonne wé cumað tó ðám smedman, þæt is tó ðǽre getácnunge, þonne gereordað heó úre mód, Hml. Th. i. 188, 8
ge-þancol
Entry preview:
Utan beón geþancole úre ágenre þearfe. Wlfst. 127, 27
ge-þrǽstedness
Entry preview:
D. 125, 12. of the mind, contrition In úre heortan geþrǽstednesse in cordis contritione, Gr. D. 349, 2
Linked entry: ge-þrǽstnes
ge-búgan
Entry preview:
Mid þǽm monnum þe him tó gebugon, Chr. 901; P. 92, 7. ꝥ ðú ú Behát Gode ꝥ ðú tó him gebúge, gif hé þé nú gehelpð, 353: Ll. Th. i. 424, 4. ꝥ Mid þám flotan þe him tó gebogen wæs, Chr. 904; P. 93, 24. to a belief, practice, condition, &c.
gearo-wita
Entry preview:
Swilce sió smeáung and sió gesceádwísnes is tó metanne wiþ þone gearowitan uti est ad intellectum ratiocinatio, Bt. F. 224, 4. Add
funta
Entry preview:
In illo loco ubi ruricoli uocitant Hamanfunta . . . Ðæs landæs gemǽro æt Hamanfuntan, v. 220, 12, 30. On ðone forde tó Teofunte, iii. 395, 13. In loco qui appellatur be Tefunte, ii. 68, 15. Tó Teofuntinga gemǽre, iii. 414, 14.
Linked entry: fynt
for-þrysmian
Entry preview:
</b> to choke as with smoke Þá Judéas Crýst mid stengum and myd blásum hyne forþrysmodon and úre leóht ofslógon, Hml. A. 191, 291. Þæt sǽd mid þǽra þorna wæstme forðrysmod wearð, Hml. Th. ii. 92, 6. Forðresmedon suffocato, An.
ge-bytlu
Entry preview:
A group of buildings, a dwelling-place, residence [cf. the plural use of hús in this sense in Icel.], in l. 5 for 580, 32 read 354, 32, and add Man bytlode áne gebytlu ... Hé befrán hwám ðá gebytlu gemynte wǽron, Hml. Th. ii. 354, 32-35.
ge-campian
Entry preview:
.), serve as a soldier Ánum cinge sí gecampod uni regi militatur, R. Ben. 9, 102, 15
ge-clǽnsian
Entry preview:
From scyld mínre geclásna mec, 50, 4. ꝥ wé é Úre heortan geclǽnsian from óþrum geþóhtum, 21, 4. Geclǽnsod lustratus, Wrt. Voc. ii. 50, 26: El. 1035: Ps. C. 74. Wyrð hé eallra synna geclǽnsod, Past. 413, 31. Fulwihtes geryne wé sýn geclǽnsude, An.
ge-feallan
Entry preview:
Lagu land gefeól ( of the water of the Red Sea when it fell upon the Egyptians trying to follow in the track of the Israelites ), Exod. 482: 491. to cause by falling Hit is on leóðum gesungen hwelcne demm hie Rómánum gefeóllan ( quantam reipublicae orbitatem
ge-férrǽden
Entry preview:
Geféra, geféra, gemyne ꝥ ðú úre geférrǽdenne tó longe ne oferbrec, Ors. 5, 12 ; S. 242, 7. Forspennendlice geférrǽdene inlecebrosa consortia, An. Ox. 223.
ge-find
Entry preview:
Gefýnd (inimici) úre synt déman, Cant. M. ad fol. 31
Linked entry: ge-fýnd
ge-dafenlicness
Entry preview:
Gesetton ðá hálgan fæderas ꝥ wé fæston mid geráde, and ǽlce dæg eton mid gedafenlicnysse, swá ꝥ úre líchama áléfed ne wurðe, Hml. S. 13, 103. Add