þreá
rebuke ⬩ reproof ⬩ threat ⬩ chastisement ⬩ correction ⬩ punishment ⬩ an infliction that has been deserved ⬩ justifiable severity ⬩ an infliction (where no idea of correction is implied) ⬩ evil ⬩ ill ⬩ pang ⬩ plague ⬩ calamity ⬩ affliction
Entry preview:
Ða him þreá ðíne þearle ondrǽdaþ ab increpatione tua fugient, 103, 8. Hé for him þreá geaf kyningum corripuit pro eis reges, 104, 12.
Linked entry: bróh-þreá
healf
Side ⬩ part ⬩ side ⬩ hand ⬩ beside ⬩ dispute ⬩ behalf ⬩ account ⬩ side ⬩ quarter ⬩ direction
Entry preview:
Þú ondrǽdan ne þearft on þá healfe (in that quarter,i.e, from Grendel) aldorbealu eorlum. B. 1675. Þeódbealu on þreó healfa. Án is þára þæt hý him yrmða tó fela andweard seóð . . . Cri. 1268.
tǽlan
to blame, rebuke, reprove, reproach, censure, accuse. ⬩ to blame a person for what is wrong ⬩ to blame what is wrong in a person ⬩ to speak evil of, blaspheme, revile, slander, calumniate, backbite ⬩ to treat with contempt, to scorn, despise, insult, mock, deride, jeer at
Entry preview:
Ðonne gé eów selfum ondrǽdaþ ðæt ðæt gé on óþrum tǽlaþ dum sibi, quod increpat, timet, 21; Swt. 159, 16. Hé tǽlde ( exprobravit ) hyra ungeleáffulnesse, Mk. Skt. 16, 14. Ða bóceras ðæt tǽldon, Homl. Th. i. 338, 20.
Linked entries: télan be-tilldon
git
Entry preview:
</b> in negative sentences, (not) any longer, henceforth :-- Ne þearft þú þé ondrǽdan nú giet, Gen. 1038. <b>III b.</b> in hypothetical clauses, at any future time :-- On ealra gebedrǽdenne þe Crístene wǽron oþþe gýt sýn, Bl.
ge-wyrcan
Entry preview:
Hé mæg ondrǽdan ðæt hé for his ǽgnum scyldum máre ierre gewyrce, Past. 63, 11. Þí lǽs unholdan wunde gewyrcen, Cri. 763. ꝥ þá á Ende gewyrcan, Leás. 47. Ne mihton hí áwiht æt mé ǽfre gewyrcean, Ps.
lytel
Entry preview:
Gé eów ondrǽdaþ ꝥ gé onfón tó lytlum leánum, Bl. H. 41, 21. Lytlum sticcum leóðworda dǽl reccan, An. 1490. of distance or period of time. Cf. <b>B. II.</b> 3 Ðá geswigode se wísdóm áne lytle hwíle, Bt. 7, 1 ; F. 16, 5.
lǽtan
Entry preview:
Þæt mancyn . . . þæs him náht ne ondrǽdað, ac him orsorh lǽtað ( profess to be unconcerned ), 182, 15.
witan
to wit ⬩ know ⬩ have knowledge ⬩ be aware, ⬩ to know ⬩ have knowledge of, ⬩ be aware of ⬩ to be wise ⬩ be in one's senses ⬩ to be conscious of ⬩ to know ⬩ to feel ⬩ shew
Entry preview:
Ða ðe him ne ondrǽdaþ witende (sciendo) syngian, Bd. 1, 27; S. 491, 37. Ne weotendum (nescientibus) oþþe nó gýmendum ðǽm hyrdum ðære stówe, 4, 3; S. 570, 12.