Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-wépan

(v.)
Grammar
be-wépan, p. -weóp, pl. -weópon; pp. -wópen

To weep, weep over, bewailflere, deflere, plorare

Entry preview:

To weep, weep over, bewail; flere, deflere, plorare Ic bewépe defleo, Ælfc. Gr. 26, 1; Som. 28, 28. Hí beweópon Aarones forþsíþ they bewailed Adron's death, Num. 20, 30. Wyduwan heora nǽron bewópene viduæ eorum non plorabantur, Ps.

Linked entries: be-weópon be-wópen

ge-léfed

(v.)
Grammar
ge-léfed, part. [léf infirm, weak]

Corruptedinjuredputrĭdus

Entry preview:

Corrupted, injured; putrĭdus Se milte wyrþ geléfed the milt becomes corrupted, L. M. 2, 36; Lchdm. ii. 244, 10. Hér sindon ðurh synnleáfa sáre geléfede to manege here through impunity in sin too many are injured, Swt. Rdr. 110, 174

Linked entries: -léfed ge-lýfed

-wille

(suffix)
Grammar
-wille, (cf. wille a well)

hinde-weard

(adj.)
Grammar
hinde-weard, hinde-werd; adj.

Hindward

Entry preview:

Hindward Mid hindewerdum ðam sceafte aversa hasta, Past. 40, 5; Swt. 297, 1013: 295, 17: L. Alf. pol. 36; Th. i. 84, 17: Exon. 106 a; Th. 403, 29; Rä. 22, 15

GEARO

(n.; adj.)
Grammar
GEARO, gearu; gen. m. n. -wes, -owes; f. -re, -rwe; def. se gearwa; adj.

YAREreadypreparedequippedcompletepromptuspărātusinstructusperfectus

Entry preview:

Wes tú gearo părātus esto, Bd. 5, 19; S. 640, 44. He wæs gearo gúþe he was ready for war, Andr. Kmb1. 467; An. 234. Ic beó gearo sóna I shall be ready at once, Beo. Th. 3655; B. 1825 : 6202; B. 3106.

wéman

(v.)
Grammar
wéman, p. de

To allureattractpersuadeentice

Entry preview:

Hine mon georne wéme ðæt hé wununge healde suadeatur ut stet R. Ben. 109, 22. Ðæt tó ǽlcan rihte ús sylfe wenian and wéman Wulfst. 266, 6. Hwǽr ic findan meahte ðone ðe mec fréfran wolde, wéman(wenian?q. v.) mid wynnum Exon.

Linked entry: wǽman

cyrc-weard

(n.)
Grammar
cyrc-weard, cyric-weard,cyrc-werd,es ; m.

A churchwarden, sacristanecclesiæ custos, sacri scriniarius

Entry preview:

Se bisceop befran ðone cyrcweard hwǽr ðæs hálgan wǽpnu wǽron the bishop asked the sacristan where the weapons of the saint were, Homl. Th. i. 452, 2. Ðá wæs án cyrce weard Yware wæs geháten there was a sacristan called Yware, Chr. 1070; Erl. 207, 33

Linked entry: cyric-weard

weargness

(n.)
Grammar
weargness, (werg-, werig-, wirig-, wyrig-), e; f.

Evil

Entry preview:

Evil Wel mæg ðæm dæg werignise his sufficit diei malitia sua, Mt. Kmbl. Lind. 6, 34. Feala wyrgnessa wráðe feóndas ðínum ðám hálgum hefige brohtan quanta malignatus est inimicus in sanctis, Ps. Th. 73, 4

Linked entry: wærness

dúru-weard

(n.)
Grammar
dúru-weard, dúre-weard, -werd, es; m.

A door-keeper jānĭtor, ostiārius

Entry preview:

A door-keeper ; jānĭtor, ostiārius Se man beóde ðam dúrewearde, ðæt he wacige homo janĭtōri præcēpit ut vĭgĭlet, Mk. Bos. 13, 34. Ostiārius is dúruweard se ðe circan cǽgan healt ostiārius is the door-keeper who holds the keys of the church, L. Ælf. P

Linked entry: dúre-weard

wearg-ród

(n.)
Grammar
wearg-ród, e; f.

A gallows, gibbet

Entry preview:

We[rg]ród catasta, ii. 22, 23. Of ðam þorne on ða wærhróda; of dám ródun, Cod. Dip. Kmbl. v. 345, 5

Linked entries: werod wearg-treów

-Wille

(suffix)
Grammar
-Wille, v. Eást-, West-Wille.

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

cýs-wuce

(n.)
Grammar
cýs-wuce, an; f. [cýse cheese, wuce a week]

Cheese-week, the last week of eating cheese before Lent septimana dominicæ quinquagesimæ

Entry preview:

; and on Friday within the cheese-week, Rubc.

wegan

(v.)
Grammar
wegan, p. , pl. ; pp.

to move, bear, carry, bring, transport to bring, cause to bear, support to bear, carry, to have bearwearto haveto be under the influence of havebear to bear, submit toto weigh,to put something in a balance to be equal to To move

Entry preview:

P. 3; Th. ii. 306, 20. to bear, carry, to have as part of one's equipment, bear arms,wear Sigegyrd ic mé wege, Lchdm. i. 388, 15. Ic (a sword) sinc wege, Exon. Th. 401, 4; Rä. 21, 6.

Linked entry: æt-wegan

westnorþ-lang

(adj.; adv.)
Grammar
westnorþ-lang, adv. or adj. [cf. west-lang]
Entry preview:

With the length lying north-west (and south-east) Þonne is Italia land westnorðlang and eástsúðlang Italiae situs a circio in eurum tenditur Ors. 1, 1; Swt. 22; 17

be-wendan

(v.)
Grammar
be-wendan, p. -wende; pp. -wended, -wend

To turn, turn round or about, convertvertere, convertere

Entry preview:

To turn, turn round or about, convert; vertere, convertere Bewend to ðære menigu conversus ad turbam, Mk. Bos. 5, 30. Se Hǽlend bewende hyne the Saviour turned himself about, Mt. Bos. 9, 22: Mk. Bos. 8, 33. Æt sumum cyrre bewend aliquando conversus,

Wixan

(n.)
Grammar
Wixan, pl.

The name of some people

Entry preview:

The name of some people in some district in England Eást-Wixna is þryú hund hýda, West-Wixna syx hund hýda, Cod. Dip. B. i. 414, 19. Similar entries Cf. on wixena bróc, Cod. Dip. Kmbl. iii. 78, 1

burh-weall

(n.)
Grammar
burh-weall, burg-weall, -weal, es; m.
Entry preview:

A city-wall; urbis vallum, mœnia Burhweall mœnia, Ælfc. Gl. 55; Som. 66, 116; Wrt. Voc. 36, 36. Léton ðone hálgan burhwealle néb they left the saint near the city-wall, Andr. Kmbl. 1666; An. 835. Beorhte burhweallas bright city-walls, Cd. 220; Th. 282

Linked entry: burg-weall

ge-hefeldian

(v.)
Grammar
ge-hefeldian, to fix the weft or
Entry preview:

woof Forcorfen is swylce fram wefendum wífe líf mín þá gyt þe ic wæs gehefaldad praecisa est uelut a tenente uita mea dum adhuc ordirer Cant. Ez. 12. Gehefeldad, Ps. Srt. ii. 184, 34; An. Ox. 3731

Linked entry: hefeldian

wecgan

(v.)
Grammar
wecgan, p. wecgdewecgede

To wag (trans.),move, shake

Entry preview:

Ðonne ðú antiphonariam habban wille, ðonne wege ðú ðíne swíþran hand, Techm. ii. 119, 3, 5, 10, and often. Wege ðú medemlíce ðín reáf mid ðínre handa, 119, 19: 120, 3. Tácn ys ðæt mon wecge his hand, 119, 7. Wæcge, 121, 9.

Linked entries: a-wecgan wagian

Dofere

(n.)
Grammar
Dofere, Dofre, an; f. [Hunt. Douere, Doure: Sim. Dun. Kni. Dovere: Houd. Dowere: Brom. Dover: Thorn. Dovore: Wel. dwfr water]
Entry preview:

He to Dofran gewende he went to Dover, 1048; Th. 313, 32, 34, 35, Col. 1; 315, 18, col. 1: 1052; Th. 319, 26, col. 1