Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wræc-lást

(n.)
Grammar
wræc-lást, es; m.

An exile-track

Entry preview:

Hwæt ða sume dreógaþ ðe ða wræclástas wídost lecgaþ what some of those suffer whose exiled steps go furthest, 309, 14; Scef. 57. Ic sceal wreclástas settan, síðas wíde, Cd. Th. 276, 14; Sat. 188. Wreclástas wunian to live in exile, 280, 21 ; Sat. 259

bringan

Entry preview:

Ic nát hwæt þá woruldlustas myrges bringaþ hiora lufigendum, 31, l ; S. 70, 14. Gif ðú wille ðín lác bringan (brengan, v. l.). . . lǽt inc geséman ǽr ðú ðín lác bringe (brenge, v. l.); brieng (breng, v. l. ) siððan ðín lác, Past. 349, 9-13.

ge-scý

Entry preview:

Hwæt mǽnað þá gescý ?, Hml. Th. ii. 522, 19-25. Gescý calceos, Wrt. Voc. ii. 127, 46. Ic bicge hýda and fell . . . and wyrce of him gescý (calceamenta) mistlices cynnes, Coll. M. 27, 31. Giscóe, Lk. R. 10, 4. Gesceóe, Mt. L. 3, ii

HÝDAN

(v.)
Grammar
HÝDAN, p. de

To HIDEconceal

Entry preview:

Hwǽr se wuldres beám under hrusan hýded wǽre where the tree of glory [the cross] under ground was hidden, Elen. Kmbl. 436; El. 218. Ðár da æðelestan hýdde wǽron, 2214; El. 1108

Linked entries: a-hýdan hídan

grytta

(n.)
Grammar
grytta, and <b>gryttan;</b> pl. f.

Gritsgroatscoarse meal

Entry preview:

Of berenum gryttum of barley grits, Lchdm. ii. 202,7:22;Lchdm. ii. 206, 19 Hwǽte gryttan apludes velcantabra, Ælfc. Gl. 50; Som. 65, 124; Wrt. Voc. 34, 53

Linked entry: gritta

ceaf

Entry preview:

Swelce wé nimen ðone clǽnan hwǽte, and weorpen ðæt ceaf onweg, Past. 369, 9. Ánim ꝥ ceaf onweg paleam tolle, Gr. D. 276, 22. On ceafa in paleas, Scint. 57, 7. Add

fór-wyrcan

(v.)
Grammar
fór-wyrcan, -wyrcean; p. -worhte; pp. -worht [fór before, wyrcan to work, do]

To work or place beforeobstructbarricadeoppōnéreobstruĕre

Entry preview:

To work or place before, obstruct, barricade; oppōnére, obstruĕre Se cing geháwode hwǽr man mihte ða eá fórwyrcan [fór-wyrcean, col. 2] the king observed where the river might be obstructed, Chr. 896; Th. 173, 36, col. 1.

Linked entry: un-forworht

slǽp-ærn

(n.)
Grammar
slǽp-ærn, -ern, es; n.
Entry preview:

Hwǽr slǽpst (ðú)? On slǽperne (dormiiorio) mid gebrð-þrum. Coll. Monast. Th. 35, 25: Bd. 4, 23; S. 595, 39. Canonicas, ðǽr seó ár sí, ðæt hí beóddern and slǽpern habban mágan, healdan heora mynster mid rihte, L. Eth. v. 7; Th. i. 306, 12.

Linked entry: sláp-ern

ful-geare

(adv.)
Grammar
ful-geare, -gearwe, -gere; adv.

Full wellvery wellfullythoroughlysătis bĕneplēnepĕnĭtus

Entry preview:

Full well, very well, fully, thoroughly; sătis bĕne, plēne, pĕnĭtus Ic nát fulgeare ymbe hwæt ðú gyt tweóst I know not full well about what thou still doublest, Bt. 5, 3; Fox 12, 12: Ps. Th. 117, 28.

Linked entry: ful-gere

ge-myntan

(v.)
Grammar
ge-myntan, p. -mynte; pp. -mynted, -mynt
Entry preview:

To determine, resolve; stătuĕre, decernĕre Gregorius gemunde hwæt he gefyrn Angel-cynne gemynte Gregory remembered what he of old had determined for the English race, Homl. Th. ii. 126, 25. He befran hwam ða gebytlu gemynte wǽron.

Linked entry: myntan

hú-líc

(adj.)
Grammar
hú-líc, pron.

qualis

Entry preview:

Of what sort; qualis Hé áhsode hwæt alexander se cyning dyde and húlíc mon hé wǽre and in hwylcere yldo he asked what king Alexander was doing, and what sort of man he was, and of what age, Nar. 18, 12.

hyrstan

(v.)
Grammar
hyrstan, hierstan; p. te; pp. ed

To fryroast

Entry preview:

Hwæt is þinga ðe bietere síe on ðæs láreówes móde oððe hit suíður hierste quid vero acrius doctoris mentem frigit? Past. 21, 6; Swt. 165, 2. Nim áne clǽne panne and hyrste hý mid ele take a clean pan and fry them with oil, Lchdm. iii. 136, 4.

nefa

(n.)
Grammar
nefa, an; m.

a nephewneposa grandsona step-son

Entry preview:

Hé swylces hwæt secgan wolde eám his nefan, Beo. Th. 1766; B. 881. a grandson Nefena bearnum pronepotibus, filiis nepotum, Hpt. Gl. 426, 50. Ealdra nefena pronepotum, 445, 56. a step-son Nefa prifignus, Wülck. Gl. 41, 28

of-áxian

(v.)
Grammar
of-áxian, -ácsian; p. ode

To find out by askingto learn

Entry preview:

To find out by asking, to learn Ðá hé ofáxode ( didicisset ) hwæt his suna him dydon, Gen. 9, 24: Chart. Th. 340, 27. Hé his bróðor slege ofáxode, Homl. Th. ii. 358, 5.

þreodian

(v.)
Grammar
þreodian, þridian; p. ode.

to deliberatetake thoughtto deliberatehesitate

Entry preview:

Hé þreodode and smeáde on his móde, hwæt hé embe ðæt dyde, Homl. Ass. 124, 242. Ic fród þrágum þreodude, Elen. Kmbl. 2475; El. 1239. Weras þeahtedon, þrydedon and þóhton, 1094; El. 549. to deliberate, hesitate Þrydaþ hesitat, Wrt. Voc. ii. 137, 35.

á-smeágan

to investigate,to find out by investigationdevise

Entry preview:

Þá ásmeádan exqusita, 324. to find out by investigation, devise Swá hwæt swá ðé is geðúht gyt máre on tintregum ásmeá, Hml. Th. i. 594, 12.

cǽg

(n.)
Entry preview:

.), wé ætiéwen hwæt hié healden, Past. 179, 11: Wlfst. 176, 15

drohtnung

Grammar
drohtnung, Dele 'in great renown' l. 10,
Entry preview:

Hwæt wille gé mé syllan, gyf ic ámyrre þisne wéstensetlan and álecge his miclan drohtnunga?, 196, 23. Hé ástealde þá stíðan drohtnunge he founded the ascetic life, Hml. S. 16, 99

for-glendrad

(v.)
Grammar
for-glendrad, for-glendran.

To devourconsume

Entry preview:

Swá hwaet manncynnes swá fýr forbærnde and forglendrede, 183, 33. Forglendrian (? ?glendra? Wright prints forgend, Wülcker forgle[ndrian] lurcare, Wrt. Voc. ii. 52, 72. Se líchoma byð from wyrmum freten and forglendred, Bl. H. 99, 9.

heonu

Grammar
heonu, eonu, enu, ouu
Entry preview:

Eno nú hwæt wæs seó Salomones ræste elles?, Bl. H. n, 19. Eno ic þé gecýþe, Andreas, 237, 4. Onu þonne gif, Gr. D. 303, 5. Add: