grǽdig
Entry preview:
Ðá getímode swá dé þ ðam grǽdigan fisce ðe gesihþ ðæt ǽs and ne gesihþ ðone angel ðe on ðam ǽse sticaþ then it befel as it does to the greedy fish that sees the bait but sees not the hook which sticks in the bait, Homl. Th. i. 216, 10.
Linked entry: grédig
ge-gerwan
To prepare ⬩ make ready ⬩ clothe ⬩ array ⬩ adorn ⬩ furnish
Entry preview:
To prepare, make ready, clothe, array, adorn, furnish Ne hýrde ic cymlícor ceól gegyrwan hilde wǽpnum I never heard of furnishing a comelier vessel with weapons of war, Beo. Th. 76; 13, 38.
ge-mána
Companionship, society, fellowship, familiarity, marriage, intercourse, commerce, conjunction ⬩ communio, societas, consortium, contubernium, commercium, concubitus
Entry preview:
Hréman ne þorfte mǽcan gemánan he needed not to exult in the falchion's intercourse, Chr. 937; Th. 204, 24; Ædelst. 40. Wið ðam ðe ðú mínes gemánan brúce ut fruaris concubitu meo, Gen. 38, 16 : Med. ex Quadr. 5, 11; Lchdm. i. 350, 10
Linked entry: ge-mánna
þanc-weorþ
Entry preview:
Ic eów secgan mæg þoncwyrþe þing, ðæt gé ne ðyrfen leng murnan on móde, Judth. Thw. 23, 33; Jud. 153. Þancwurðe gifa grata (accepta) libamina, Hpt. Gl. 415, 7. Gecwéme (ł) þancwurde gife grata munuscula, 510, 71.
þegnung-mann
Entry preview:
Án woruldcynincg hæfþ fela þegna; hé ne mæg beón wurðful cynincg búton hé hæbbe swylce þéningmen ðe þeáwfæstnysse him gebeódon, Homl. Skt. i. pref., 62. as a technical English term Míne ( Alfred's ) ealdormenn and míne þénigmenn, Chart.
un-besacen
unmolested by litigation ⬩ not made the subject of litigation ⬩ uncontested
Entry preview:
Ðá sealde hé Æþelrige unbesacen land on hand, ðæt hé þanonforð syþþan ðǽron ne sprǽce he gave the land up to Æþelrige uncontested, so that thenceforth he would not lay claim to it, 289, 31.
æþel-boren
Entry preview:
Ne sceal hé þone æþelborenan settan beforan þane þeówborenan non preponatur ingenuus ex servitio convertenti, R. Ben. 12, 12. in a general sense, noble Æthelboren nobilis, Wrt. Voc. i. 85, 60. Eðelboren, Kent. Gl. 1147.
Linked entry: boren
and-git
Entry preview:
Se geleáfa ne bið on geárum, ac bið on glǽwum andgitum, Hml. S. 7, 112. sense, faculty of perception Hé læg cwydeleás búton andgite, Hml. Th. i. 86, 26. Heora módes andgytu hí fordytton, Hml.
Linked entry: on-gitenness
á-sceacan
Entry preview:
Gif ðæs módes forhæfdnes mid ungeðylðe ne ascóke ( excuteret ) ðá sibbe of ðǽm sceáte ðǽre smyltnesse, Past. 311, 15. Wé sceolon ásceacan ðone sleacan slǽp ús fram, Hml. Th. i. 602, 15. His geoc of heora swuran ásceacan, 212, 10: R. Ben. 98, 14.
Linked entries: sceacan on-sceacan
á-geótan
Entry preview:
L. 14, 3. ꝥ wín bið ágotten, 2, 22. ꝥ Þæs eles náht út ágoten beón ne mihte, Gr. D. 160, 2. ¶ figuratively :-- Hí him betwýnon gemǽnelíce him on águton þá swétan lífes word, 170, 3. <b>I a.
byrgen
Entry preview:
Ne fyllað hié nó hús, ac byrgenna (tumulos), Past. 383, 36. burial 'Þú gesettest ealle þíne apostolas tó mínre byrgenne'. . . Heó þǽm apostolum æteówde ealne hire gegyrelan þe heó wolde æt hire byrgenne habban, Bl. H. 143, 29-36.
dígolnes
Entry preview:
Wé habbað ðás race ánfealdlíce gereht; wé willað eác þæt andgit eów geopenian, and ðá dýgelnysse eów ne bedyrnan, Hml. Th. ii. 214, 18. a secret place On dígelnesse latibulo, i. secretorio, An. Ox. 392.
fǽr-lic
sudden ⬩ sudden ⬩ fortuitous
Entry preview:
Mín Drihten, ne lǽt mé nǽfre fǽrlicum deáðe of þissum lífe gewítan, Angl. xii. 499, 5. For his fǽrlican áweggewitennysse, Hml. S. 30, 225. Férlican ógan repentino terrore, Kent.
fóre-stihtod
predestine
Entry preview:
Hé ne forestihte nǽnne tó yfelnysse . . . Hé forestihte ðá gecorenan tó dám écan lífe . . . Hé nolde forestihtan þá árleásan tó his ríce, i. 112, 28-33. Þá þe God forestihte on frymðe þyssere worulde, Hml. A. 45, 514.
for-gifnes
release ⬩ mildness ⬩ lenity ⬩ indulgence ⬩ laxity
Entry preview:
Hié nǽfre forgifenesse æt Gode ne biddaþ, Bl. H. 65, 13.
frécennes
Entry preview:
Þá þe ne mihton ádreógar þæs hungres frǽcnesse (frécen-, v.l.) qui famis periculum ferre non poterant, Gr. D. 197, 25. Frécnysse discrimen, Hpt. Gl. 443, 71
full-fremed
Entry preview:
Ne métte ic nó ðín weorc fullfremed ( plena ) beforan mínum Gode, Past. 445, 21. Fulfremed, 22.
Linked entry: fremed
ge-mǽnelic
Entry preview:
Ne mæg nán man ætberstan þám gemǽnelican deáðe, ðe eallum mannum becymð, Hml. A. 54, 97-106. Gemǽnelicum gafele generali (mortis) debito, An. Ox. 1447. denoting co-operation, association (Ge)mǽnlicere (ge)férrǽdene contuberniali sodalitate, An.
Linked entry: -mǽne-lic
ge-þafung
Entry preview:
Add: ge-þeafung. permission Ne hé nán þing næbbe bútan þæs abbodes sylene and geþafunge ae quicquam liceat habere quod abbas nan dederit out nan permiserit, R. Ben. 57, 5.
ge-timbrung
Entry preview:
Hé cwæð, 'Ne mæg nán man lecgan óþerne grundweall ...,' Hml. Th. ii. 588, 17. Þá stánas bǽron tó þæs húses getimbrunge ( ad aedificationem domus ) ge ealde men ge geonga, Gr. D. 321, 22. Ealle ðás getimbringe hé geendode binnon ðrím geárum, Hml.