a-swícan
To go away from any one ⬩ to desert any one ⬩ to deceive ⬩ betray ⬩ offend ⬩ desciscere ⬩ deficere ⬩ prodere ⬩ scandalizare
Entry preview:
To go away from any one, to desert any one, to deceive, betray, offend; desciscere, deficere ab aliquo, prodere, scandalizare Ne aswíc sundorwíne do not desert a particular friend, Exon. 80 b ; Th. 301, 34; Fä. 29. Eádríc aswác his cynehláforde Eadric
þurh-swíðan
to prove very strong
Entry preview:
to prove very strong Hé þurhswíðde on ídelnesse praeualuit in vanitate, Ps. Lamb. 51, 9
æt-swígan
Entry preview:
To become silent, keep silence about something Be Lazares mægnum wæs ætswíged de Lazari virtutibus tacetur , Gr. D. 2171 18. v. oþ-swígan
fore-swígan
Similar entry: fóre
for-swígan
Entry preview:
in Dict
ge-swícan
Entry preview:
Add: to cease, stop, absolute Ne geswíceð non tricaverit (tricare cessare, Migne), Wrt. Voc. ii. 60, 1. to cease from proceeding, to retire, retreat Gecier lá and gesuíc, ne folga mé recede, noli me persequi, Past. 295, 15. to cease from action, (ill
ge-swícan
To leave off ⬩ desist ⬩ stop ⬩ cease ⬩ rest from ⬩ turn from ⬩ withdraw ⬩ relinquish ⬩ fail ⬩ deceive ⬩ betray ⬩ intermittere ⬩ desistere ⬩ cessare ⬩ quiescere ⬩ requiescere ⬩ deserere ⬩ discedere ⬩ relinquere ⬩ deficere ⬩ fallere ⬩ prodere ⬩ with the genitive ⬩ with the dative
Entry preview:
To leave off, desist, stop, cease, rest from, turn from, withdraw, relinquish, fail, deceive, betray; intermittere, desistere, cessare, quiescere, requiescere, deserere, discedere, relinquere, deficere, fallere, prodere. v. n He nolde geswícan he would
ǽ-swícian
To offend ⬩ to depart from the law ⬩ to dissemble ⬩ scandalizare ⬩ deficere ab aliquo
Entry preview:
To offend, to depart from the law, to dissemble; scandalizare, deficere ab aliquo Gyf ðín swýðre eáge ðé ǽswyície si oculus tuus dexter scandalizat te, Mt. Bos. 5, 29
a-swindan
To languish away ⬩ to enervate ⬩ pine ⬩ consume away ⬩ to decay ⬩ perish ⬩ dissolve ⬩ tabescere ⬩ torpescere ⬩ consumi
Entry preview:
To languish away, to enervate, pine, consume away, to decay, perish, dissolve; tabescere, torpescere, consumi Hwý ge swá aswundene sión why are ye so enervated? Bt. 40, 4; Fox 238, 31. Ðýlæs ealle gesceafta aswindaþ lest all creatures perish, Bt. 33,
for-swígian
To pass over in silence ⬩ keep silent ⬩ conceal ⬩ sĭlentio prætĕrire ⬩ To be silent ⬩ retĭcēre
Entry preview:
v. trans. To pass over in silence, keep silent, conceal; sĭlentio prætĕrire Betwih ðás þing nis to forswigianne, hwylc heofonlíc wundor and mægen ætýwed wæs, ðá his bán gefunden and geméted wǽron inter quæ nequaquam sĭlentio prætereundum reor, quid virtūtis
Linked entries: for-sweógian for-swúgian for-sýgian
óþ-swimman
Entry preview:
to swim off Ða áne ðe út óþswymman mihton (æl-swummon, MS. A. ) tó ðám scipum, Chr. 915; Erl. 105, 11
for-swigian
Linked entry: for-súwian
ǽ-swícian
Entry preview:
and add: to desert Ic ðé nǽfre ne ǽswicige. Hml. Th. ii. 246, 2. Ealle gé mé ǽswiciað, 244, 33. to be apostate Ǽswician apostatare, Wrt. Voc. ii. 3, 2. to offend Gif honde ðíne ǽswicæþ ðec . . gif eágan ðín ǽswiceþ ðec, Mt. R. 18, 8, 9. Sé ǽswicað
be-swincan
to labour at
Entry preview:
Add: to labour for Laboratores synd þá þe úrne bigleofan beswincað, Hml. S. 25, 815. Nim þín gold, þe lǽs þe hit þé losige ꝥ þú lange beswunce, 12, 219. to labour at, perform with labour Beswanc desudat, An. Ox. 8, 257. Gedafenað esnum þám orpedan,
be-swingan
Entry preview:
Hé beswincgð mid untrumnyssum his gecore-nan, Hml. Th. i. 470, 25. Hí beswingað mé, 152, 9. Saulus beswang þá crístenan, 392, 1. Gif mon cierliscne mon unsynnigne beswinge, Ll. Th. i. 84, 3. Mid gierde mon bið beswungen, and mid stæfe hé bið áwreðed,
fore-swíþan
Similar entry: for-swíþan
ge-swincan
Entry preview:
to labour, toil Ic wundrige hwí swá mænige wíse men swá swíþe geswuncen mid ðǽre sprǽce and swá litel gewis funden, Bt. 41, 4; F. 250, 20. to labour under, be afflicted with þonne se ufera dǽl þæs líchoman on ǽnigum sáre oððe on earfeþum geswince, Lch
Linked entry: swincan
ge-swingan
Entry preview:
In last passage l. ge-swingdon, and add: [weak forms occur in Lind.] Geswuing uapulabit, Lk. L. 12, 48. Æfter ðon gesuingeð hiá (geswungen bið, R. ) postquam flagellauerint, 18, 33. Gesuuingde (giswicte (=-swencte? cf. ge-swencan ; 1. 3; or-swingde?)
ofer-swimman
Entry preview:
Add:
ofer-swingan
Entry preview:
to strike through Ꝥ húru æt his ænde seó biternes and hreówsung oferswunge and geþreáde his mód for his ágenre scylde ut saltem in morte de culpa sua mentem ipsius amaritudo transverberet, Gr. D. 344, 33